Fireåring som hyler for den minste bagatell

[AnonymBruker]

Datteren vår blir straks fire, og hun har alltid hylt opp og skreket ut hvis hun føler urett, for den minste lille ting. Før trodde vi at dete ville bedre seg så snart hun fikk bedre språk, men nå har hun snakket svært godt i nærmere to år, og hun er fortsatt akkurat like mye drama queen..!

Eksempler på episoder som har satt igang ekstrem hyling bare i dag:

- hun fikk ikke brunost på brødskiva til frokost (dette er helgepålegg hjemme hos oss, og sånn har det ALLTID vært)

- storebror gikk opp på krakken for å pusse tennene før henne i dag tidlig 

- Jeg kom i skade for å begynne å ta på henne lua da vi skulle gå til barnehagen 

- Hun fikk ikke ha med dukken sin i barnehagen (hun har så og si aldri fått ha med leke i barnehagen, bare når de en sjelden gang har «ha med-dag»)

- lokket på matboksen var beklageligvis satt på skjevt

- storebror åpnet døren til barnehagen (hun hadde ikke sagt noe om at hun ville åpne den)

Det var morgenens episoder- og alle disse satt igang ekstrem, indignert hyling og hun er fullstendig utilsnakkelig samme hva slags tilnærming vi forsøker. Hvert utbrudd kan vare fra 5-20 minutter.

Etter barnehagen og frem til legging har vi også hatt en drøss av hyle-episoder (som vi har hver dag).

Eksempler:

- Storebror kom i skade for å tråkke på et teppe hun hadde lagt på stuegulvet (da han gikk forbi)

- Hun kunne ikke få det lilla glasset da vi spiste middag, for det sto i oppvaskmaskinen 

- Hun sølte mat på genseren og jeg ville vente med å skifte genser til etter at vi hadde spist ferdig

- Det ble ikke bading i dag (barna badet i går, og de etterspurte det ikke før det uansett var for sent)

- Hun kunne ikke få brunost på brødskiva til kveldsmat (samme grunn som over)

Det var vel ettermiddagens episoder, tror jeg. Og sånn har vi det HVER dag (og har hatt det i snart fire år...) Hun er fryktelig sinna og hissig i barnehagen også, men har inntrykk av at det er LITT bedre der enn hva det er hjemme. Gruer oss allerede masse til puberteten med henne, det ser jeg for meg må bli et mareritt...!

Vi har prøvd omtrent «alt», å vise forståelse for følelsene, å kjefte, time out, ignorering og jeg vet ikke hva. Vi er veldig kosekvente, men det hjelper liksom ikke (jf hylingen over nei til brunost- hun kan lett lage et voldsomt bråk ut av noe selv om hun vet at hun aldri har fått «ja» til det.)

De siste dagene har vi imidlertid prøvd å si at hvis hun skal hyle så fælt, får hun heller gå på rommet sitt og hyle til hun er ferdig. Hun går sjelden dit frivillig, men da bærer vi henne dit, og hun blir som oftest der. Og hyler av sine lungers fulle kraft i minst 5-10 minutter. (Hvis vi derimot spør for eksempel «vil du ha godteri?» stopper hylingen umiddelbart, og hun svarer helt rolig og blidt «jaaa!»  )

Hvor ille synes dere det er at vi ber henne hyle ferdig på rommet sitt? Vi blir så utrolig slitne av all skrikingen, så jeg kjenner at iallfall jeg trenger litt avstand fra det når det står på som verst for å greie å bevare roen selv...9

Anonymkode: 77777...8b9

[AnonymBruker]

Gi henne 2 valg. Enten hvitost eller leverpostei. Hyler hun så overse. Ros lillebroren mye. Naboros smitter over på henne. F.eks: Nå satt lilkebror veldig fint å spiste maten sin. Så fint at lilkebror ikke hyler når han spiser maten sin. 

Hun her trenger nok mye. La henne være med å dekke på. Gi henne litt ansvar og ros. Ros og omsorg hjelper godt. Overse hyling og sutring. Si kun en gang at Ja jeg forstår du blir sint, men slik er det bare, mamma og pappa bestemmer. 

