Mine foreldre er skuffet over å ikke bli besteforeldre

[AnonymBruker]

Siden ungdomsskolen har jeg sagt jeg ikke vil ha barn. Mine foreldre har hele tiden tenkt det kom til å gå over etter hvertsom jeg ble eldre. Det har det ikke gjort og jeg har nå bestilt time hos fastlegen for videresending av brennng av egglederene.

 

Foreldrene mine erv veldig skuffet og håper jeg ombetemer meg. Det kommer jeg ikke til å gjøre, selv om jeg skjønner dem. Har forresten en bror så det er ikke slik at de aldri noensinne kan få barnebarn.

 

Men er jeg for egoistik her?

Anonymkode: 11e88...f9c

[AnonymBruker]

Men herlighet, du kan da ikke få barn bare fordi foreldrene dine ønsker seg barnebarn. Så det har ingenting å si om det er egoistisk eller ikke. Jeg forstår at det kan være skuffende for dem, men det er ditt valg og det du skal ta hensyn til

Anonymkode: 55103...f0e

[Gjest NotNaomi]

At de blir skuffet kan en forstå,men det burde de holdt for seg selv.Det er ditt valg,og de skal ikke få deg til å ha dårlig samvittighet fordi de ikke får barnebarn gjennom deg! Du gjør hva du syns er riktig for deg og ingen andre.Syns det er litt dårlig av dem å si sånt.De burde vist deg at de respekterer ditt valg,men de er nok bare veldig tankeløse.

[AnonymBruker]

Jeg hadde reservebesteforeldre når jeg var liten, et litt eldre ektepar uten barnebarn. Mine egne bodde veldig langt unna. Jeg er like glad i disse som i mine ekte om ikke mer. Kanskje det er en løsning for de som ønsker seg barnebarn.  På sikt når skuffelsen legger seg.

Anonymkode: ab043...70c

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er du ikke egoistisk. De har ikke rett på barnebarn, og barn er ikke noe man får for å kunne bli besteforeldre. 

Det er fullt forståelig at de er skuffet og lei seg. Det er ok. Men det betyr ikke at det er din feil, eller noe du skal ta ansvar for. Folk må få lov til å være lei seg, uten at du skal Gjøre Noe Med Det. 

Anonymkode: fba67...27e

[Gjest N-Nøff]

Men hvorfor diskuterer du dette med dem? Hvorfor har dere snakket om barn siden ungdomsskolen? Du vet at de blir lei seg, så ikke si noe om det og la det passere i stillhet. Fokuser på andre ting. 

[AnonymBruker]

Det er forståelig at foreldrene dine er veldig skuffet. Barnebarn gir ofte mye glede og mening med tilværelsen. Er det virkelig nødvendig med sterilisering? Kan du ikke beholde muligheten til å ombestemme deg? Klem 

Anonymkode: c8fc9...b9c

[Ulrikke]

Det er DU som bestemmer om du skal ha barn eller ei, ikke dine foreldre.

Men jeg må jo innrømme at jeg lurer på hvor gammel du er... 

Det er HELT ok å ikke ville ha barn.... Men det er veldig dumt å ta den endelige avgjørelsen for tidlig og angre 10 år senere...

[AnonymBruker]

Du kan ikke få barn bare for å glede foreldrene dine. Noe sier meg at du da vil angre stygt og måtte leve det livet du aldri har ønsket deg. 

Anonymkode: f27b4...342

[AnonymBruker]

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men syns kanskje det alikevel er litt dumt å gjøre noe så permanent. Du kan aldri vite om du kanskje forandrer mening om noen år. Skjønner at du tenker at du er helt sikker, men alikevel.

Anonymkode: 77cbf...e27

[Minlillesky]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Siden ungdomsskolen har jeg sagt jeg ikke vil ha barn. Mine foreldre har hele tiden tenkt det kom til å gå over etter hvertsom jeg ble eldre. Det har det ikke gjort og jeg har nå bestilt time hos fastlegen for videresending av brennng av egglederene.

 

Foreldrene mine erv veldig skuffet og håper jeg ombetemer meg. Det kommer jeg ikke til å gjøre, selv om jeg skjønner dem. Har forresten en bror så det er ikke slik at de aldri noensinne kan få barnebarn.

 

Men er jeg for egoistik her?

