Høysensitivt barn -tips?

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt i barnehagealder som er høysensitiv. Dette påvirker hverdagen vår i stor grad. Noen andre med barn som er det og som har tips i hverdagen? 

Anonymkode: 47a67...86c

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor høysensitiv og om han er en introverte sensitiv eller ekstrovert høysensitiv. 

To av mine gutter og samboer er noe høysensitive. Den ene sønnen er en ekstrovert og nesten ekstremt kreativ høysensitiv.. Eneste generelle tipset jeg har er at de må få ha tid og rom til å trekke seg tilbake og at man må passe på at de ikke tar på seg for mye ansvar for andres ve og vel. 

Samboer og yngste sønn er utrolig konsentrert og bra på å få med seg ting, det er akkurat som om de bruker absolutt hele hjernen når de gjør noe og derfor må settes på lading etterpå. De er liksom veldig tilstede i alt de gjør.

For alle disse gjelder regelen at om de ikke får nok ladetid, så blir de skikkelig grinete og guttene blir kranglete, får lett for å gråte og klikker oftere i vinkel. 

Anonymkode: 93601...7a6

[^^Belle^^]

Vår viktigste erfaring med vår høysensitive jente (blir 7 år i år) er at hun må få tid til å hente seg inn, på hennes premisser.

Forberedelse er også alfa og omega. Vi gjør det helt ubevisst nå, men har lært en god del på veien. Bekledning er for eksempel noe av det verste vi har med å gjøre. Hun har vært bestemt på dette området siden hun var 1,5 år! Vi forbereder mye, finner klær sammen dagen før, og yttertøy må snakkes om hele tiden. Som oftest er hun med når jeg handler klær til henne. 

Av og til klarer vi ikke unngå at hun klikker, og da blacker hun helt ut. Det går ikke an å snakke med henne, og da er det bare å la henne rase fra seg for seg selv, før vi etterpå snakker om hva som skjedde og hvorfor.

Vi har også hatt samtaler med skolen om dette, da de ikke visste helt hvordan de skulle håndtere henne i starten. Vi gav dem noen tips, og sammen kom vi fram til en handlingsplan med noen få, konkrete punkter. Det har hjulpet ekstremt godt, og nå fungerer hun som en hvilken som helst elev.  

[AnonymBruker]

Det er viktigere å kjenne sitt barn selv enn å  «diagnosere» med en sekkebetegnelse slik at du kan sammenligne med andre barn.

Det trenger du jo ikke... Du trenger å lære hensyn til EN.

Anonymkode: 919e4...3af

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktigere å kjenne sitt barn selv enn å  «diagnosere» med en sekkebetegnelse slik at du kan sammenligne med andre barn.

Det trenger du jo ikke... Du trenger å lære hensyn til EN.

Anonymkode: 919e4...3af

Høysensitivitet er et personlighetstrekk, det er ingen diagnose...

Anonymkode: df339...4b2

[Gjest NotNaomi]

7 timer siden, ^^Belle^^ skrev:

Vår viktigste erfaring med vår høysensitive jente (blir 7 år i år) er at hun må få tid til å hente seg inn, på hennes premisser.

Forberedelse er også alfa og omega. Vi gjør det helt ubevisst nå, men har lært en god del på veien. Bekledning er for eksempel noe av det verste vi har med å gjøre. Hun har vært bestemt på dette området siden hun var 1,5 år! Vi forbereder mye, finner klær sammen dagen før, og yttertøy må snakkes om hele tiden. Som oftest er hun med når jeg handler klær til henne. 

Av og til klarer vi ikke unngå at hun klikker, og da blacker hun helt ut. Det går ikke an å snakke med henne, og da er det bare å la henne rase fra seg for seg selv, før vi etterpå snakker om hva som skjedde og hvorfor.

Vi har også hatt samtaler med skolen om dette, da de ikke visste helt hvordan de skulle håndtere henne i starten. Vi gav dem noen tips, og sammen kom vi fram til en handlingsplan med noen få, konkrete punkter. Det har hjulpet ekstremt godt, og nå fungerer hun som en hvilken som helst elev.  