Ikke gi Ikke beskjeder men gjøre beskjeder. Gå fint. Sitt rolig. Snakke rolig. Hyle kan vi gjøre ute. Lykke til. 

Anonymkode: 8ad78...897

[NewInTown]

Det høres kanskje rart ut å ta en "alvorsprat" med 4-åringen, men det er mulig. Sett deg ned på kne, på hennes nivå og forklar rolig og kontrollert at den hylingen IKKE tolereres. Neste gang hun hyler får det konsekvenser (finn en konsekvens, noen bruker time-out, andre bruker inndratte leker, finn det som passer for dere). Man skal ikke gi det mer oppmerksomhet enn nødvendig, men det er viktig å si fra til barnet slik at barnet forstår at det ikke er greit. Det må være forferdelig slitsomt for de ansatte og de andre ungene i barnehagen også, om hun holder på på det viset. Men årsaken til at det er "litt" bedre i barnehagen, er vel fordi hun vet at det ikke tolereres der. Hun får ikke viljen sin, og det er mange andre barn å ta hensyn til så hun får ikke den fulle oppmerksomheten hele tiden.

Det verste du kan gjøre er å stoppe hylingen ved å spørre jenta om hun vil ha godteri. Da forsterker du bare den dårlige atferden, og det er langt verre.

[AnonymBruker]

Ikke gi snop hvertfall. Det er jo ris til egen bak. Er ikke enig med time out. Heller time in pauseknapp. Går alt i stå så overse fullstendig den hylinga. Får hun oppmerksomhet på det så vinner jo hun. Hun er jo smart når hun ser hun får viljen sin ved hyling.

Anonymkode: 8ad78...897

[AnonymBruker]

3 minutter siden, NewInTown skrev:

Det høres kanskje rart ut å ta en "alvorsprat" med 4-åringen, men det er mulig. Sett deg ned på kne, på hennes nivå og forklar rolig og kontrollert at den hylingen IKKE tolereres. Neste gang hun hyler får det konsekvenser (finn en konsekvens, noen bruker time-out, andre bruker inndratte leker, finn det som passer for dere). Man skal ikke gi det mer oppmerksomhet enn nødvendig, men det er viktig å si fra til barnet slik at barnet forstår at det ikke er greit. Det må være forferdelig slitsomt for de ansatte og de andre ungene i barnehagen også, om hun holder på på det viset. Men årsaken til at det er "litt" bedre i barnehagen, er vel fordi hun vet at det ikke tolereres der. Hun får ikke viljen sin, og det er mange andre barn å ta hensyn til så hun får ikke den fulle oppmerksomheten hele tiden.

Det verste du kan gjøre er å stoppe hylingen ved å spørre jenta om hun vil ha godteri. Da forsterker du bare den dårlige atferden, og det er langt verre.

Det forstår vi jo selvsagt veldig godt- og dette er overhode ikke noe vi har for vane å gjøre. Vi har bare testet det ut et par ganger under hylingen for å se hvor dypt det stikker (spurt om hun vil ha godteri, se på film e.l)- for å se om hun faktisk er lei seg, eller om det bare er drama. Og det at hun så utrolig lett kan gi slipp på hylingen hvis hun får fokus på noe hun er interessert i, bekrefter jo nettopp at det kun er drama for hennes del, og ikke reelle følelser).

Anonymkode: 77777...8b9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke gi snop hvertfall. Det er jo ris til egen bak. Er ikke enig med time out. Heller time in pauseknapp. Går alt i stå så overse fullstendig den hylinga. Får hun oppmerksomhet på det så vinner jo hun. Hun er jo smart når hun ser hun får viljen sin ved hyling.

