Barnevakt

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som har et barn som hun har 50/50. Den uken hun har barnet så trenger hun barnevakt 2-3 kvelder. Hun jobber ekstravakt i en butikk og jobber ca bare kveld. Barnet blir sendt i barnehage tidlig om morgenen, så hentet rundt 14 for så å bli kjørt til meg. Så starter søsteren min på jobb 15 eller 16 og jobber til 20.  Om jeg sier at jeg ikke kan pga skole så begynner hun å kjøre på samvittigheten min, hun drar det så langt at jeg ligger helt knust og ikke har noe valg. En gang hadde min mor influensa og måtte si nei til å passe barnebarnet, da ble søs så sint at mamma ikke fikk møte barnebarnet på to måneder.

Er dette normalt? Hvor mye barnevakt er innafor? Er det sånn at siden min søster har valgt å få barn så skal jeg måtte gi slipp på mye i mitt liv?

Sender henne linker til ledige stillinger når jeg finner det. Fant en der de trengte 10 stk, fulltidsstillinger 08-16, men da måtte barnet i barnehage 07.30 - 16.30 så hun sa ellers takk.  

Jeg vet ikke om det finnes noen fasit på dette, det gjør det mest sannsynlig ikke. Sorry hvis dette ble veldig rotete.

Anonymkode: f18cb...70a

[AnonymBruker]

Høres ut som din søster vet å manipulere både deg og din mor. Kanskje far burde ha barnet mer, om ikke mor kan prioritere dagjobb. 

Anonymkode: a9445...222

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som din søster vet å manipulere både deg og din mor. Kanskje far burde ha barnet mer, om ikke mor kan prioritere dagjobb. 

Anonymkode: a9445...222

Min mor er nå dø, så nå er det jeg som får absolutt alt. Det var slitsomt før mamma døde, men enda mer slitsomt nå. Jeg foreslo rett i stad faktisk, at far burde ha barnet mer. Hun spurte meg om jeg kunne passe barnet på bursdagen til barnet, for hun ble spurt om å jobbe. Så da foreslo jeg at kanskje far vil ha barnet den helgen, for han vil nok feire barnet sitt. Men da kjørte hun på med at det ikke går og at han er umulig. Men kanskje jeg burde prøve nå frem med den ideen igjen. Takk for svar.

Anonymkode: f18cb...70a

[Biloba]

Din søster er helt urimelig. Du har ingen plikt til å være barnevakt. Det er heller ikke gunstig at barnet ikke får sett moren sin 2-3 dager i uken fordi h*n først er i barnehagen og så hos barnevakt. Dagtidsjobbing, evt redusert stilling må være mye bedre for barnet. Uansett har hun ingen rett til å tyrannisere resten av familien for å få kabalen sin til å gå opp.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en søster som har et barn som hun har 50/50. Den uken hun har barnet så trenger hun barnevakt 2-3 kvelder. Hun jobber ekstravakt i en butikk og jobber ca bare kveld. Barnet blir sendt i barnehage tidlig om morgenen, så hentet rundt 14 for så å bli kjørt til meg. Så starter søsteren min på jobb 15 eller 16 og jobber til 20.  Om jeg sier at jeg ikke kan pga skole så begynner hun å kjøre på samvittigheten min, hun drar det så langt at jeg ligger helt knust og ikke har noe valg. En gang hadde min mor influensa og måtte si nei til å passe barnebarnet, da ble søs så sint at mamma ikke fikk møte barnebarnet på to måneder.

Er dette normalt? Hvor mye barnevakt er innafor? Er det sånn at siden min søster har valgt å få barn så skal jeg måtte gi slipp på mye i mitt liv?

Sender henne linker til ledige stillinger når jeg finner det. Fant en der de trengte 10 stk, fulltidsstillinger 08-16, men da måtte barnet i barnehage 07.30 - 16.30 så hun sa ellers takk.  

Jeg vet ikke om det finnes noen fasit på dette, det gjør det mest sannsynlig ikke. Sorry hvis dette ble veldig rotete.