Anonymkode: 11e88...f9c

Du vil ikke ha barn, da blir det ikke barn. Skjønner at de ønsker å bli besteforeldre, men det er ikke noe du skal ta hensyn til. Hvis du har bestemt at du ikke ønsker barn, da bringer du ikke barn frem til verden. Så enkelt er det. 

De kan ikke kreve å bli besteforeldre. Klart det er sårt for dem, for de så vel for seg barnebarn etterhvert. Men du vil ikke, så da blir det ikke barn. 

Handler ikke om å være egoistisk eller ikke. Det handler om hva du vil, ikke hva alle andre vil og mene. 

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer med å forstå at dine foreldre blir skuffet. 

Når det er sagt så er dette ditt valg, og du må ta det valget som er riktig for deg. 

Anonymkode: 734db...a97

[AnonymBruker]

Jeg forstår at foreldrene dine synes det er trist, men det er din kropp og ditt valg. Hvor gammel er du?

Anonymkode: 215fe...1d7

[AnonymBruker]

Nei. Ikke egoistisk. Det er du som skal ta deg av barnet/barna. Om det er noe du ikke ønsker så gjør du ikke det. Ditt valg.

Anonymkode: 80be6...59e

[AnonymBruker]

Du skal jo selvsagt gjøre det som er rett for deg. At foreldrene diner er skuffet over valget må de få lov til å være. Men det betyr jo selvsagt ikke at du skal få barn for å tilfredsstille dem. Og det sier jeg uavhengig av at du også har en bror som kan gi dem barnebarn.

Anonymkode: dad26...229

[Gjest GoldenLioness]

Helt greit at de er skuffet. Men hva de føler skal ikke påvirke din avgjørelse. Det du som blir mor og som da har et ansvar resten livet ditt.

At de skal få tilfredsstilt et behov om barnebarn som de ser en gang i blandt og så går bort er ikke ditt ansvar eller noe du kan ta hensyn til.

Endret 13. februar 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne de er skuffet, men det er ditt valg. Må si jeg også lurer på hvor gammel du er. Å brenne egglederne er jo drastisk, men da regner jeg med du er 100% sikker på at det aldri vil forandre seg.

Anonymkode: f1d25...156

[Hactar]

5 timer siden, Neinøff skrev:

Men hvorfor diskuterer du dette med dem? Hvorfor har dere snakket om barn siden ungdomsskolen?

Kan ikke svare for TS, men noen av oss har mødre som begynner å sette frem babybøker og drømme om barnebarn idet døtrene teknisk sett blir fruktbare. Har ikke tall på hvor mange ganger min mor planla alt hun skulle gjøre med mine fremtidige barn mens jeg fortsatt gikk på ungdomsskolen.

Jeg fikk jo helt fnatt og sa at om hun ønsket seg baby, fikk hun lage den selv. Så da ble det gråt og tenners gnissel, da. Var noen slitsomme år der, før det var tid for å flytte hjemmefra...

Jeg fikk for øvrig barn til slutt, men det var omtrent tjue år senere enn det min mor hadde planlagt. 

[Gjest N-Nøff]

56 minutter siden, Hactar skrev:

Kan ikke svare for TS, men noen av oss har mødre som begynner å sette frem babybøker og drømme om barnebarn idet døtrene teknisk sett blir fruktbare. Har ikke tall på hvor mange ganger min mor planla alt hun skulle gjøre med mine fremtidige barn mens jeg fortsatt gikk på ungdomsskolen.

Jeg fikk jo helt fnatt og sa at om hun ønsket seg baby, fikk hun lage den selv. Så da ble det gråt og tenners gnissel, da. Var noen slitsomme år der, før det var tid for å flytte hjemmefra...

Jeg fikk for øvrig barn til slutt, men det var omtrent tjue år senere enn det min mor hadde planlagt. 

I alle dager. Håpet det er høyst unormalt. Jeg sa alltid "skal ikke ha unger, jeg", men mamma og pappas reaksjon var bare at de lo det bort. "Ja, det sa jeg og"

[Arkana]

Jeg skjønner at de synes det er trist. Jeg ville blitt det selv om jeg aldri får barnebarn (men jeg hadde ikke uttrykt det overfor barna eller prøvd å gi dem dårlig samvittighet for det). Men det er ditt liv. Det å få barn er en stor avgjørelse og noe som endrer på hele resten av livet ditt og det er ikke noe man skal gjøre for andres skyld.