Hva syns du er viktigst å gjøre når 8-åringen blir storebror

[Polly Ester]

I april kommer vesla - ei etterlengtet og veldig ventet barn.

Sambo og jeg har tre gutter tilsammen, de er 16, 13 og 8 1/2 år gamle.

De to eldste er vi ikke redd for sjalusi eller noe i det hele tatt. Men, så var det yngstemann, da...

Jeg er forberedt på sjalusi - maler kanskje fanden på veggen og krisemaksimerer litt, men jeg ser for meg at han kommer til å bli uvanlig klengete og bli liten unge igjen som skal ha hjelp til alt og bli masete og slikt.

Men, hva mener dere andre her er det viktigste i forhold til 8-åringen? Han forstår jo ganske mye, samtidig som man ikke alltid vil forstå når man føler sjalusiens grønne monster krype inn under huden...

[Thomasine]

Hmm... barn er forskjellige, da...

Da vår dengang 5,5-åring ble storerbror var det så etterlengtet at han den dag i dag ( snart 2 år etter) nesten spiser opp lillebror. Vi har ikke vært plaget av sjalusi i det hele tatt! :)

Men de vanligste rådene er vel å la storebror få være med på alt han ønsker - få han med - ikke utesteng ham!

Han skjønner mere av det hele, lille tulla som kommer skjønner ikke mye i starten - gi 8-åringen ( og de andre!!) oppmerksomhet!

Viktig at du tar deg litt ene-tid med 8-åringen også. En liten lesestund e.l når andre tar seg av tulla...??!!

Lykke til!

[Elle Melle]

Unngå alt sånn tull som begynner med "du som er så stor..." og slutter med et eller annet som er negativt for ham.

Jeg har vært den på 10 år som plutselig skulle være stor, ikke få gave/oppmerksomhet, ikke lenger være minstemann som var den mest interessante, ikke den som lenger ble strikket til osv.

Det var ikke så gøy egentlig, for man trenger oppmerksomhet selv om man er "stor".

Siden dette er et søsken, er det sikkert ikke dumt med alenetid, slik at han vet han får babyfri av og til han også.

[Polly Ester]

Takk for svar begge to.

Dette er ting vi har tenkt ut også... jeg kommer jo til å gå hjemme med babyen på dagen, og når han kommer fra skolen er det lekser.

På ettermiddagen kommer pappa'n til å være endel sammen med babyen, og da kan jeg være sammen med storebror...

Og storebror-gave er selvsagt - det var jeg veldig nøye på sist også (da 16-åringen skulle få lillebroren sin - da fikk han sykkel av meg, og resten av familien skjønte også at han fortjente gave for å bli storebror)

Men, jeg skal nok få bite meg i tunga både en og to og femten ganger for ikke å si: "Du som er så stor..."! Er veldig klar over at den setningen ikke er noe hyggelig å høre, men den er så lett å si...

[Gjest Anonymous]

Noen har kanskje godt av å høre "du som er så stor".

Kanskje ikke en 8 åring da. Er han en veldig omsorgsfull gutt så tror jeg det er noe som vil appellere til stoltheten hans.

Du kjenner ham jo best selv?

Bråk blir det sikkert uansett så lenge han ikke er minsten lengre.

Bare se på min kjære, han fikk en lillesøster da han var 14, og han er litt sjalu ennå.

Sånn er det bare.

[la Flaca]

Sjalusi er en helt naturlig reaksjon som ikke skal analyseres ihjæl. Litt ekstra oppmerksomhet til 8-åringen og oppfordringer til å delta så mye som mulig i stell av babyen etc. er sikkert alt som skal til for at han skal føle seg inkludert. Ikke ta sorgene på forskudd og fokuser alt for mye på sjalusien (som eventuelt kommer - det er slettes ikke sikkert). Det kan bare gjøre vondt verre!

[Gjest Leola]

Enig med la flaca. Sjalusi kan fint unngås - jeg fikk barn nr. 2 da eldstebarnet var 5 og det gikk helt uten sjalusi av noe slag. Men jeg fokuserte overhodet ikke på det, jeg gjorde aldri noe vesen av noe, jeg lot eldstebarnet hjelpe meg med stell av babyen - bl.a. ved å hente bleier, etc. Jeg brukte masse tid med eldstebarnet - hadde ofte dårlig samvittighet fordi jeg lot babyen klare seg mye selv, han lå mye på gulvet alene, husker jeg.

Men jeg unngikk sjalusi, brødrene var kjempeglad i hverandre fra første dag og har enda til gode å krangle skikkelig - enda "minsten" nå er blitt 13 år. Minsten var også en veldig rolig og harmonisk unge - jeg tror mye av grunnen til det var at han aldri ble dullet mye med, men måtte fra første dag hjemme finne seg i å dele plassen med sin større bror.

Men en ting jeg er helt imot - det er det som blir sagt om "fødselsgave" til eldre søsken. Hvorfor gjør dere det ?

Jeg har sett tilfeller der eldre søsken aldri har tolerert at andre har fått en eneste fødselsdagsgave uten at h*n også får - det blir helt feil i mine øyne.

[Polly Ester]

Men en ting jeg er helt imot - det er det som blir sagt om "fødselsgave" til eldre søsken. Hvorfor gjør dere det ?

Jeg har sett tilfeller der eldre søsken aldri har tolerert at andre har fått en eneste fødselsdagsgave uten at h*n også får - det blir helt feil i mine øyne.

Jeg syns også det blir for dumt at større søsken skal ha gave når mindre søsken har bursdag. Det er jo den ene sin dag, så det er bare naturlig at den ene får gave og ikke den andre.

Men, hvis du sikter til det jeg nevnte om storebrorgave, så er det noe annet. Det er en gave for å bli storebror, på en måte. Det blir så mye gaver til mor og den nyfødte, og det er en måte å gratulere større søsken på at de også har fått en baby... syns det er viktig, jeg.

Men, ikke bursdagsgave til storesøsken når andre har bursdag...