Hvordan kan jeg få mamma til å tilgi meg?

[AnonymBruker]

Jeg dret meg ut i går og skammer meg veldig mye. Jeg og noen venner var på byen og skulle egentlig bare skikke litt på HM. Men hun ene gira oss andre opp på å stjele en maskara hver. Og dum som jeg er så ble jeg med på det. Vi ble tatt og alt endte med at mamma måtte komme å hente meg. Hun ville ikke snakke med meg i hele går og jeg ba om unnskylding mange ganger. Jeg lovte jeg aldri skulle gjøre det igjen. Men hun svarte meg ikke og ville ikke se meg i øynene.

I dag er helt likt. Hun svarer meg ikke og vil ikke snakke med meg i det hele tatt. Silent treatment. Det er grusomt. Jeg gråter mye på rommet og føler meg helt forferdelig.

Hvordan kan jeg få henne til å tilgi meg? Jeg har aldri gjort noe sånt før og jeg er veldig flink på skolen. Aldri noe vanskelig med meg. Dette er fælt og jeg angrer masse

Jente 14

Anonymkode: a69d2...2a4

[AnonymBruker]

Oi!! Du har virkelig fått det til.

Stakkars mammen din.

Og så er det morsdag i dag..sikkert den verste hun har hatt.

Du må bare legge deg langflat, gjøre bot for bedring.

Anonymkode: 12a94...d8a

[AnonymBruker]

Prat med henne. Fortell henne at du angrer fælt på det du gjorde og at det ikke var din ide i utgangspunkt. Si noe som at du forstår at hun er skuffet over deg. Lov at du aldri gjør det igjen. Fortell henne at du er glad i henne! Det er morsdag i dag! 

 

Anonymkode: aa869...fc4

[AnonymBruker]

Dere som snakker om morsdag, det er jo bare en handelsskapt tulledag uansett daaaa. 

Anonymkode: 78830...3d0

[AnonymBruker]

Det går over. Jeg gjorde akkurat det samme for litt over 10 år siden. Jeg skammet meg virkelig, og var så lei meg for å ha skuffet mine foreldre så grovt. Men det gikk over, de er like glad i meg fremdeles. 

Anonymkode: 01feb...ee5

[AnonymBruker]

Jeg har sagt at jeg aldri skal gjøre det igjen men hun vil ikke snakke med meg. Sier ikke et ord siden i går. Er så lei meg

Anonymkode: a69d2...2a4

[AnonymBruker]

Dere må hjelpe meg. Hva kan jeg gjøre? Rema er stengt så kan ikke kjøpe blomster. Jeg er så lei meg. Jeg vet jeg har ødelagt morsdagen

Anonymkode: a69d2...2a4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere må hjelpe meg. Hva kan jeg gjøre? Rema er stengt så kan ikke kjøpe blomster. Jeg er så lei meg. Jeg vet jeg har ødelagt morsdagen

Anonymkode: a69d2...2a4

Jeg synes moren din må gi seg nå og snakke med deg. Du har jo sagt at du er kjempelei deg og angrer veldig. Feil gjør vi alle, men det er ikke rett av henne å nekte å snakke med deg. 

Anonymkode: 8d727...e96

[AnonymBruker]

Synes silent treatment er verre enn å stjele en maskara. Det er en veldig barnslig, furten og dårlig måte å behandle andre på. 

Du må bare la henne furte i fred. Vær på rommet ditt, bare hold deg unna henne. Så lenge du har sagt unnskyld og oppriktig angrer, ligger ballen hos henne nå. La henne bare bli ferdig med det...

Anonymkode: 14e88...a1b

[Ze.Xhx]

Du får se det positive i det, du kommer nok aldri til å gjøre noe slikt igjen. Bedre å drite seg ut nå enn når man er eldre.

Mødre er veldig tilgivende, gi det noen dager så er nok alt greit.

[Gjest GoldenLioness]

Synes moren din er barnslig. Silent treatment slutter man med som barn. Jeg skjønner at hun er skuffet, men å ikke prate med deg tegner på umodenhet.

Jeg hadde sagt; jeg skjønner du er skuffet over at jeg stjal. Men at du behandler meg så barnslig og umodent når du er den voksne og mor tyder på at jeg faktisk er den som opptrer som den voksne her som vil snakke ut om ting og tar ansvar og konsekvens for handlingene mine.

Når du vokser opp og er klar til å oppføre deg som en ansvarsfull person du også så vet du hvor du finner meg.

[Ulla Ullsokk]

Silent treatment i et par timer kan jeg forstå, fordi hun kanskje ikke visste hvordan hun skulle takle det. Men at det varte i hele går og at hun fortsetter i dag, det er for drøyt og lite voksent.

Du fikk deg en skikkelig lærepenge, men det holder nå. Håper hun tar seg sammen!