Anonymkode: 8ad78...897

Se svaret over, vi gir selvsagt normalt ikke godteri for dette- vi er da ikke helt tapt bak en vogn som foreldre  

Anonymkode: 77777...8b9

[AnonymBruker]

Sånn har vi det også! Brukte samme oppskrift som med storesøsteren, som er rene prakteksemplaret på god oppførsel. Vi fulgte slike ting som: Det å ikke bruke "ikke" men hva en skulle gjøre. Det å gi to eller tre alternativer. Det å forklare rolig i knehøyde. Bare godteri på lørdager. Faste rutiner. Syntes vi var suverene foreldre! Altså med storesøsteren. Skjønte oss ikke helt på andre som hadde så umulige barn (kunne de ikke bare gjøre sånn og sånn...) Vi fulgte boka! Så kom lillesøster... 

Anonymkode: ad088...1be

[AnonymBruker]

Jeg har også en sta drama queen på nesten fire år. 

Jeg har oppdaget at dramaet ofte er i forbindelse med, eller i nærheten av, aktivitetsskifte. 

Ting som å kle på, avslutte lek, rydde opp, starte et bad, avslutte et bad, komme seg i senga (det går bra når vi kommer oss på plass) slå av lyset (det går bra når hun legger seg til rette) osv. Overganger eller det at vi nærmer oss kjente overganger.. Herregud. Da eksploderer hun utrolig lett. 

Vi har klart å roe det litt ned ved å forberede mye mer overgangene. Nå er vi straks ferdige med badet. Du må leke ferdig, vi skal tørke om noen minutter. Nå skal vi straks tørke. Nå trekker vi ut proppen og dusjer såpen av. 

Nå skal vi spise opp skiva også rydde av bordet. Nå skal vi straks rydde av bordet. Mens vi rydder av bordet så prater jeg om at vi snart skal ta på jakke. I dag må vi ha varme sko og skjerf fordi det snør. Nå går vi til døra og finner de varme skoene. 

Et himla mas. Det har redusert hyl og drama med...kanskje halvparten. 

Anonymkode: b171e...ff4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn har vi det også! Brukte samme oppskrift som med storesøsteren, som er rene prakteksemplaret på god oppførsel. Vi fulgte slike ting som: Det å ikke bruke "ikke" men hva en skulle gjøre. Det å gi to eller tre alternativer. Det å forklare rolig i knehøyde. Bare godteri på lørdager. Faste rutiner. Syntes vi var suverene foreldre! Altså med storesøsteren. Skjønte oss ikke helt på andre som hadde så umulige barn (kunne de ikke bare gjøre sånn og sånn...) Vi fulgte boka! Så kom lillesøster... 

Anonymkode: ad088...1be

Åh, som å høre om oss  Storebror her er også et prakteksempel når det gjelder god oppførsel- og før lillesøster kom trodde vi at vi var i toppklassen når det gjaldt barneoppdragelse  Så kom lillesøster, ja..! 

vi skryter forøvrig masse av storebror foran lillesøster i håp om at hun skulle få lyst til å oppføre seg på samme måte. (Men sier selvsagt ikke til henne upedagofisle ting som «hvorfor kan ikke du være mer som storebror» hvis noen her skulle tro det! Vi bare skryter av storebrors oppførsel så lillesøster hører det- men det bryr hun seg null og nada om.)

Gi alternativer fungerer heller overhode ikke på lillesøster her i huset. Hun blir om mulig enda sintere hvis jeg sier «du kan få leverpostei eller gulost»- for det var jo brunost hun ville ha.

Blir litt glad av å høre at andre også har sånne barn, da, så er det ikke BARE vår, liksom  

TS

Anonymkode: 77777...8b9

[AnonymBruker]

Vi har også en sånn fireåring. Prøver å komme i forkjøpet og forberede og sånn  men jammen blir det noen kriser i løpet av en dag.

Anonymkode: 4f57b...5e7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også en sta drama queen på nesten fire år. 

Jeg har oppdaget at dramaet ofte er i forbindelse med, eller i nærheten av, aktivitetsskifte. 