Anonymkode: f18cb...70a

Om hun ikke ville jobbe dagtid som andre så får vel faren han barnet på heltid, og hun ha barnet annenhver helg. Du skal da ikke ha dårlig samvittighet fordi du sier nei.

Blir hun sur, så får hun bare bli det da. Da har hun vel ingen andre å spørre?

Anonymkode: 30383...77c

[AnonymBruker]

Du må jo bare si nei, da. Ja, søsteren din er helt urimelig, men du lar henne jo kjøre over deg også. Få deg litt bein i naso, og si nei. 

Anonymkode: 38732...6c5

[duplexx]

Hvis far allerede har 50/50 så er han i alle fall skikket som far. Søsteren din har åpenbart ikke all kapasitet for tiden, en løsning for henne og barnet ville kanskje vært at hun faktisk hadde 40/60 eller 30/70 (hvor altså far har hovedomsorg).

Jeg forstår at dette er en lei situasjon, men du må sette ned benet - både for deg og barnet. Noen et gleder barnevakt ukentlig, andre ikke. Det er urimelig av henne å forvente, det er ikke din jobb. Hun må endre sitt liv og sine rutiner for barnets skyld, det er ikke du skal måtte gjøre dette. Barnet har en far, dette må faktisk søsteren sin ordne selv. Om du ikke klarer pga. dårlig samvittighet e.l. anbefaler jeg deg å snakke med noen rett og slett, så du kan føle deg sikker på det. For det er virkelig ikke ditt ansvar. Du har lov å si nei. 

Endret 14. februar 2018 av duplexx

[AnonymBruker]

TS her. 

Det er kun meg hun har å spørre. Jeg er livredd for at hun skal nekte meg i å se han i det hele tatt,slik hun gjorde med mamma. Mamma var helt knust den perioden. Før mamma døde så sa jeg til mamma at jeg har lyst til å kutte ut kontakten med søs, fordi hu sliter meg ut og jeg blir så provosert og lei. Tenkte at da kan jeg ha kontakt med faren til barnet og møte barnet når det er han sin uke. 

Jeg vet jeg burde bare sette ned foten, det er bare utrolig vanskelig for meg. Det gjør så innmari vondt i hele meg når hun begynner med den manipuleringen sin. Den dagen mamma døde så var det jeg som fant henne. Etter noen timer med samtale med politi og ambulansepersonell så kjørte de meg til søs slik at jeg kunne fortelle henne det. Det hun gjorde etter jeg sa det var å gå på badet for å ringe rundt til alle vennene sine å fortelle det, mens jeg hadde opplevd mitt verste mareritt og mistet det jeg levde for. Etterpå kom hun ut og spurte om jeg kunne passe barnet torsdagen etter, siden mamma egentlig skulle. Så jeg føler det ikke finnes grenser. 

Er vel EN gang hun har tatt nei for et nei, hun drev med manipulering i 20 min "bare" da jeg ikke kunne passe barnet en dag for jeg skulle ha eksamen (studerer ved universitetet i Oslo). 

Unnskyld for at jeg tømte meg endel der. Men hvem er det jeg kan snakke med, om jeg ikke får til å få søs til å se at far burde få ha barnet mer, siden hun selv ikke har tid. 

Anonymkode: f18cb...70a

[duplexx]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Det er kun meg hun har å spørre. Jeg er livredd for at hun skal nekte meg i å se han i det hele tatt,slik hun gjorde med mamma. Mamma var helt knust den perioden. Før mamma døde så sa jeg til mamma at jeg har lyst til å kutte ut kontakten med søs, fordi hu sliter meg ut og jeg blir så provosert og lei. Tenkte at da kan jeg ha kontakt med faren til barnet og møte barnet når det er han sin uke. 

