Tanker om en merkelig familie

[AnonymBruker]

Faren min har giftet seg tre ganger, og fått tre barnekull. Kone 3.0 er på alder med meg (ca. 30), og de har et barn på to. Barna han har med sist kone er mellom 10 og 15. Jeg er altså eldst i flokken, og like gammel som min stemor. 

Min samboer er like gammel som meg (og min stemor), og siden han er yngst i sin flokk, er hans foreldre nærmere 70. Han har søsken på alder med min mor og far. 

Nå venter vi barn. Jeg synes det blir vanskelig å fortelle far og hans kone om dette. Det er det naturligste i verden å fortelle min mor og min samboers familie. Men for min far som er midt i småbarnsfasen blir det vel litt rart å bli bestefar? Enda verre for bestemor på 30? Jeg synes det blir unaturlig å skulle kjøpe en kopp med «bestefar» og «bestemor» til dem. Men de er jo det.. 

Det er slitsomt å være barn av dine-mine-våre. Spesielt når man er attpåklatt i den ene eller den andre retningen. 

Anonymkode: 71d82...49c

[AnonymBruker]

Din fars kone blir ikke bestemor. Din mor blir bestemor.

Anonymkode: ce669...96e

[AnonymBruker]

Bonus-bestemor?

Ts, jeg synes den familien din høres ganske slitsom ut, får håpe det er siste kone og ungeflokk for faren din nå. 

Anonymkode: 198fe...478

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bonus-bestemor?

Ts, jeg synes den familien din høres ganske slitsom ut, får håpe det er siste kone og ungeflokk for faren din nå. 

Anonymkode: 198fe...478

Enig.

[AnonymBruker]

Samme problemstilling omtrent her.Fars unge kone blir bestemor.Så er det mormor og farmor.Modern Family!

Anonymkode: 92dc1...b37

[GammelKaktus]

Ganske mange som har det slik i disse dager, har to venninner som har stemødre fra Thailand som er yngre enn de. En kamerat har nå fått vite at hans mor er blitt sammen med en han gikk på skole sammen med, så du er nå iallfall ikke alene om å ha litt merkeverdig familie.  Vet ikke om det hjelper så mye da.  

[AnonymBruker]

Huff, kjenner meg litt igjen. Mine foreldre er også skilt og har fått nye kull. Min mor fikk min yngste halvbror da hun var rundt førti. Da jeg, som er eldst og fra hennes første kull, fikk meg samboer som 27-åring, kommenterte hun at hun håpet jeg ville vente en stund med barn.. Hun følte seg ikke klar for å bli bestemor, siden hun selv hadde hatt småbarn så lenge. Jeg ble temmelig irritert, for det er fullstendig utelukket å ta hensyn til mine foreldres familiesituasjon på den måten. Så klart blir jeg gravid når det passer for meg, og jeg forventer at de er gode og interesserte besteforeldre selv om de er slitne av egne ungekull. Nå er jeg 29 og gravid, og gir blaffen i om mine foreldre føler seg "klar". Oppveksten min handlet veldig mye om deres ulike kjærlighetsforhold og livsvalg, og det gidder jeg ikke tillate lenger. Nå er det min tur.

Så ja, hva din far og hans kone føler, synes jeg du skal blåse i. Det er deres problem. Hvis man setter tredje barnekull til verden i godt voksen alder så er det klart at det vil kollidere med barnebarn. Det kan da ikke du ta ansvaret for, det er tross alt du som er i mest naturlig reproduktiv alder her - ikke din gamle far.

 

Anonymkode: 79001...9f1

[AnonymBruker]

Dette er vel ganske vanlig? Min mann har et halvsøsken som er 1 år eldre enn vårt eldste barn. Jeg har også et par søskenbarn som er på alder med mine barn og ikke har jevngamle søskenbarn, derfor har de vært mye sammen med barna mine og barna til mine søskenbarn på samme side. Min mann har aldri regnet sin fars kone som stemor og de har generelt vist lite interesse for våre barn i forhold til det farmor, mormor og morfar gjør. Barna kaller henne bare med fornavn. 

