Time out/stenge inne

[Gjest Anonymous]

Når en har stue, soverom x 2, kjøkken og bad er det gjerne ikke andre plasser tilgjengelig enn nettopp soverommet til barnet! Hva er galt med å bruke de fassiliteter en har?

Det er tåpelig i mine øyner å diskutere hvorvidt en benytter soverom eller annet sted til time-out eller stenge uteinne. Saken handlet om hvorvidt en benytter seg av dette eller ikke. Min erfaring er at time-out fungerer! Og jeg ville ikke reagert dersom bh benyttet seg av det. Det er da ikke barnemishandling om et barn må tenke seg om i stillhet fordi deres oppførsel er uakseptabel. Hjelpe meg hvordan har verden blitt? Skal alt bli til traumer og barna skal diskutereherse med alle voksne i alt og ett? Kanskje var det bedre i "gamle dager" da barn eide respekt mer enn hva som er tilfelle nå. Eller er dette bare holdninger som gjelder på trykk her inne for det ser "bedre ut" ? Enkelte debattanter her inne virker som om de sitter som advokater i en rettsak og skal overbevise jurien om at deres klient er uskyldig. Mens innerst inne mener de ikke det de sier.

[Gjest Anonymous]

Hva er galt med f.eks. badet? Om time out fører til at barnet sitter på rommet sitt og leker blir det jo ikke en time out, bare en belønning!

[Gjest Anonymous]

Mitt barn leker ikke når det har time-out. Det raser enkelte ganger. Kaster ting i veggen eller døren andre ganger. Legger seg ned i sengen andre ganger. Felles er at barnet kommer ut når det har roet seg og er mottagelig for konstruktiv samtale! Dersom vi skulle benyttet bad som time-out sone - hva skulle vi gjort med våre behov dersom det meldte seg når barnet var der og kanskje satt ekstra lenge på trass.

Selvsagt beror dette jo på barnets alder og modenhet, samt barnets vanlige oppførsel. En kan ikke benytte lik metode for en 3 åring som en 13 åring.

[Gjest Anonymous]

De fleste eksperter som anbefaler time-out anbefaler ett minutt pr. år. altså, et barn på seks år, seks minutter. Man klarer seg uten badet i seks minutter. Tror jeg.

[Gjest Anonymous]

I vårt tilfelle kan barnet vårt holde på i opp i et par timer. Og så lenge holder ikke vi alltid. Barnet er imidlertid ikke 120 år enda.

[Sofia]

Jeg brukte Time-out på sønnen min ved et par anledninger. Det er VIKTIG at barnet føler seg trygg i situasjonen, og jeg løste det ved rett og slett å bruke en av stolene i stua. Her kunne han både se og høre oss, men fikk ikke lov å gå av stolen før etter 5-6 minutter. Vi pratet ikke til han i løpet av denne tiden, men ignorerte hans dårlige oppførsel. Straks han ble rolig og fikk komme ned fra stolen, gav vi han gode klemmer og skrøt av den gode oppførselen hans.

Nå er han 10 år... og eeeelsker å høre om stolen... tenk at man etterhvert faktisk kan le av de tunge situasjonene.... det hadde ikke jeg trodd for 5-6 år siden...

Trøsten får bli at det blir lettere med tiden.....

[Gjest Anonymous]

I vårt tilfelle kan barnet vårt holde på i opp i et par timer. Og så lenge holder ikke vi alltid. Barnet er imidlertid ikke 120 år enda.

Stenger du barnet inne på et rom og lar det rase i et par timer ? :o

Jeg trodde time-out skulle være relativt kortvarig. Dersom det hadde gått noe tid (5-10-20 min avhengig av barnets alder) og barnet fortsatt ikke har roet seg ned ville jeg ha prøvd en annen teknikk; f.eks. åpnet døra til "time-out-rommet" sagt at "nå skal vi ...... det er hyggelig om du kommer og blir med når du har bestemt

deg for å slutte med....".