Anonymkode: b171e...ff4

Jeg er veldig enig i at forberedelser kan avhjelpe en hel del konflikter med barn, ja! Det har vi nærmest som ryggmargsrefleks, siden vi også har et eldre barn, så vi er veldig vant til at alt må forberedes for å ikke ende i «katastrofe»  (Sønnen min er, som nevnt over her, veldig mye roligere og enklere enn lillesøster, men han kan også bli veldig sinna hvis han ikke blir godt forberedt før en «endring» skal skje).

Men datteren vår eksploderer også over en hel drøss av ting som ikke har noe som helst med aktivitetsskifte å gjøre- det virker nesten som hun synes det er «gøy» å bli så ekstremt, eitrende sinna

Anonymkode: 77777...8b9

[AnonymBruker]

Ikke oppnår hun noe med alle disse utbruddene heller, vi lar henne så og si aldri få viljen sin hvis det er noe hun har forsøkt å hyle seg til. Men det hjelper tydeligvis ikke, hun bare fortsetter hyleutbruddene uansett...

Jeg har prøvd å «snakke fornuft» med henne, som i at jeg sier «hvis det er noe du vil si meg eller noe du vil jeg skal gjøre, må du slutte å hyle, og heller si det med normal stemme». Men det når jo absolutt ikke inn når hun uansett er midt inne i et voldsomt hyleutbrudd. Og hun er fortsatt for liten til at det gir noen mening å snakke med henne om dette mens hun er rolig og blid. (Hun kan være enig i at det er lurere å snakke rolig sammen enn å hyle- men hun greier ikke ta kontroll over situasjonen når utbruddet først er oppstått).

Ts

Anonymkode: 77777...8b9

[Vera Vinge]

Hehe, jeg har også en 4-åring som er i det lunet for tiden. Men han har ikke vært sånn før, da, bare plutselig begynt med det i det siste. Og jeg merker at det er fort gjort å gå på tærne og prøve å forebygge, men de må jo møte motstand også. Samtidig varer det ikke så lenge her, og plutselig er det over. Med eldstemann hendte det vi bar ham et annet sted når han hadde hylt lenge og vel, men med beskjed om at vi var i nærheten (drev ikke med noe time out). Generelt syns jeg det skal være lov å vise følelser, men det er klart det går en grense når man plager alle de andre i familien, og da kan det være de må hyle et annet sted, men med tydelig signal om at voksne er der når de vil ta i mot trøst (samtidig som man fastholder det barnet har protestert mot, og viser at de ikke får viljen sin ved å hyle).

[duplexx]

Lillesøster på tre og et halvt blir først indignert, så lei seg, deretter sur, så sinna og til slutt hyler hun - rett i trynet på meg. Da er det bare å forklare at å hyle gjør du ikke til verken meg eller storesøsteren din, det gjør man et annet sted. Klarer du ikke stoppe bærer jeg deg på rommet for jeg får vondt i ørene av hylingen din.

Sinne er ok, lei seg er ok osv, men å skrike og rope til hverandre, og slå osv gjør vi bare ikke. Om ungen ikke hører så må ungen flyttes. Helt uaktuelt å omgås andre med sånn oppførsel. 

[Trampe]

Vi har en toåring med akkurat samme sinnet. Også en lillebror som kom med en helt annen oppskrift enn storebror og storesøster  Det hjelper litt å fokusere på overganger og være i forkjøpet, men det blir ofte en episode eller ti i løpet av dagen likevel. Kjempefestlig å bære en hylende unge ut av barnehagen hver dag, som om han ikke vil hjem til det grusomme hjemmet, liksom...  

Når han begynner hylingen hjemme bæres han på rommet. Det har hjulpet en del. Nå leker vi mye på rommet også, så det er ikke bare brukt som timeoutplass, men i vårt hus er det det beste stedet. Han er for liten til å sitte i trappa, f.eks, badet og gangene er flislagt og hardt for en som kaster seg rundt i hysterisk drama. Han roer seg fort på rommet, og vi kan da snakke om det som skjedde. Sakte, men sikkert blir det bedre. 