Anonymkode: c0b3e...27d

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din fars kone blir ikke bestemor. Din mor blir bestemor.

Anonymkode: ce669...96e

Hun blir bestemor når de er gift. Faren blir morfar og hun blir bestemor, så blir mora mormor og mannen hennes bestefar

Anonymkode: 60f1d...b58

[AnonymBruker]

Det er ingen problemer her. Faren din og stemoren din vet alderen sin. Og de kan være småbarnsforeldre og besteforeldre på samme tid. Din lillebror på 2 vil synes det er kjempestas! Koselig om du ikke sier noe, men overrasker dem med kopper. Stemoren din vil nok oppleve det som at du anerkjenner henne som en del av familien. En veldig fin gest. Gratulerer forresten! 

Anonymkode: 582f5...0c5

[Gjest O.G.]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff, kjenner meg litt igjen. Mine foreldre er også skilt og har fått nye kull. Min mor fikk min yngste halvbror da hun var rundt førti. Da jeg, som er eldst og fra hennes første kull, fikk meg samboer som 27-åring, kommenterte hun at hun håpet jeg ville vente en stund med barn.. Hun følte seg ikke klar for å bli bestemor, siden hun selv hadde hatt småbarn så lenge. Jeg ble temmelig irritert, for det er fullstendig utelukket å ta hensyn til mine foreldres familiesituasjon på den måten. Så klart blir jeg gravid når det passer for meg, og jeg forventer at de er gode og interesserte besteforeldre selv om de er slitne av egne ungekull. Nå er jeg 29 og gravid, og gir blaffen i om mine foreldre føler seg "klar". Oppveksten min handlet veldig mye om deres ulike kjærlighetsforhold og livsvalg, og det gidder jeg ikke tillate lenger. Nå er det min tur.

Så ja, hva din far og hans kone føler, synes jeg du skal blåse i. Det er deres problem. Hvis man setter tredje barnekull til verden i godt voksen alder så er det klart at det vil kollidere med barnebarn. Det kan da ikke du ta ansvaret for, det er tross alt du som er i mest naturlig reproduktiv alder her - ikke din gamle far.

 

Anonymkode: 79001...9f1

Hjelpes, hun der er seriøst ei litt vel selvsentrert dame. Håper du satte henne på plass og gratulerer med graviditeten. 

 

 

[NewInTown]

Dette begynner jo å bli langt vanligere nå om dagen ja. Syns ikke du skal tenke så mye over hvordan din far og hans nye kone tar nyheten, jeg tror nok faren din blir kjempeglad over å bli bestefar selv om at han har små barn selv. Kos dere med det nye tilskuddet til familien, og fortell med god samvittighet. Dere trenger jo ikke kjøpe kopper med "verdens beste bestefar" og "bestemor" på riktig enda.... Hehe 

[AnonymBruker]

Herrefred... Hva er problemet? 

Alderen er kun et tall.... 

Er faren din engasjert, kjærlig og snill med kone og barn? Er kona hannes? 

Er de interesserte i familien, involvert og tilstede for sine/dine/ mine barn? 

Er de opptatt av å inkludere barn/slekt/venner i livet sitt? 

Verdier som for meg er langt mye viktigere enn hvor gammel og ev hvilken titel folk skal ha når jeg har de i livet mitt! 

Anonymkode: 2cbcc...818

[puppi]

?!! Okeey..

Så hvis ens far (eller mor), finner seg en mye yngre kjæreste, så skal man altså selv utsette å få barn selv, til man er langt oppi 50-åra selv, fordi det er «rart» for den nye kjæresten å bli «bestemor» i ung alder??

Håper jeg har lest noe feil nå.. 

For hvis ikke..

Man skal ha hørt mye før øra detter av osv 

[Atea]

Ikke noe å bry seg om. Du trenger ikke kjøpe kopper til dem hvis du ikke ønsker det, eller hvis kontakten ikke blir så god som du kanskje håper på. En i min eks-svigerfamilie giftet seg på ny og har to i småbarnsalderen nå. Vet ikke alder på kona, mulig rundt førti, norsk, hvis det har noe med saken å gjøre. Fra før har han tre barn som er i tjueårene. Tror ikke det vil bli et problem hvis man ikke lager et problem av det. Ville fortalt at du er gravid og delt gleden med dem. Noe annet blir jo å sette de utenfor fra start.