Jeg vet jeg burde bare sette ned foten, det er bare utrolig vanskelig for meg. Det gjør så innmari vondt i hele meg når hun begynner med den manipuleringen sin. Den dagen mamma døde så var det jeg som fant henne. Etter noen timer med samtale med politi og ambulansepersonell så kjørte de meg til søs slik at jeg kunne fortelle henne det. Det hun gjorde etter jeg sa det var å gå på badet for å ringe rundt til alle vennene sine å fortelle det, mens jeg hadde opplevd mitt verste mareritt og mistet det jeg levde for. Etterpå kom hun ut og spurte om jeg kunne passe barnet torsdagen etter, siden mamma egentlig skulle. Så jeg føler det ikke finnes grenser. 

Er vel EN gang hun har tatt nei for et nei, hun drev med manipulering i 20 min "bare" da jeg ikke kunne passe barnet en dag for jeg skulle ha eksamen (studerer ved universitetet i Oslo). 

Unnskyld for at jeg tømte meg endel der. Men hvem er det jeg kan snakke med, om jeg ikke får til å få søs til å se at far burde få ha barnet mer, siden hun selv ikke har tid. 

Anonymkode: f18cb...70a

Du kan ikke få henne til å sende barnet mer til far, men du kan finne noen å snakke med, eller støtte deg på, så du ikke slites sånn med denne situasjonen. Det er åpenbart vanskelig fo deg å sette ned benet, og det er forståelig. Men du trenger nok å styrke noen sider i deg selv for å vite hvordan du kan sette ned benet. At hun bruker barnet mot deg er bare kjempestygt og supermanipulerende. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, duplexx skrev:

Du kan ikke få henne til å sende barnet mer til far, men du kan finne noen å snakke med, eller støtte deg på, så du ikke slites sånn med denne situasjonen. Det er åpenbart vanskelig fo deg å sette ned benet, og det er forståelig. Men du trenger nok å styrke noen sider i deg selv for å vite hvordan du kan sette ned benet. At hun bruker barnet mot deg er bare kjempestygt og supermanipulerende. 

Jeg har ingen å snakke med om sånt, er bare oss igjen i familien. Men kanskje jeg kan forhøre meg med legen min. Tusen takk for svar. Jeg har nesten blitt usikker på om det er greit eller ikke, hvordan hun holder på. Skal jobbe med meg selv, bli sterkere, slik at jeg kan sette ned foten. 

Anonymkode: f18cb...70a

[Gjest NotNaomi]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Det er kun meg hun har å spørre. Jeg er livredd for at hun skal nekte meg i å se han i det hele tatt,slik hun gjorde med mamma. Mamma var helt knust den perioden. Før mamma døde så sa jeg til mamma at jeg har lyst til å kutte ut kontakten med søs, fordi hu sliter meg ut og jeg blir så provosert og lei. Tenkte at da kan jeg ha kontakt med faren til barnet og møte barnet når det er han sin uke. 

Jeg vet jeg burde bare sette ned foten, det er bare utrolig vanskelig for meg. Det gjør så innmari vondt i hele meg når hun begynner med den manipuleringen sin. Den dagen mamma døde så var det jeg som fant henne. Etter noen timer med samtale med politi og ambulansepersonell så kjørte de meg til søs slik at jeg kunne fortelle henne det. Det hun gjorde etter jeg sa det var å gå på badet for å ringe rundt til alle vennene sine å fortelle det, mens jeg hadde opplevd mitt verste mareritt og mistet det jeg levde for. Etterpå kom hun ut og spurte om jeg kunne passe barnet torsdagen etter, siden mamma egentlig skulle. Så jeg føler det ikke finnes grenser. 

Er vel EN gang hun har tatt nei for et nei, hun drev med manipulering i 20 min "bare" da jeg ikke kunne passe barnet en dag for jeg skulle ha eksamen (studerer ved universitetet i Oslo). 

Unnskyld for at jeg tømte meg endel der. Men hvem er det jeg kan snakke med, om jeg ikke får til å få søs til å se at far burde få ha barnet mer, siden hun selv ikke har tid. 