Kan du si hva de punktene er?

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 47a67...86c

[AnonymBruker]

Ikke basert på forskning

Professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, Monica Melby-Lervåg, er skeptisk til begrepet høysensitiv, da hun sier det ikke er basert på forskning.

– Personlighet og personlighetstrekk er noe som er forsket på over lang tid. Basert på nitid kunnskapsutvikling har man kommet frem til for eksempel modellen «The Big 5» (en anerkjent personlighetstest, red.anm.). Høysensitivitet er ikke validert eller undersøkt på denne måten, sier hun.

Et av problemene med begrepet «høysensitiv» er ifølge Melby-Lervåg at trekkene er så generelle at alle mennesker kan kjenne seg igjen i det.

– Selvtestene man kan ta for å finne ut om man er høysensitiv er heller ikke basert på forskning. Hvem vil ikke kjenne seg igjen i utsagn som «Forandringer i livet mitt ryster meg.», «Å være veldig sulten skaper en sterk reaksjon i meg, forstyrrer konsentrasjonen min eller humøret mitt» eller «Jeg blir oppkavet når det skjer mye rundt meg.», spør hun.

LES OGSÅ: - Fri barneoppdragelse er latskap!

  PROBLEMATISK: Professor Monica Melby-Lervåg mener barn kan få følelsen av at det er noe galt med dem, dersom de får merkelappen høysensitiv. Foto: Privat

Problematisk å gi barn merkelappen høysensitiv

Melby-Lervåg sier det kan være problematisk at enkelte barn får merkelappen «høysensitiv» og hun synes det er uheldig at det finnes kurs i høysensitivitet rettet mot foreldre.

– Faren ved det er at disse barna får en følelse av at det er noe galt med dem, at de må tilrettelegges for, at de er spesielle, sier hun.

– Sensitivitet er vel en egenskap som varierer hos mennesker, noen er mer sensitive enn andre og i perioder av livet er vi mer sensitive enn i andre perioder. Det er en del av menneskelig variasjon på samme måte som at noen er mer utålmodige enn andre, noen trenger lenger tid og så videre.

– Å fremstille dette, uten at det er forskningsbasert, som noe som trenger spesiell tilrettelegging vil neppe være gunstig for de barna det gjelder.

Anonymkode: a4c1b...254

[Gjest NotNaomi]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke basert på forskning

Professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, Monica Melby-Lervåg, er skeptisk til begrepet høysensitiv, da hun sier det ikke er basert på forskning.

– Personlighet og personlighetstrekk er noe som er forsket på over lang tid. Basert på nitid kunnskapsutvikling har man kommet frem til for eksempel modellen «The Big 5» (en anerkjent personlighetstest, red.anm.). Høysensitivitet er ikke validert eller undersøkt på denne måten, sier hun.

Et av problemene med begrepet «høysensitiv» er ifølge Melby-Lervåg at trekkene er så generelle at alle mennesker kan kjenne seg igjen i det.

– Selvtestene man kan ta for å finne ut om man er høysensitiv er heller ikke basert på forskning. Hvem vil ikke kjenne seg igjen i utsagn som «Forandringer i livet mitt ryster meg.», «Å være veldig sulten skaper en sterk reaksjon i meg, forstyrrer konsentrasjonen min eller humøret mitt» eller «Jeg blir oppkavet når det skjer mye rundt meg.», spør hun.

LES OGSÅ: - Fri barneoppdragelse er latskap!

  PROBLEMATISK: Professor Monica Melby-Lervåg mener barn kan få følelsen av at det er noe galt med dem, dersom de får merkelappen høysensitiv. Foto: Privat

Problematisk å gi barn merkelappen høysensitiv

Melby-Lervåg sier det kan være problematisk at enkelte barn får merkelappen «høysensitiv» og hun synes det er uheldig at det finnes kurs i høysensitivitet rettet mot foreldre.

– Faren ved det er at disse barna får en følelse av at det er noe galt med dem, at de må tilrettelegges for, at de er spesielle, sier hun.