[absinthia]

Jeg har ro barnebarn som er født samme år som mine to yngste, eksens samboer var under 30 da hun ble stebestemor for første gang og alle besteforeldre og stebesteforeldrene, var under 40 og hadde små barn. Alle oldeforeldre og steoldforeldre på vår side, vær i jobb enda

Det er bare koselig, men kan ikke si at jeg får tid til å være en sånn god gammeldags bestemor, da, midt i småbarnsstyr, jobb og den berømte tidsklemma. Er mer som en engasjert tante. 

[AnonymBruker]

Vi er en sånn familie. Far fikk sin eldste som 20-åring og fikk to barn raskt. Like etterpå gikk de hver til sitt. Jeg kom inn i bildet da far var 30 og eldste 10år. Jeg var selv 20. 

Da jeg var 28 fikk vi vår første felles og to år senere, når hans eldste ble 20, ble det barnebarn. Nå to år etter har vi fått barn igjen.

Selvfølgelig er det noe «rart» å bli bestefar i så ung alder og mens man selv ikke er ferdig med å få barn. Men det vil ikke si at det ikke er koselig og likevel naturlig. De eldste barna er blitt store og det er en del av livet.

Hans barn og jeg har alltid hatt et veldig godt forhold. Jeg har aldri vært ordentlig stemor, selv om de var relativt små den gangen vi ble sammen. Jeg er som et familiemedlem/god venn som de kan snakke med om alt. Vi har mye enklere for å snakke åpent om forskjellige ting de synes er vanskeligere å snakke med foreldrene om. 

Da de ble foreldre synes min manns barn det var naturlig at jeg ble som en bestemor, tross lav alder. Jeg har vært der for dem siden de var små og vi har et nært forhold. Værre var det for deres kjæreste og forstå hvor nært vi står og relasjonen oss imellom. Til tider var det som om vedkommende gjorde situasjonen kleinere enn nødvendig. Men vi er jo like mye besteforeldre vi som kjærestenes foreldre?! 

Mor til de eldste barna fikk også de siste barna for få år siden, så her er det god blanding av store og små barn. 

Som «bestemor» selv, setter jeg stor pris på å bli like inkludert og satt pris på som bestefar. Vi tilbringer så mye tid som mulig med barnebarnet og elsker å tilbringe tid for å bli kjent med barnet. Det er til stor glede for oss og små onklene/tantene her i huset. Håper du kan se forbi alderen på stemoren din, og se på hva slags glede de vil være for barnet ditt og gjør det du kan for at de skal få så godt forhold som mulig. 

Anonymkode: b20f2...042

[Gjest O.G.]

Etter og ha lest kommentarene så er jeg sjeleglad for å komme fra en gammeldags familie med et ekteskap og bare et kull barn. Å skulle forholde meg til søsken fra fars kone nr 3 og mors unger fra kull nr 5 eller lignende når jeg var rundt 30 år slapp jeg heldigvis. Hadde nok bare ignorert alle unntatt fullsøsken. 

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Gøy å høres andre erfaringer og historier. 

Det er et par ting jeg vil kommentere. Selv om nye kone har vært gift med min far i 3-4 år, og sammen i 2-3 år før det, så er det ikke det samme som med min stefar som har vært gift med min mor i 25 år. Han er en naturlig «bestefar», men det er ikke hun. Dog, jeg tror hun foretrekker å bli kalt ved fornavn. 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herrefred... Hva er problemet? 

Alderen er kun et tall.... 

Er faren din engasjert, kjærlig og snill med kone og barn? Er kona hannes? 

Er de interesserte i familien, involvert og tilstede for sine/dine/ mine barn? 

Er de opptatt av å inkludere barn/slekt/venner i livet sitt? 

Verdier som for meg er langt mye viktigere enn hvor gammel og ev hvilken titel folk skal ha når jeg har de i livet mitt! 