[Gravity]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Datteren vår blir straks fire, og hun har alltid hylt opp og skreket ut hvis hun føler urett, for den minste lille ting. Før trodde vi at dete ville bedre seg så snart hun fikk bedre språk, men nå har hun snakket svært godt i nærmere to år, og hun er fortsatt akkurat like mye drama queen..!

Eksempler på episoder som har satt igang ekstrem hyling bare i dag:

- hun fikk ikke brunost på brødskiva til frokost (dette er helgepålegg hjemme hos oss, og sånn har det ALLTID vært)

- storebror gikk opp på krakken for å pusse tennene før henne i dag tidlig 

- Jeg kom i skade for å begynne å ta på henne lua da vi skulle gå til barnehagen 

- Hun fikk ikke ha med dukken sin i barnehagen (hun har så og si aldri fått ha med leke i barnehagen, bare når de en sjelden gang har «ha med-dag»)

- lokket på matboksen var beklageligvis satt på skjevt

- storebror åpnet døren til barnehagen (hun hadde ikke sagt noe om at hun ville åpne den)

Det var morgenens episoder- og alle disse satt igang ekstrem, indignert hyling og hun er fullstendig utilsnakkelig samme hva slags tilnærming vi forsøker. Hvert utbrudd kan vare fra 5-20 minutter.

Etter barnehagen og frem til legging har vi også hatt en drøss av hyle-episoder (som vi har hver dag).

Eksempler:

- Storebror kom i skade for å tråkke på et teppe hun hadde lagt på stuegulvet (da han gikk forbi)

- Hun kunne ikke få det lilla glasset da vi spiste middag, for det sto i oppvaskmaskinen 

- Hun sølte mat på genseren og jeg ville vente med å skifte genser til etter at vi hadde spist ferdig

- Det ble ikke bading i dag (barna badet i går, og de etterspurte det ikke før det uansett var for sent)

- Hun kunne ikke få brunost på brødskiva til kveldsmat (samme grunn som over)

Det var vel ettermiddagens episoder, tror jeg. Og sånn har vi det HVER dag (og har hatt det i snart fire år...) Hun er fryktelig sinna og hissig i barnehagen også, men har inntrykk av at det er LITT bedre der enn hva det er hjemme. Gruer oss allerede masse til puberteten med henne, det ser jeg for meg må bli et mareritt...!

Vi har prøvd omtrent «alt», å vise forståelse for følelsene, å kjefte, time out, ignorering og jeg vet ikke hva. Vi er veldig kosekvente, men det hjelper liksom ikke (jf hylingen over nei til brunost- hun kan lett lage et voldsomt bråk ut av noe selv om hun vet at hun aldri har fått «ja» til det.)

De siste dagene har vi imidlertid prøvd å si at hvis hun skal hyle så fælt, får hun heller gå på rommet sitt og hyle til hun er ferdig. Hun går sjelden dit frivillig, men da bærer vi henne dit, og hun blir som oftest der. Og hyler av sine lungers fulle kraft i minst 5-10 minutter. (Hvis vi derimot spør for eksempel «vil du ha godteri?» stopper hylingen umiddelbart, og hun svarer helt rolig og blidt «jaaa!»  )

Hvor ille synes dere det er at vi ber henne hyle ferdig på rommet sitt? Vi blir så utrolig slitne av all skrikingen, så jeg kjenner at iallfall jeg trenger litt avstand fra det når det står på som verst for å greie å bevare roen selv...9

Anonymkode: 77777...8b9

Jeg vet at det er vanskelig, men mye av trikset er å være i forkant og forebygge. Hun kommer ikke til å hyle sånn når hun er konfirmant - det går over . 

Hun kunne f.eks. fått det lilla glasset. Det går an å si "OK, vent litt jeg må bare vaske det først". Si ja hvis dere kan (men ikke gi etter på faste rutiner, som med brunosten). La henne skifte genser med en gang hvis hun vil det. Det er viktig for henne - og mindre viktig for dere å vente til etterpå?