– Sensitivitet er vel en egenskap som varierer hos mennesker, noen er mer sensitive enn andre og i perioder av livet er vi mer sensitive enn i andre perioder. Det er en del av menneskelig variasjon på samme måte som at noen er mer utålmodige enn andre, noen trenger lenger tid og så videre.

– Å fremstille dette, uten at det er forskningsbasert, som noe som trenger spesiell tilrettelegging vil neppe være gunstig for de barna det gjelder.

Anonymkode: a4c1b...254

Nettopp.Derfor lurte jeg på den handlingsplanen brukeren over skrev om.Fikk dog ingen svar.Tenkte på hvordan lærere forholder seg til "vanskelige"barn som foreldre mener er "høysensitive"nemlig.

[^^Belle^^]

13 timer siden, NotNaomi skrev:

Kan du si hva de punktene er?

For vår del var det at hun fikk tid for seg selv alene i løpet av dagen, i et lite rom de bruker for barna som trenger det. Hun har jo ingen diagnose, så det var ikke naturlig at hun også skulle få plass der. I tillegg har hun fått en plansje limt på pulten sin, med bilder over hva som skjer i løpet av en dag. Da kan lærer forberede henne mye bedre på hva som skal skje, at de snart skal ut osv. Lærer fokuserer også ekstra mye på trygging av henne (antar det er et pedagogisk ord?  ), og å inkludere henne i for eksempel leker i friminuttene, men det kan også være personligheten hennes som usikker og sjenert.

Angående forskning på høysensitivitet, så kan man lese like mye om pro-høysensitivitet som anti-høysensitivitet slik man kan gjøre om nesten alt. Det å dra frem én artikkel blant mange sier ikke meg så mye. Jeg bryr meg ikke om merkelappen barnet mitt har (det kan hete hva som helst for min del - og det jeg kaller høysensitivitet er jo bare personligheten hennes. Det er sånn hun er og ingenting galt med det), men faktum er at hun trenger mer tilrettelegging enn et vanlig barn, også enn sin søster som er så langt fra høysensitiv som det går an å bli. Før vi ble involvert med skolen, så brukte hun for eksempel friminuttene til å få alenetiden sin, og ikke være med og bygge opp om vennskap som er så viktig. Heldigvis har hun en helt fantastisk lærer som også så dette, og ringte meg etter bare en måned på skolen, og lurte på om han kunne få tips til å gjøre hverdagene hennes bedre.

Jeg har forøvrig aldri kalt barnet mitt for vanskelig, det er hun nemlig ikke - så lenge hun blir møtt med det hun trenger.

Endret 13. februar 2018 av ^^Belle^^

[AnonymBruker]

Jeg kaller ikke/anser ikke mitt barn for å være høysensitiv, men han får noe tilrettelegging i bhg.

Dette går på forberedelse, og «pustepauser» for å hente seg inn. Igrunnen de samme ting man gjør med høysensitive.

Fant en liste på barnehage.no som stemte overens med endel av behovene.

Anonymkode: 2cf11...b9f

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke basert på forskning

Professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, Monica Melby-Lervåg, er skeptisk til begrepet høysensitiv, da hun sier det ikke er basert på forskning.

– Personlighet og personlighetstrekk er noe som er forsket på over lang tid. Basert på nitid kunnskapsutvikling har man kommet frem til for eksempel modellen «The Big 5» (en anerkjent personlighetstest, red.anm.). Høysensitivitet er ikke validert eller undersøkt på denne måten, sier hun.

Et av problemene med begrepet «høysensitiv» er ifølge Melby-Lervåg at trekkene er så generelle at alle mennesker kan kjenne seg igjen i det.

– Selvtestene man kan ta for å finne ut om man er høysensitiv er heller ikke basert på forskning. Hvem vil ikke kjenne seg igjen i utsagn som «Forandringer i livet mitt ryster meg.», «Å være veldig sulten skaper en sterk reaksjon i meg, forstyrrer konsentrasjonen min eller humøret mitt» eller «Jeg blir oppkavet når det skjer mye rundt meg.», spør hun.

LES OGSÅ: - Fri barneoppdragelse er latskap!