Anonymkode: 2cbcc...818

Disse verdiene er så riktige, og dessverre når ikke min far og hans kone noen av disse verdiene. De er selvsentrerte og egoistiske. De skjemmer sitt felles barn bort til de grader, og tar såvidt telefonen når de andre ringer. De yngre barna får bare kjeft og beskjed om å gå ut for å leke, hvor deres felles barn konstant sitter på iPad og andre elektriske duppeditter han har fått. Far er engasjert og kjærlig mot sin nye kone og sitt nye barn. Jeg håper at det vil endre seg, men det har ikke det til nå. Likevel prøver jeg og min samboer å inkludere dem. Vi inviterer på besøk, vi passer hans barn når han «glemmer» at det er hans helg og har andre middagsplaner osv. Vi vil gjerne inkludere dem som en del av familien, og besteforeldre på lik linje som de andre besteforeldrene. Men det føles ikke riktig  

Poenget med tråden var likevel ikke å fremheve min far og hans kones mindre bra sider, men å få en liten utblåsning i forhold til at det faktisk ikke er så lett å finne sin plass midt i et rot av familiebånd. Jeg er for gammel til å være en av barna, men som barnet til min far er jeg heller ikke en del av de voksne. Nå får vi egne barn på alder med barna, og det danner enda en dimensjon til et merkelig familieforhold. 

Anonymkode: 71d82...49c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en sånn familie. Far fikk sin eldste som 20-åring og fikk to barn raskt. Like etterpå gikk de hver til sitt. Jeg kom inn i bildet da far var 30 og eldste 10år. Jeg var selv 20. 

Da jeg var 28 fikk vi vår første felles og to år senere, når hans eldste ble 20, ble det barnebarn. Nå to år etter har vi fått barn igjen.

Selvfølgelig er det noe «rart» å bli bestefar i så ung alder og mens man selv ikke er ferdig med å få barn. Men det vil ikke si at det ikke er koselig og likevel naturlig. De eldste barna er blitt store og det er en del av livet.

Hans barn og jeg har alltid hatt et veldig godt forhold. Jeg har aldri vært ordentlig stemor, selv om de var relativt små den gangen vi ble sammen. Jeg er som et familiemedlem/god venn som de kan snakke med om alt. Vi har mye enklere for å snakke åpent om forskjellige ting de synes er vanskeligere å snakke med foreldrene om. 

Da de ble foreldre synes min manns barn det var naturlig at jeg ble som en bestemor, tross lav alder. Jeg har vært der for dem siden de var små og vi har et nært forhold. Værre var det for deres kjæreste og forstå hvor nært vi står og relasjonen oss imellom. Til tider var det som om vedkommende gjorde situasjonen kleinere enn nødvendig. Men vi er jo like mye besteforeldre vi som kjærestenes foreldre?! 

Mor til de eldste barna fikk også de siste barna for få år siden, så her er det god blanding av store og små barn. 

Som «bestemor» selv, setter jeg stor pris på å bli like inkludert og satt pris på som bestefar. Vi tilbringer så mye tid som mulig med barnebarnet og elsker å tilbringe tid for å bli kjent med barnet. Det er til stor glede for oss og små onklene/tantene her i huset. Håper du kan se forbi alderen på stemoren din, og se på hva slags glede de vil være for barnet ditt og gjør det du kan for at de skal få så godt forhold som mulig. 

Anonymkode: b20f2...042

Jeg vil så klart prøve å inkludere dem, men jeg er egentlig litt redd for at hun ikke vil bli inkludert som bestemor. Hun er tre år eldre enn meg. Hun er seks år yngre enn søskenet til min samboer. Bestemor som er yngre enn onkel og like gammel som mamma? Det er sikkert bare hormonene mine som spiller et puss med meg, men noen ganger skulle jeg ønske at ting ikke var så innviklet. 

Jeg tror og håper at min lillebror vil synes det er stas å få et onkelbarn på samme alder, og de vil forhåpentligvis bli nære siden det er lite annen familie som kommer til å få barn i nærmeste fremtid  

Anonymkode: 71d82...49c