Gjest Anonymous Skrevet 11. februar 2005 #1 Skrevet 11. februar 2005 Hvordan tror du du ville reagert? Dersom kjæresten/forloveden/samboeren/mannen/kona di forlot deg helt ut av det blå? Hadde du gått i sjokk? eller ville du hylt og skreket? Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert jeg. Sikkert begynt å hylgrine og trygle og be om at hun ikke skulle gå fra meg. Ingen stolthet her i gården med andre ord!
Basementart Skrevet 11. februar 2005 #2 Skrevet 11. februar 2005 Oi... vanskelig å si hvordan man vil reagere i en sånn situasjon.... Det hadde nok blitt en del tårer for min del også, ja.. Tror jeg hadde blitt utrolig fortvilet og desperat... villig til å gjøre alt for å få ham tilbake Får virkelig håpe at noe sånt ikke skjer med det første, ja!! Jeg er nemlig veldig forelsket :hjerter2:
*Heidi* Skrevet 11. februar 2005 #4 Skrevet 11. februar 2005 Det skjønner jeg ikke hvordan jeg skulle takle.. men jeg klarer ikke å forestille meg at han gjør det, er så sikker på kjærligheten vår, at det er litt vanskelig å forestille seg!
Gjest Anonymous Skrevet 11. februar 2005 #5 Skrevet 11. februar 2005 Veldig vanskelig spørsmål, men hadde nok reagert med tårer og fortvilelse. På den annen side er det lite jeg får gjort om han ikke ønsker et forhold til meg mer. Mener han det er best for han å avslutte, ja da er det det beste for oss begge. Jeg ønsker ikke et forhold til en som ikke vil være sammen med meg, og ser derfor ikke vitsen med å trygle noen om å bli.
Gjest lmari Skrevet 11. februar 2005 #6 Skrevet 11. februar 2005 Sjokk, tror jeg. Det ville kommet så utrolig overraskende på meg, at det er vanskelig å vite hvordan man reagerer. Jeg har egentlig aldri vært i en sånn type situasjon, hvor man får en sånn sjokkbeskjed. Men sikkert gråt og fortvilelse og forvirring....
Gjest Anonymous Skrevet 11. februar 2005 #7 Skrevet 11. februar 2005 Dette skjedde meg i går kveld...
Gjest mo Skrevet 11. februar 2005 #8 Skrevet 11. februar 2005 Hadde nok sjokkert, grått og satt i gang en inntens "hekksejakt" hos meg selv for å finne ut hva galt jeg hadde gjort som fikk han til å gå... Dette er første gangen i mitt 32 årige liv at jeg virkelig elsker en mann og ønsker å gifte meg og dele livet mitt med han... Det har vært andre langvarige forhold (bla. ett på 9 år), men har ikke vært i nærheten av å ha lyst på ekteskap....
Samantha Skrevet 11. februar 2005 #9 Skrevet 11. februar 2005 I give a shit! Viss han hadde slått opp med meg ikveld, så hadde eg pakka snippeska mi, smilt fint og vandra ned til søstra mi, som kan gje meg tak over haudet. Så hadde eg tatt meg ei real ølbløyte imorgon! (Eg kan heller svare en dag eg ikkje er så dritleide av typen min....)
Gjest Anonymous Skrevet 11. februar 2005 #10 Skrevet 11. februar 2005 (Eg kan heller svare en dag eg ikkje er så dritleide av typen min....) God ide
Gjest Hel Skrevet 11. februar 2005 #11 Skrevet 11. februar 2005 Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert jeg. Sikkert begynt å hylgrine og trygle og be om at hun ikke skulle gå fra meg. Ingen stolthet her i gården med andre ord! Skriver under på denne. Hadde ikke taklet det.
Gjest Kaprifol Skrevet 11. februar 2005 #12 Skrevet 11. februar 2005 Jeg hadde antagelig endt opp på akuttmottaket på Gaustad... Etter alt vi har vært gjennom for å få hverandre, hadde jeg ikke taklet at han allikevel hadde gått fra meg. Jeg tror jeg hadde blitt (midlertidig?) sinnssyk. Og hvis jeg mot alle odds hadde kommet meg gjennom det, så hadde det tatt LAAAAANG tid å få hodet over vann igjen.
koldbruna Skrevet 11. februar 2005 #13 Skrevet 11. februar 2005 Det spørsmålet vil jeg ikke tenke på en gang. Hva som skjer viss det skulle skje finner jeg ut da. Koldbruna
Gjest Gjesta Skrevet 11. februar 2005 #14 Skrevet 11. februar 2005 jeg hadde ingen stolthet når jeg ble dumpet på telefonen mens jeg bodde i Oslo..Jeg gråt og ba han om å ombestemme seg , og det gjorde han også...men ..jeg vet ikke om jeg gjør noe sånt igjen , for det ligner ikke meg... har aldri gjort noe sånt før... :oops:
Gjest Anonymous Skrevet 11. februar 2005 #15 Skrevet 11. februar 2005 Har nesten prøvd det. Dvs. jeg ble ikke dumpet men kjæresten ønsket pause i forholdet og sa fra på SMS. Først ble jeg fortvilet og så dro jeg og oppsøkte ham. Skulle det først være slutt eller pause så ville ha beskjed ansikt til ansikt. Det viste seg at det at vi har forskjellig væremåte og reagerer litt for raskt på forskjellige ting hadde gitt ham noe å tenke på som vokste helt ut av proporsjoner. Men etter at vi hadde hatt en oppklarende samtale, ble det ikke noe av den pausen. Så vi er sammen fremdeles.
Gjest Leola Skrevet 12. februar 2005 #16 Skrevet 12. februar 2005 Først fått sjokk - så hadde jeg sikkert bedt om å få låne penger av ham til jeg får lønn neste uke Uff nei, vet ikke ... tar ikke sorgene på forskudd.
Gjest gjest1 Skrevet 12. februar 2005 #17 Skrevet 12. februar 2005 Jeg hadde blitt helt KNUST! Tror jeg hadde begynt og grine og fått superkjærlighetsorg - lagt meg under dyna og nekta å stå opp igjen!!!!
nat26 Skrevet 12. februar 2005 #18 Skrevet 12. februar 2005 Det spørsmålet vil jeg ikke tenke på en gang. Hva som skjer viss det skulle skje finner jeg ut da. Koldbruna Signerer
Lassie Skrevet 12. februar 2005 #19 Skrevet 12. februar 2005 Vil ikke tenke på det engang. Min verden ville rast sammen, enkelt og greit. Orker ikke tenke tanken - det er det verste som kunne skje akkurat nå.
Gjest Rimfrost Skrevet 12. februar 2005 #20 Skrevet 12. februar 2005 Hadde grina og hata både meg selv og han... Men verden hadde nok ikke gått under.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå