Hor går grensen for å ta dette videre?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal stille meg til dette temaet.. med fare for å bli gjenkjent tar jeg dette som anonym.

Jeg har flere ganger opplevd at en mor i nære relasjoner, bekymrer sin datter unødig. Jeg kan ta et par eksempler.

Etter et legebesøk fikk mor svar på noen prøver om at hun hadde celleforandringer i livmor, hu googlet å fikk selvfølgelig de verste svarene der, kreft! Hun fortalte derfor sin datter at det kunne hende hun var alvorlig syk, men hun ventet på svar på nye prøver.
Hun var IKKE syk, kun normale celleforandringer grunnet alder..

Noen uker senere hadde faren hennes hatt et fall på isen å slått hodet. Hun fortalte da sin datter at bestefar er på sykehuset fordi han har falt i dag, de skal ta bilder av hodet hans og det kan hende han har kraniebrudd, det er veldig farlig. Datteren blir da bekymret for bestefaren sin.
Han hadde ikke kraniebrudd, men måtte sy i hodet da han fikk et kutt ved fallet, ikke så mye som en hjernerystelse en gang.

 

Hva gjør jeg med dette? Det her er jo bare et par bekymringer hun har videreført til datteren, veldig unødvendige bekymringer sådan. Datteren er ukonsentrert på skolen å sier hun sover dårlig på natta. Moren nekter å innse at slike bekymringer påvirker datteren. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 9d03e...c27

[ajarRun]

Passe på dine egne saker?

Det finnes masse hysteriske mødre som har barn som kommer til å bli hysteriske voksne.

[AnonymBruker]

Jeg har det slik med moren min. Hun overdriver alltid. Hun kan si. Har får det til å høres ut som noe alvorlig hele tiden. En vond to, er brått hele foten. Lavt stoffskifte, alvorlig syk. Og en celleforandring ble til en alvorlig telefonsamtale om at jeg nå måtte stålsette meg fordi hun hadde kreft. 
Sånn er det hele tiden, så den dagen det er alvor, så hører jeg vel neppe etter.

Lite å gjøre med slike folk, det forandrer seg aldri.

Anonymkode: a8865...6b9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Passe på dine egne saker?

Det finnes masse hysteriske mødre som har barn som kommer til å bli hysteriske voksne.

Så at barnet blir negativ påvirket av dette skal jeg ikke bry meg om? logisk å overse barn som har det vanskelig..

Anonymkode: 9d03e...c27

[ajarRun]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så at barnet blir negativ påvirket av dette skal jeg ikke bry meg om? logisk å overse barn som har det vanskelig..

Anonymkode: 9d03e...c27

Hva har du gjort for de sultne barna i afrika i det siste?

Å ha en hysterisk mor er ikke katastrofe.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det slik med moren min. Hun overdriver alltid. Hun kan si. Har får det til å høres ut som noe alvorlig hele tiden. En vond to, er brått hele foten. Lavt stoffskifte, alvorlig syk. Og en celleforandring ble til en alvorlig telefonsamtale om at jeg nå måtte stålsette meg fordi hun hadde kreft. 
Sånn er det hele tiden, så den dagen det er alvor, så hører jeg vel neppe etter.

Lite å gjøre med slike folk, det forandrer seg aldri.

Anonymkode: a8865...6b9

Det er ikke bra at foreldre gjør sånn. I mine øyne er jo dette på grensen til omorgssvikt når barnet blir utsatt for så mange stressorer!

Anonymkode: 9d03e...c27

[AnonymBruker]

Akkurat nå, abrasiveRefraction skrev:

Hva har du gjort for de sultne barna i afrika i det siste?

Å ha en hysterisk mor er ikke katastrofe.

sultne barn i afrika angår ikke meg på samme måten som dette barnet gjør. Hjelpes, jeg er glad jeg ikke har en som deg å skulle forholde meg til som barn i en vanskelig situasjon!

Anonymkode: 9d03e...c27

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal ta det opp med henne direkte. Hun skremmer barnet og det er ikke bra. Resultatene trenger ikke å komme nå: de kan komme på et mye senere tidspunkt. Jeg har en svigermor som er omtrent på samme måte. Alle helserelaterte ting fortolkes i verste mening bestandig. Det finnes ikke den ting som er for liten til å bekymre seg for, og det grundig. Resultatet er at både min mann og hans søsken har utviklet alvorlig helseangst, med alt det innebærer, i voksen alder. 

Anonymkode: 4b996...e49

[AnonymBruker]

Det er vel bare fint for barnet å være informert om hva som foregår. 

Anonymkode: 3164d...89c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel bare fint for barnet å være informert om hva som foregår. 

Anonymkode: 3164d...89c

joda, det er fint at barnet er informert når man har all informasjonen, men ikke når man kun kan bygge det på sin egen redsel!

Anonymkode: 9d03e...c27

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal ta det opp med henne direkte. Hun skremmer barnet og det er ikke bra. Resultatene trenger ikke å komme nå: de kan komme på et mye senere tidspunkt. Jeg har en svigermor som er omtrent på samme måte. Alle helserelaterte ting fortolkes i verste mening bestandig. Det finnes ikke den ting som er for liten til å bekymre seg for, og det grundig. Resultatet er at både min mann og hans søsken har utviklet alvorlig helseangst, med alt det innebærer, i voksen alder. 

Anonymkode: 4b996...e49

jeg har prøvd, kommer dessverre ingen vei. Hu tenker stort sett bare på seg selv, veldig lite på barnet som påvirkes av dette. 

Det du skriver om din mann og hans søsken er nettopp det jeg er redd skal skje.

Anonymkode: 9d03e...c27

[AnonymBruker]

31 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Hva har du gjort for de sultne barna i afrika i det siste?