Vær i forkant i slike situasjoner hvor det typisk kan gå i vranglås. "Vil du lukke opp døra til barnehagen?" "Her er lua di, vil du ta den på selv?" Det er såååå vanskelig å være i forkant, særlig når man er sliten og har det travelt..... men det hjelper på så utrolig mye. Forberede, forebygge, forklare. Er det farlig om hun har med dukken til barnehagen? I bilen eller i vogna (om dere går)? Kan den ligge på hylla eller i en pose på plassen hennes, siden det ikke er ha-med-dag?

Jeg tenker at det kan være gunstig å være litt fleksibel og si ja av og til, selv om man har mest lyst til si nei. Man skal ikke lystre barnas minste vink og man skal ikke bryte faste rutiner, men veldig ofte kan man være litt rund i kantene og bare ordne det barnet skriker over - som å skifte genser med en gang. 

Man kan sikkert tenke at man ikke skal "gi etter" for slik atferd, men man har jo gjerne flere søsken som også skal det litt OK hjemme, og man vil jo overleve selv også.... jeg stemmer for at man av og til må kjøre minste motstands vei, og så går det jo som regel bra til slutt . 

[Sushi]

Vi har alltid tatt barna ut av rommet og til et kjedelig sted ved slike episoder. En av oss setter oss sammen med barnet og snakker om det som skjedde når utbruddet er over. Lillebror i huset har/hadde en tendens til å kaste eller prøve å ødelegge ting i tillegg til å hyle. Da tar vi ham på fanget og holder ham fast til han sitter rolig (gir alltid beskjed om at vi slipper armene hans hvis han sitter stille i fanget).

Synes det har funka greit. Det er fryktelig kjedelig å hyle på gulvet på foreldrenes soverom, eller sitte på fanget i trappa.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i vår 4 åring!! Jeg fikk et råd av helsesøster som fungerer godt på mitt barn i noen situasjoner . Hun sa at det er vondt for barn å tape ansikt også, og at når de har bestemt seg for noe så kan det løse mye å hjelpe de å finne en vei ut uten at de taper ansikt. Eksempel- barnet ville ha kjeks før middag. I stedetfor å si blankt nei og vere superkonsekvent avtalte vi at "vi spiser jo ikke kjeks før middag men se her, om du vil kan vi finne en liten skål som du kan putte kjeksen i også kan du få velge et lurt sted også sparer vi den til etter middag/lørdag "  jeg synes iallefall sånne tilnærmelser fungerer godt hos oss- budskapet blir videreformidlet men i en form som ikke bare er et hardt "nei".  Ellers så tenker jeg at barnet mitt er et lite selvstendig individ som trenger å få bestemme endel selv og vinne endel kamper hun også. Klær  foreksempel- hun kan gå i nesten hva hun vil så lenge det er ull innerst (nå). Men å droppe ulltrøya og stilongsen det kan hun jo ikke velge. Den rosa koppen kan jeg strekke meg til å vaske om det er viktig for henne. Men jeg ser jo av eksemplene du skriver at dette ikke er overførbart til mange av situasjoenene (sint fordi noen tråkket åå teppet, gikk på krakken osv) men kanskje det kan hjelpe en og annen grensesettingssituasjon..?  Her kan det også bli et himla rabalder om der ble feil glass, noen gikk før den andre, du spiste maten før meg osv osv. Det eneste jeg tenker da som hjelper er at de er 4 år, det går over. Kanskje allerede i morgen... #