Anonymkode: f18cb...70a

Hvis du ikke setter deg i respekt nå,så blir det vanskeligere og vanskeligere.Du må bare si nei og beklage,men du kan/orker,eller vil ikke! Søsteren din er langt forbi egoistisk,og du må stå opp for deg selv.Du kan bare tenke sånn at du også gjør det for hennes skyld om det blir lettere.Hun må nemlig lære seg at hun ikke kan ture frem som hun vil.Du har ingenting å være redd for ved å si fra.Hvis hun prøver å manipulere,så lar du være å ta telefonen.Bare vær rolig når du svarer at du ikke har mulighet,og ikke gå inn i en krangel med henne.Du klarer det fint om du bare innser at du har all rett til å si nei! For det har du selvfølgelig.

Hvis hun nekter deg å se barnet,så gjør du som du er inne på;ta kontakt med pappaen og treff tanteungen der :-)

Du kommer til å slite og angre hvis du ikke tar mot til deg Ts! Lykke til.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. 

Det er kun meg hun har å spørre. Jeg er livredd for at hun skal nekte meg i å se han i det hele tatt,slik hun gjorde med mamma. Mamma var helt knust den perioden. Før mamma døde så sa jeg til mamma at jeg har lyst til å kutte ut kontakten med søs, fordi hu sliter meg ut og jeg blir så provosert og lei. Tenkte at da kan jeg ha kontakt med faren til barnet og møte barnet når det er han sin uke. 

Jeg vet jeg burde bare sette ned foten, det er bare utrolig vanskelig for meg. Det gjør så innmari vondt i hele meg når hun begynner med den manipuleringen sin. Den dagen mamma døde så var det jeg som fant henne. Etter noen timer med samtale med politi og ambulansepersonell så kjørte de meg til søs slik at jeg kunne fortelle henne det. Det hun gjorde etter jeg sa det var å gå på badet for å ringe rundt til alle vennene sine å fortelle det, mens jeg hadde opplevd mitt verste mareritt og mistet det jeg levde for. Etterpå kom hun ut og spurte om jeg kunne passe barnet torsdagen etter, siden mamma egentlig skulle. Så jeg føler det ikke finnes grenser. 

Er vel EN gang hun har tatt nei for et nei, hun drev med manipulering i 20 min "bare" da jeg ikke kunne passe barnet en dag for jeg skulle ha eksamen (studerer ved universitetet i Oslo). 

Unnskyld for at jeg tømte meg endel der. Men hvem er det jeg kan snakke med, om jeg ikke får til å få søs til å se at far burde få ha barnet mer, siden hun selv ikke har tid. 

Anonymkode: f18cb...70a

Hun høres jo ekstremt lite oppegående ut. Sikker på at hun er skikket som omsorgsperson for barnet?

Anonymkode: 0d4f4...319

[duplexx]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen å snakke med om sånt, er bare oss igjen i familien. Men kanskje jeg kan forhøre meg med legen min. Tusen takk for svar. Jeg har nesten blitt usikker på om det er greit eller ikke, hvordan hun holder på. Skal jobbe med meg selv, bli sterkere, slik at jeg kan sette ned foten. 

Anonymkode: f18cb...70a

Du kan oppsøke en coach, terapeut eller hva som helst. Jeg tenker hva som helst for å styrke dine egne avgjørelser og stole mer på deg selv! 🌸 blir tryggere i valgene dine. For du har absolutt lov å si nei til søsteren din, hun utnytter på det sterkeste at du ikke klarer å si nei. 

[AnonymBruker]

Herlighet, jeg må si tusen takk for svar. Utrolig godt å se at jeg ikke er helt på bærtur. Tusen takk for råd og tips. Jeg skal ta de til meg og jeg skal høre på dere. Jeg setter utrolig stor pris på det. Skal sette i gang søket etter noen å prate med nå med en gang, slik at jeg ikke utsetter dette og bare ender opp med ingen endring i det hele tatt. Og takk for at dere tok dere tiden til å både lese alt jeg skrev, og å svare. 

Anonymkode: f18cb...70a