Å ha en hysterisk mor er ikke katastrofe.

Har du tenkt på at det kan gå utover barnets psykiske helse? Så jo, det kan være katastrofalt for et barn som står midt i det.

Anonymkode: f86ec...5bc

[AnonymBruker]

Når barnet virker ukonsentrert på skolen og sier at hun sover dårlig synes jeg noen bør ta en prat med henne. Nå vet jeg ikke om du er en lærer som har observert konsentrasjonsvansker direkte, eller om du f.eks er foresatt til en medelev.

Hvis observasjonene kun er gjort i skolesammenheng ville jeg forsøkt å koble på helsesøster. Er du en lærer sier du til jenta at du ser hun sliter med konsentrasjonen, at du bryr deg om henne, og anbefaler henne å prate med helsesøster. På forhånd kan du prate med helsesøster å si at du er bekymret og hvorfor. 

Hvis jenta selv klarer å sette ord på eventuelle problemer, og det viser seg at det er knyttet til morens fokus på sykdommer, vil helsesøster kunne foreslå at jenta sier dette til moren (kommer an på jentas alder). Evnt.at helsesøster kan ta en prat med mor og gi litt foreldreveiledning. 

Anonymkode: 25e36...294

[AnonymBruker]

At datteren sover dårlig på natta og er ukonsentrert kan ha med helt andre ting å gjøre. At det er du som tolker det dit fordi du bekymrer deg. Dette er muligens en mor som bekymrer seg en del da. Ikke helt unormalt det heller. Og ikke ulikt deg? Celleforandringer og et fall på isen der en må på sykehuset og ta bilder av hodet er jo ikke bare bagateller. Hun velger å fortelle hvordan tingene står til. Du er vel ikke alltid tilstede og får med deg hvordan hun samtaler med datteren sin. Hvis det virkelig er grunn til bekymring så får du vel snakke med noe helsepersonell. Men jeg synes folk skriker opp for den minste ting. Ingen er perfekte, selv ikke de som prøver å gi inntrykk av det. Vi gjør feil. Men de fleste av oss gjør så godt vi kan. Barn lærer dessuten at folk er ulike. At ok, sånn er mamma. Eller sånn er læreren. De er ulike selv. Noe fungerer blant folk og noe gjør ikke det. Det går ikke alltid på skinner. Det er fint at du bryr deg og at du spør og at du sier fra. Ta gjerne kontakt med helsepersonell. Men synes generelt det virker som folk hyler ut bekymringer og barnevern for alt mulig. 

Anonymkode: 8b147...c18

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal stille meg til dette temaet.. med fare for å bli gjenkjent tar jeg dette som anonym.

Jeg har flere ganger opplevd at en mor i nære relasjoner, bekymrer sin datter unødig. Jeg kan ta et par eksempler.

Etter et legebesøk fikk mor svar på noen prøver om at hun hadde celleforandringer i livmor, hu googlet å fikk selvfølgelig de verste svarene der, kreft! Hun fortalte derfor sin datter at det kunne hende hun var alvorlig syk, men hun ventet på svar på nye prøver.
Hun var IKKE syk, kun normale celleforandringer grunnet alder..

Noen uker senere hadde faren hennes hatt et fall på isen å slått hodet. Hun fortalte da sin datter at bestefar er på sykehuset fordi han har falt i dag, de skal ta bilder av hodet hans og det kan hende han har kraniebrudd, det er veldig farlig. Datteren blir da bekymret for bestefaren sin.
Han hadde ikke kraniebrudd, men måtte sy i hodet da han fikk et kutt ved fallet, ikke så mye som en hjernerystelse en gang.

 

Hva gjør jeg med dette? Det her er jo bare et par bekymringer hun har videreført til datteren, veldig unødvendige bekymringer sådan. Datteren er ukonsentrert på skolen å sier hun sover dårlig på natta. Moren nekter å innse at slike bekymringer påvirker datteren. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 9d03e...c27

Moren min er slik bare verre. Alle oss unga sliter med angst og katastrofetanker på grunn av det. Mamma sin fritidsinteresse er å alltid fokuserer på det negative og skape oppmerksomhet rundt det samt sykeliggjøring. Er helt sykt og jeg forstår det ikke! 

Anonymkode: d2c66...850

[Gjest NotNaomi]

Ta det videre? Hva mener du med det? Og har du snakket med moren om det siden du skriver at hun ikke vil innse?

Det er i beste fall tankeløst av moren,men hvis du tenker at det er omsorgssvikt så er det drøyt syns jeg.

Hva som skjer på skolen tar vel læreren opp med moren? Det er ingenting du bør bry deg med.

Er så lei folk som krisemaksimerer alt.Foreldre er ikke perfekte og alle gjør feil! Her er det en mor som nok burde moderert seg litt,men det er ingen krise! Regner med at de to eksemplene var de verste siden du trakk fram dem.Moren kan være verdens beste mor på andre områder.

Pass dine egne saker,og hvis du har barn selv,så finner du nok ut at du også har gjort noen feil og dumheter.Og så kan du med fordel sette deg ned å lese om barn som virkelig blir utsatt for omsorgssvikt.

[Muskath]

Vet ikke om det er så mye du kan få gjort med dette. Du kan jo prøve og snakke med denne moren, men det er jo ikke sikkert det hjelper. Har selv en mor som er slik og må bare leve med det. Man lærer jo etter hvert å ta utsagnene med en klype salt.

[alltidgladsyndrom]

Voksenproblematikk skal ikke tas med barna. Skjønner godt du reagere. Barna skal skjermes mot slik uro. Det er foreldrenes jobb, ikke å lage uro og bekymringer...