Anonymkode: 49cb9...7a4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen i vår 4 åring!! Jeg fikk et råd av helsesøster som fungerer godt på mitt barn i noen situasjoner . Hun sa at det er vondt for barn å tape ansikt også, og at når de har bestemt seg for noe så kan det løse mye å hjelpe de å finne en vei ut uten at de taper ansikt. Eksempel- barnet ville ha kjeks før middag. I stedetfor å si blankt nei og vere superkonsekvent avtalte vi at "vi spiser jo ikke kjeks før middag men se her, om du vil kan vi finne en liten skål som du kan putte kjeksen i også kan du få velge et lurt sted også sparer vi den til etter middag/lørdag "  jeg synes iallefall sånne tilnærmelser fungerer godt hos oss- budskapet blir videreformidlet men i en form som ikke bare er et hardt "nei".  Ellers så tenker jeg at barnet mitt er et lite selvstendig individ som trenger å få bestemme endel selv og vinne endel kamper hun også. Klær  foreksempel- hun kan gå i nesten hva hun vil så lenge det er ull innerst (nå). Men å droppe ulltrøya og stilongsen det kan hun jo ikke velge. Den rosa koppen kan jeg strekke meg til å vaske om det er viktig for henne. Men jeg ser jo av eksemplene du skriver at dette ikke er overførbart til mange av situasjoenene (sint fordi noen tråkket åå teppet, gikk på krakken osv) men kanskje det kan hjelpe en og annen grensesettingssituasjon..?  Her kan det også bli et himla rabalder om der ble feil glass, noen gikk før den andre, du spiste maten før meg osv osv. Det eneste jeg tenker da som hjelper er at de er 4 år, det går over. Kanskje allerede i morgen... #

Anonymkode: 49cb9...7a4

Takk for flere tips!

Vi prøver også så langt det lar seg gjøre å la henne velge ting selv, altså. Både velge klær, tilrettelegge for at hun kan kle på seg hvis hun vil det, sørge for at hun unngår å tape ansikt osv (vi har diskutert saken med både flere ulike helsesøstre og flere ped. ledere i løpet av årene, og har derfor både fått og prøvd ut veldig mange tips allerede  ).

Men ift for eksempel den lilla koppen som sto i oppvaskmaskinen (og maskinen var igang med vaskeprogrammet sitt) så synes jeg ikke det skal være greit uten videre at vi voksne står så utrolig på pinne at vi avslutter oppvaskmaskinen, tar ut koppen og vasker den opp separat til henne- mens vi egentlig har satt oss for å spise middag. Både fordi jeg mener dette er i overkant tilrettelegging, og sying av puter under armene på barnet- og fordi storebror her i huset er under to år eldre- og fort kan bli sur (og kreve det samme) hvis han ser at lillesøster stadig får «spesialbehandling». Han er ikke gammel nok til å forstå at hun må få det fordi det er «nødvendig» for henne. Og hvis vi skal begynne å tilrettelegge så voldsomt for TO barn hver eneste dag, skjønner jeg nesten ikke hvordan jeg skal greie å være i full jobb ved siden av..!

Nå i dag tidlig hadde hun et voldsomt sinneutbrudd over at hun ikke kunne få mer smør på havregrøten sin. Hun hadde allerede fått en stor klump (som hun spiste opp nesten umiddelbart- og før den rakk og smelte). Hun ba om mer, og jeg svarte da at hun kunne få en liten bit til, men at mer enn det var ikke bra for kroppen. Hun slukte i seg den også på ett sekund, og ba om mer igjen. Når jeg da sa at nå fikk hun ikke mer, ble hun ekstremt sinna, og helvete var løs på kjøkkenet. Men nå bar jeg henne rolig inn på rommet sitt og ba henne sitte der til hun hadde hylt ferdig (etter flere ganger å ha bedt henne om å slutte å hyle og heller snakke rolig inne på kjøkkenet). Og da ga hun seg faktisk med hylingen etter maks et minutt på rommet sitt. 

Når hun hadde roet seg, gikk jeg inn til henne, og spurte om hun ville komme på kjøkkenet og spise opp maten sin. Og da var hun faktisk omtrent helt rolig, og ble med på kjøkkenet for å spise opp frokosten!

Anonymkode: 77777...8b9

[BlendaSensitive]

Har en sånn her også, hun er nå 5,5 år. Men HAR blitt bedre, varer ikke 1 time lengere, kanskje nede i 5-20 minutter. Hun har vært sånn siden hun var baby.

 

Følger tråden for gode råd. 

 

ps. her funker ingen avledning, ikke tv, godteri etc. Alt er NEEEEEEEI! GÅ BOOOOOORT!