Etter lang time-out blir raseriepisoden ganske selvforsterkende vil jeg tro? Dessuten får vel barnet lite tiltro til at mamma og pappa vil være med på å hjelpe til med å løse problemene de har

[CeeCee]

Huff! jeg ble låst inne på rommet mitt da jeg var liten.. det var grusomt!!! HJeg stakk ut vinduet, men det fant mamma ut, så hun tok på barnesikringen og den fant jeg aldri ut av... Nå, som voksen har jeg klaustrofobi!!!

jeg har sendt min egen sønn på rommet hvis han har jhylt og skreket for ingenting, med beskjed om at "Det er greit at du er sint og sur og lei, men det skal ikke gå ut over andre. Du kan komme ut når du har roet deg ned." Men jeg har ALDRI låst døren!!!! Jeg er helt imot å STENGE barn inne! (med stenge inne forstår jeg å umuliggjøre at barne kommer seg ut)

Time out tror jeg kan være et godt middel for å få barn til å slutte med negativ oppførsel, som f.eks å bite og slå. Tilslutt lærer de seg at hvis jeg biter må jeg sitte i trappa i tre minutter og kjede meg. Da slutter de å bite og slå. Dette er jo bare for en overgangsperiode, og vil ikke skade barnet. Skal man bruke denne metoden må man være konsekvent.

[Far til 2]

Jeg har bevisst ALDRI kjørt "time out" ved å stenge barnet inne på rommet (i motsetning til barnets andre forelder). Og barna synes å ha svært lite å lære av slike reaksjoner. Når de kommer til meg og "sladrer" er det i hovedsak for å snakke om årsaken til denne form for straff. Ikke at starffen i seg selv var slik at de vil unngå det ved senere anledninger.

Jeg har derfor valgt å løse "time out problemet" ved at barnet må sitte sammen med meg i f.eks. 5 minutter (gjerne ved at vi sammen går inn på et rom og snakker sammen). Straffen blir dermed mer relatert til å lære HVORFOR deres oppførsel ikke kan aksepteres fremfor å sette dem inn på et rom som kansje er fullt av leker, eller som andre sier kan føles som at det å være alene på rommet i seg selv er en straff.

Ulempen med den måten jeg har valgt er at om det skjer mens vi spiser kan maten bli kald.

Om det skjer mens vi har gjester kan det virke litt "ubehaglig" for gjestene.

Men resultatet er upåklagelig. De synes å oppføre seg veldig bra hos meg, noe moren ikke opplever i samme grad. Kansje fordi hun bare sier "det er galt" uten ytterligere forklaring før de sendes inn på rommet sitt.

Metoden har sine svakheter mht omgivelsene, men sin styrke mht resultatet.

[Gjest Anonymous]

I en overfladisk verden hvor vi er opptatt av hva andre mener om oss som foreldre, skriver nok flere her inne hva som på papiret høres fornuftig ut. Lurer på hvor mange som egentlig er slik de later som på sine pidestaller.

[Gjest Anonymous]

I en overfladisk verden hvor vi er opptatt av hva andre mener om oss som foreldre, skriver nok flere her inne hva som på papiret høres fornuftig ut. Lurer på hvor mange som egentlig er slik de later som på sine pidestaller.  

Tror du?!

Hvorfor skrive noe som er usant når en allikevel (de fleste iallefall... ) er anonyme her??!!

Du da, vil ikke fortelle hvilke metoder du benytter deg av hvis du har barn, da?! :-)

Jeg, derimot, mener det er unødvendig av de som ikke har barn å synse noe om metoden. Jeg ville aldri diskutert med en lege hva jeg ville gjort under en operasjon da jeg ikke har erfaringen! Det samme gjelder de som ikke har barn eller bor sammen noen!

[Gjest Anonymous]

Jeg bare vet at enkelte ganger skrives ting for å ikke støte noen/bli upoppulær. Jeg tror at mange her inne har en gang eller tretti mistet beherskelsen og blitt sinna. Sier ikke at de er barnemishandlere, men bare at de er menneskelige. Er det noen som kan få det til å boble over, så er det vel nettopp barna sine. Fordi en bryr seg om dem og ingen andre kan såre en like mye. Kanskje det er lettere å skrive rett ut det en mener som gjest enn med et nick hvor gjerne folk kjenner en igjen? Jeg skriver det jeg mener og tenker som gjest (er ikke ute etter å ta noen, bare diskutere!), så får resten gjøre det de vil.

