Ombestemmer meg hver uke..

[AnonymBruker]

Om et år skal jeg søke høyere utdanning, og vil gjerne starte med en bachelorgrad. Jeg har lest om 90% av alle utdanninger som finnes, og mange av de virker veldig spennende. Problemet mitt er at jeg ombestemmer meg så fort, lander ikke på noe på en måte  dette gjør meg utrolig frustrert, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal søke utdanning når jeg har minst 10 yrker som virker spennende. Mange tenker nok at dette ikke burde være noe problem, og at jeg har en retning som jeg vil gå. Men jeg har vurdert både fysioterapi kombinert med trening, lærer, juss, organisasjonspsykologi, Arbeids og velferdsfag osv.. Ene dagen virker det som om jeg er helt sikker på valget, men så finner jeg alltid ut en liten stund senere at yrket kanskje ikke passer meg likevel. Tenker da at jobbmulighetene kan være dårlige, lønnen kan være dårlig, redd for å bli utbrent og lista fortsetter. Finner alltid noe negativt som skremmer meg vekk fra yrket, og tanken på å ha en jobb i samme retning over flere år virker utrolig skremmende. Hva om jeg lander på feil valg av utdanning? Hva om jeg ikke mestrer oppgavene innenfor jobben jeg får, eller ender opp med å ikke trives?

Har ekstremt mange tanker rundt dette temaet, så innlegget ble veldig langt. Tusen takk til dere som eventuelt kommer med innspill og gir meg litt ro i sjela  

Anonymkode: 12f80...756

[AnonymBruker]

Slapp av, det er veldig få som bare har et kall i livet om hvilket yrke de skal ha. De aller fleste tar en utdannelse, og så får tiden vise hva de ender opp med. Det er jo heller ikke noe i veien med å bytte retning etterhvert, og utdanne seg på nytt evt. videreutdanne seg. Tror bare du må få vekk denne panikken med at du må finne noe du skal elske å jobbe med i 50 år. Ting kan endre seg. Ja, det er masse man kan studere og masse som virker spennende. Altfor mange muligheter egentlig, så skjønner deg der. Du må bare finne ut hva du interesserer deg for, og hvordan jobbutsiktene/jobbmulighetene er innenfor det yrket. Du må kjenne etter hvordan du er som person, om du er et karrieremenneske som er villig til å jobbe hardt for å få en toppjobb, eller om du er en helt vanlig arbeidende (som de fleste er). Og så bør du ta en utdanning der du er sikret jobb, for all del ikke studer noe som litteratur, historie og sånt. Ta gjerne en utdannelse som gir deg en tittel, som f.eks psykolog, sykepleier, økonom... Jeg synes i alle fall dette gir litt trygghet. Og det er mange muligheter for videreutdanning/spesialisering i de fleste yrker, så du er ikke låst fast på noe vis hvis du ikke er helt fornøyd med valget ditt. Det går bra dette  Pust rolig! Ser du at et studie du har begynt på er helt feil, så er det bare å begynne på noe annet.  

Anonymkode: e9ae6...4cc

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slapp av, det er veldig få som bare har et kall i livet om hvilket yrke de skal ha. De aller fleste tar en utdannelse, og så får tiden vise hva de ender opp med. Det er jo heller ikke noe i veien med å bytte retning etterhvert, og utdanne seg på nytt evt. videreutdanne seg. Tror bare du må få vekk denne panikken med at du må finne noe du skal elske å jobbe med i 50 år. Ting kan endre seg. Ja, det er masse man kan studere og masse som virker spennende. Altfor mange muligheter egentlig, så skjønner deg der. Du må bare finne ut hva du interesserer deg for, og hvordan jobbutsiktene/jobbmulighetene er innenfor det yrket. Du må kjenne etter hvordan du er som person, om du er et karrieremenneske som er villig til å jobbe hardt for å få en toppjobb, eller om du er en helt vanlig arbeidende (som de fleste er). Og så bør du ta en utdanning der du er sikret jobb, for all del ikke studer noe som litteratur, historie og sånt. Ta gjerne en utdannelse som gir deg en tittel, som f.eks psykolog, sykepleier, økonom... Jeg synes i alle fall dette gir litt trygghet. Og det er mange muligheter for videreutdanning/spesialisering i de fleste yrker, så du er ikke låst fast på noe vis hvis du ikke er helt fornøyd med valget ditt. Det går bra dette  Pust rolig! Ser du at et studie du har begynt på er helt feil, så er det bare å begynne på noe annet.  

Anonymkode: e9ae6...4cc

Tusen takk for svar! 