  PROBLEMATISK: Professor Monica Melby-Lervåg mener barn kan få følelsen av at det er noe galt med dem, dersom de får merkelappen høysensitiv. Foto: Privat

Problematisk å gi barn merkelappen høysensitiv

Melby-Lervåg sier det kan være problematisk at enkelte barn får merkelappen «høysensitiv» og hun synes det er uheldig at det finnes kurs i høysensitivitet rettet mot foreldre.

– Faren ved det er at disse barna får en følelse av at det er noe galt med dem, at de må tilrettelegges for, at de er spesielle, sier hun.

– Sensitivitet er vel en egenskap som varierer hos mennesker, noen er mer sensitive enn andre og i perioder av livet er vi mer sensitive enn i andre perioder. Det er en del av menneskelig variasjon på samme måte som at noen er mer utålmodige enn andre, noen trenger lenger tid og så videre.

– Å fremstille dette, uten at det er forskningsbasert, som noe som trenger spesiell tilrettelegging vil neppe være gunstig for de barna det gjelder.

Anonymkode: a4c1b...254

 

Er psykolog som har gitt meg dette begrepet på mitt barn, og barnet får tilrettelegging pga det i barnehagen. Uansett hva man kaller det, Så er barn forskjellige med forskjellige behov. Jeg vil bare vite hva jeg kan gjøre for å ha et barn som trives.

Anonymkode: 47a67...86c

[Gjest NotNaomi]

6 timer siden, ^^Belle^^ skrev:

For vår del var det at hun fikk tid for seg selv alene i løpet av dagen, i et lite rom de bruker for barna som trenger det. Hun har jo ingen diagnose, så det var ikke naturlig at hun også skulle få plass der. I tillegg har hun fått en plansje limt på pulten sin, med bilder over hva som skjer i løpet av en dag. Da kan lærer forberede henne mye bedre på hva som skal skje, at de snart skal ut osv. Lærer fokuserer også ekstra mye på trygging av henne (antar det er et pedagogisk ord?  ), og å inkludere henne i for eksempel leker i friminuttene, men det kan også være personligheten hennes som usikker og sjenert.

Angående forskning på høysensitivitet, så kan man lese like mye om pro-høysensitivitet som anti-høysensitivitet slik man kan gjøre om nesten alt. Det å dra frem én artikkel blant mange sier ikke meg så mye. Jeg bryr meg ikke om merkelappen barnet mitt har (det kan hete hva som helst for min del - og det jeg kaller høysensitivitet er jo bare personligheten hennes. Det er sånn hun er og ingenting galt med det), men faktum er at hun trenger mer tilrettelegging enn et vanlig barn, også enn sin søster som er så langt fra høysensitiv som det går an å bli. Før vi ble involvert med skolen, så brukte hun for eksempel friminuttene til å få alenetiden sin, og ikke være med og bygge opp om vennskap som er så viktig. Heldigvis har hun en helt fantastisk lærer som også så dette, og ringte meg etter bare en måned på skolen, og lurte på om han kunne få tips til å gjøre hverdagene hennes bedre.

Jeg har forøvrig aldri kalt barnet mitt for vanskelig, det er hun nemlig ikke - så lenge hun blir møtt med det hun trenger.

Ok.Takk for svar.Jeg er noe ambivalent til uttrykket "høysensitiv",og tenker at det i så fall har mye med å ikke orke mye lyder og høyt støynivå.Var selv et barn som ikke taklet det så godt,og jeg hadde veldig lett for å ta på meg ansvar om noen slet med noe,når noen gråt eller hadde vondt.Det var akkurat som om jeg kjente på deres følelser.Det ble også snakket om i foreldresamtale fordi jeg "fjernet meg"i undervisningen ganske ofte.Klarte meg bra på skolen likevel,og har aldri tenkt på at jeg var annet enn i litt overkant følsom.

Har også i voksen alder hørt at jeg kan være "overfølsom",men det tenker jeg er like naturlig som å være "moderat følsom".Mennesker er bare ulike,og jeg blir litt skeptisk til at alt må ha et navn og tilrettelegges for.Likevel;det er bra at så enkle tiltak gjør skoledagen lettere! Ikke misforstå.