[Gjest Anonymous]

Jeg har derfor valgt å løse "time out problemet" ved at barnet må sitte sammen med meg i f.eks. 5 minutter (gjerne ved at vi sammen går inn på et rom og snakker sammen). Straffen blir dermed mer relatert til å lære HVORFOR deres oppførsel ikke kan aksepteres fremfor å sette dem inn på et rom som kansje er fullt av leker, eller som andre sier kan føles som at det å være alene på rommet i seg selv er en straff.

Dette er vel snarere det motsatte av time-out? Trodde noe av poenget med time-out var at de ikke skulle få oppmerksomhet når de gjør noe uakseptabelt, dvs at ønsket oppførsel skal belønnes med oppmerksomhet mens uønsket oppførsel skal straffes med at de ikke får oppmerksomhet. I Tv-programmene det refereres til her er jo et vanlg gjennomgangstema at man endrer foreldrenes fokus fra negative til positive ting.

Det virker som du bruker tid på de negative situasjonene også, og da kan det vel ikke kalles time-out? - Men fungerer det er det jo kjempeflott og samme hva man kaller det

[Thomasine]

Jeg tror at mange her inne har en gang eller tretti mistet beherskelsen og blitt sinna.

Ettersom jeg har sett er det ingen her som har sagt at de ikke har mistet beherskelsen innimellom. Som du selv sier er det menneskelig, men når poden/poda ( ) får et utbrudd som er helt hinsides og en selv har beherskelsen i behold (og det har vi foreldre vel forhåpentligvis oftest!! ) da benytter en seg av timeout og det ser ut som om det funker for de som bruker det!

Jeg har nok mang en gang mistet beherskelsen og da må jeg gi meg selv timeout... :oops:

Da går jeg ut av rommet hvor barnet (eller gubben )er og så teller jeg til både 10 og 20...

[Gjest gjest1]

Tror du?!

Hvorfor skrive noe som er usant når en allikevel (de fleste iallefall... ) er anonyme her??!!

Du da, vil ikke fortelle hvilke metoder du benytter deg av hvis du har barn, da?! :-)

Jeg, derimot, mener det er unødvendig av de som ikke har barn å synse noe om metoden. Jeg ville aldri diskutert med en lege hva jeg ville gjort under en operasjon da jeg ikke har erfaringen! Det samme gjelder de som ikke har barn eller bor sammen noen!

okei, så de som ikke har barn skal ikke kunne ha erfaring med dette da.. du er morsom du. Har ikke unger selv, men det betyr ikke at man ikke har peiling. man kan feks jobbe med barn... eller man kan ha tatt seg av andres barn i perioder, ha yngre søsken eller ha familie som har testet ut metodene...

[Thomasine]

okei, så de som ikke har barn skal ikke kunne ha erfaring med dette  da..  du er morsom du. Har ikke unger selv, men det betyr ikke at man ikke har peiling. man kan feks jobbe med barn... eller man kan ha tatt seg av andres barn i perioder, ha yngre søsken eller ha familie som har testet ut metodene...

Takk...

Vel, der ordla jeg meg litt vel generelt... :oops:

Selvfølgelig kan man ha erfainger om man ikke er forelder selv, jeg siktet til de som ikke har det ene eller det andre (hverken barn eller særlig erfaring), og de kjenner jeg til flere av. Besserwissere som alltid vet best - men som egentlig ikke har erfaring. Å lese litteratur om emnet er ikke alltid nok. Barn/ungdom er individuelle og kommer ikke alltid rett ut av boka!

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner faktisk ikke til noen barn som kommer fra noen bok. De uforskammede barna har ikke engang vett til å lese bøker så de vet hvordan de skal oppføre seg. Rett og slett nesevist!

[Thomasine]

Argh.... :-?

Slitsomt når alt en "sier" skal tas opp i verste mening hele tiden. Om du ikke skjønte meningen min så er det dumt, men nå gidder jeg ikke forklare hvert ord/setning lengre...

...mulig dette var ment humoristisk, men da jeg ikke så noen smileys ( som er måten å vise sinnsstemningne på her...) tar jeg det ikke slik.

[Gjest Anonymous]

Uffda. Har vi en litt dårlig dag eller? Om du ikke så humoren i det der så blir det ditt problem.

Ha en ellers fin dag.

[Thomasine]

I lige måde , Gjest, 15.55!