Jeg er enig med deg, det går selvsagt an å skifte retning eller ta videreutdanning. Det er bare skremmende å tenke på at jeg kanskje kaster vekk flere år med utdannelse for så å angre. Jeg ser på meg selv som en blanding av karrieremenneske og vanlig arbeidene, som du kalte det. Jeg ser for meg en stabil jobb litt mer opp i ledelsen og med en del ansvar. Samtidig så skremmer det meg at jeg kanskje ikke er god nok for å nå så langt som jeg ønsker. Prøver så godt jeg kan å tenke positivt på karrierevalg, og ikke sette lista for høyt. Håper det ordner seg dette her, muligens bare jeg som overtenker

Anonymkode: 12f80...756

[AnonymBruker]

Dytter tråden litt, vil gjerne ha flere svar

 

Anonymkode: 12f80...756

[Nuttery]

Jeg tror det er ganske vanlig å bare begynne på noe og hjåpe det funke. De ferreste har et yrkesmessig kall i livet. 

Jeg var svært usikker da tiden for å søke bachelor kom, og min far ga meg noen gode råd:

1. Yrket ditt trenger ikke være noe du nødvendigvis brenner for, eller som er hobbyen din. Velg noe du ser for deg du kan like og syntes er greit i lang tid fremover. Man trenger ikke å bli skuespiller selv om man gikk dramalinja på vgs f.eks. Og det er lett å bli lei når man både driver med hobbyen sin i arbeidstiden og på fritiden.

2. Velg noe som gir deg det inntektsnivået du trenger for å leve det livet du ønsker. 

3. Velg en utdanning med gode sjanser for jobb etter endt studie. En utdannelse er ikke noe verdt uten jobb.

4. Se fremover: hva blir det behov for? Hvilke yrker dør?

Da jeg begynte på sykepleien var jeg svært usikker på om dette var noe for meg, men jeg vokste meg inn i å elske det. Det er ikke hobbyen min, men jeg har fått en lidenskap for det

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Nuttery skrev:

Jeg tror det er ganske vanlig å bare begynne på noe og hjåpe det funke. De ferreste har et yrkesmessig kall i livet. 

Jeg var svært usikker da tiden for å søke bachelor kom, og min far ga meg noen gode råd:

1. Yrket ditt trenger ikke være noe du nødvendigvis brenner for, eller som er hobbyen din. Velg noe du ser for deg du kan like og syntes er greit i lang tid fremover. Man trenger ikke å bli skuespiller selv om man gikk dramalinja på vgs f.eks. Og det er lett å bli lei når man både driver med hobbyen sin i arbeidstiden og på fritiden.

2. Velg noe som gir deg det inntektsnivået du trenger for å leve det livet du ønsker. 

3. Velg en utdanning med gode sjanser for jobb etter endt studie. En utdannelse er ikke noe verdt uten jobb.

4. Se fremover: hva blir det behov for? Hvilke yrker dør?

Da jeg begynte på sykepleien var jeg svært usikker på om dette var noe for meg, men jeg vokste meg inn i å elske det. Det er ikke hobbyen min, men jeg har fått en lidenskap for det

Dette var veldig gode råd! Skulle ønske jeg hadde fått dem da jeg var ung!

Anonymkode: 65b4b...dcc

[kimchi wasabi]

Jeg skjønner også hvordan du føler. Jeg tvilte mye på valgene mine, men jeg tenkte veldig mye på dette:
1) Kan jeg se for meg at jeg vil jobbe med denne utdanningen i de neste 10-20 årene?
2) Hvor etterspurt er utdanningen?
3) Klarer jeg å forholde meg til hva jobben innebærer (Feks. faste rutiner, overtidsarbeid, arbeid utenom arbeidsplassen m.m.)?
4) Hvordan er lønnen? Kan jeg leve greit med denne inntekten?

Og dersom du er redd for at du blir utbrent, så er det ikke farlig å bytte studie eller omskolere etter en bachelor du er blitt utbrent av. Det er vanlig at mange går tilbake til uni/høgskolen fordi de har lyst å prøve andre yrker og. 

Endret 12. februar 2018 av kimchi wasabi

[Nuttery]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var veldig gode råd! Skulle ønske jeg hadde fått dem da jeg var ung!