[AnonymBruker]

Gi henne litt mer tid:) Siden du ikke har gjort noe sånt tidligere så kom det nok bare som et sjokk, selv om jeg er litt enig i at hun ikke burde drive med silent treatment ol., siden hun er den voksne. Det viktigste har jo allerede hendt; du skjønte det var dumt, du angrer og har bedt om unnskyldning.

Anonymkode: e91a1...dba

[Luckiness]

Tviler på det er så mye som hjelper nå. Du har STJÅLET. Går liksom ikke an å unnskylde til din mor for det. Hun må nesten få lov å være skuffet over deg. Sikkert grei nok «straff» for deg også. Man må forvente reaksjoner når man stjeler. Hjelper lite å kjøpe blomster for å få happy stemning hjemme kort tid etter hendelsen. 

[AnonymBruker]

Er selv mor til to tenåringer og ville aldri gitt dem silent treatment. Hadde selvsagt blitt skuffet om barna mine stjal noe, og barna mine har skuffet meg på ulike måter innimellom, men det er aldri noe vi ikke kan snakke ordentlig ut om. Og en mors tilgivelse får man uansett, også etter mye verre handlinger enn å stjele en mascara. Å straffe barn ved stillhet er fullstendig galt, mener jeg. Man må forklare for barna hvorfor man er sint, prøve å nøste opp i hvorfor ting skjedde og eventuelt gi noen konsekvenser, men som mamma og pappa skal man aldri, aldri ignorere eller avvise sitt barn. 

Du har absolutt ikke ødelagt morsdagen, slik noen over her påstår. Det er ikke riktig å stjele, og det har du nok forstått, men barn og tenåringer gjør gale ting innimellom. Det må foreldrene takle, det er en del av det å ha barn. Man må alltid prøve å løse ting på en god måte som ikke skaper ytterligere skade og traume for barnet, det er mammaen din sitt ansvar. Så ikke ta på deg skylden og skammen for hennes reaksjon, selv om du erkjenner ditt ansvar for selve stjelingen. 

Anonymkode: f9679...eae

[AnonymBruker]

tror mora di prøver å psyke deg ut, enhver mor burde kunne snakke åpent med datteren sin uansett hva det er og ikke holde på sånn med å unngå deg. Merkelig oppførsel ja!

Anonymkode: 52213...96b

[AnonymBruker]

Hvor er pappaen din da? Er mamma alene om deg? Har du flere søsken ? 

Jeg skjønner som flere sier at de synes det er feil at mamma ikke snakker med deg. Men en mamma er bare menneske hun også. Kanskje hun er veldig lei seg og veldig skuffet, og trenger litt tid på å komme seg. Hun er kanskje bekymret for at du skal havne i feil miljø, at du har venner som ikke er så bra for deg, osv. 

Det ordner seg nok, gi mammaen din en klem og si at du skjønner at hun er skuffet men du vil veldig gjerne at dere skal kose dere sammen på morsdag. Kanskje du kan koke en kopp kaffe eller lage en kopp te til henne, noen vafler, bake boller, lage muffins eller noe? ❤️ 

Anonymkode: 9f346...4fb

[AnonymBruker]

Enig med mange over . Stjeling er ikke OK, men det er heller ikke silent treatment, spesiellt ikke fra en voksen forelder mot en 14-åring.

Du tar "ansvar" overfor moren din ved å prøve å snakke om det som har skjedd, og det er hennes ansvar å stille opp.      Generellt av  respekt for deg som person (selv om du har gjort noe galt), og spesiellt fordi det er hennes oppgave som mor.

Får tro at det ordner seg når hun får roet seg, respekt til deg som tar initiativ til å snakke om det, og at du er klar over at du har gjort en feil.

Anonymkode: aa4a7...d4e

[Gjest Solstråletårer]

Mamman din er nå flau lei seg og føler som hun er verdens værste mamma. Og lurer på hvor hun har siktet.  Det du må nå er å prate til henne og bare forsette å si du er lei deg. Jeg vet du føler deg like ille. Og det føles helt jævlig nå. Men det går over.  

Endret 11. februar 2018 av Solstråletårer

[Gjest Mass]

Jeg hadde blitt så rasende at jeg hadde gått i samme taushetsboksen som din mor. Men jeg ville først sagt jeg er så rasende og skuffet at jeg ikke kan snakke med deg nå. Snakker med deg når jeg har roet meg.

For det er helt forferdelig med den tausheten og ignoreringen. Men det er verre å ta en dialog i sinne.

La henne roe seg ned. Det virker som at hun er ganske sint og skuffet. Kanskje hun aldri hadde trodd at du kom til å gjøre dette, så sjokket og "ydmykelsen" er nok stor. Det var nok ikke kjekt for henne å få en tlf hvor de fortalte at barnet som hun har oppdratt har stjelt og at hun må komme for å hente det.