Anonymkode: 65b4b...dcc

De har kommet godt til nytte! Og jeg endte i et yrke som jeg trives veldig godt i - noe jeg aldri hadde trodd før jeg begynte på utdanningen. Man kan bli overrasket  

[ASC-H26]

Det finnes ingen utdanning som er bortkastet! En får trening i å tilegne seg kunnskap, finner ut hva som faktisk interesserer en - og så er det ingen skam å snu Jeg tok to år av en bachelor før jeg fant ut at det ikke var dét jeg ville, og byttet til et felt som interesserte meg mye mer. Søker jobber nå, og det oppfattes av mange arbeidsgivere som positivt at jeg har litt kunnskap om andre ting enn akkurat det jeg skal jobbe med. Det går an å prøve og feile litt, ta enkeltfag innenfor flere felt og finne ut litt etter hvert. Du ødelegger ingenting for deg selv om du velger feil første gang - nesten alle jeg kjenner har hatt litt prøving og feiling på veien, og det går fint med alle! 

Endret 12. februar 2018 av ASC-H26
å/og-feil...

[AnonymBruker]

På 12.2.2018 den 20.45, Nuttery skrev:

Jeg tror det er ganske vanlig å bare begynne på noe og hjåpe det funke. De ferreste har et yrkesmessig kall i livet. 

Jeg var svært usikker da tiden for å søke bachelor kom, og min far ga meg noen gode råd:

1. Yrket ditt trenger ikke være noe du nødvendigvis brenner for, eller som er hobbyen din. Velg noe du ser for deg du kan like og syntes er greit i lang tid fremover. Man trenger ikke å bli skuespiller selv om man gikk dramalinja på vgs f.eks. Og det er lett å bli lei når man både driver med hobbyen sin i arbeidstiden og på fritiden.

2. Velg noe som gir deg det inntektsnivået du trenger for å leve det livet du ønsker. 

3. Velg en utdanning med gode sjanser for jobb etter endt studie. En utdannelse er ikke noe verdt uten jobb.

4. Se fremover: hva blir det behov for? Hvilke yrker dør?

Da jeg begynte på sykepleien var jeg svært usikker på om dette var noe for meg, men jeg vokste meg inn i å elske det. Det er ikke hobbyen min, men jeg har fått en lidenskap for det

Ts her, tusen takk for tips! Jeg begynner å se hvilken retning jeg helst vil satse på, og føler disse rådene blir å hjelpe meg  

Anonymkode: 12f80...756

[AnonymBruker]

På 12.2.2018 den 22.00, kimchi wasabi skrev:

Jeg skjønner også hvordan du føler. Jeg tvilte mye på valgene mine, men jeg tenkte veldig mye på dette:
1) Kan jeg se for meg at jeg vil jobbe med denne utdanningen i de neste 10-20 årene?
2) Hvor etterspurt er utdanningen?
3) Klarer jeg å forholde meg til hva jobben innebærer (Feks. faste rutiner, overtidsarbeid, arbeid utenom arbeidsplassen m.m.)?
4) Hvordan er lønnen? Kan jeg leve greit med denne inntekten?

Og dersom du er redd for at du blir utbrent, så er det ikke farlig å bytte studie eller omskolere etter en bachelor du er blitt utbrent av. Det er vanlig at mange går tilbake til uni/høgskolen fordi de har lyst å prøve andre yrker og. 

Er betryggende å vite at jeg ikke er alene i disse tankene, tusen takk  å svare på slike spørsmål er kanskje svaret når det gjelder valg av utdanning!

Anonymkode: 12f80...756

[AnonymBruker]

På 13.2.2018 den 0.21, ASC-H26 skrev:

Det finnes ingen utdanning som er bortkastet! En får trening i å tilegne seg kunnskap, finner ut hva som faktisk interesserer en - og så er det ingen skam å snu Jeg tok to år av en bachelor før jeg fant ut at det ikke var dét jeg ville, og byttet til et felt som interesserte meg mye mer. Søker jobber nå, og det oppfattes av mange arbeidsgivere som positivt at jeg har litt kunnskap om andre ting enn akkurat det jeg skal jobbe med. Det går an å prøve og feile litt, ta enkeltfag innenfor flere felt og finne ut litt etter hvert. Du ødelegger ingenting for deg selv om du velger feil første gang - nesten alle jeg kjenner har hatt litt prøving og feiling på veien, og det går fint med alle! 

Takk for betryggende ord, burde visst vært på kg for lenge siden å spurt om råd

Er av en eller annen grunn så redd for å feile, har alltid sett for meg at det blir lett å lykkes. Nå når jeg nærmer meg årene på uni, begynner jeg å tvile mer og mer på hva jeg er i stand til.. Tror likevel det ordner seg, håper på det beste!

 

Anonymkode: 12f80...756