Venninne med vellykket fasade

[AnonymBruker]

En ting jeg merker jeg irriterer meg over, er enkelte venninner som ikke viser svake eller sårbare sider, men som gir inntrykk av å være så tøffe, uberørte, vellykkede. F.eks. en venninne som gjerne kunne tenke seg en kjæreste, men som samtidig sier hun er helt avslappet på det, og hun snakker om menn som er interessert i henne og som hun ikke er interessert i. Fortalte også at hun hadde en flørt med en mann hun synes var  fin og hyggelig, men det var bare for gøy der og da, og så er det som hendelsen er glemt etterpå. Og hun går gjennom hverdagen tilfreds og savner ingenting. Så lett, tenker jeg. Og jeg undrer meg kanskje litt over om det virkelig er så lett, eller om hun gjerne vil holde en sterk og vellykket fasade.

Mens jeg er ganske annerledes. Hvis jeg har en flørt med en mann, og han plutselig mister interessen for meg, synes jeg det er litt tøft, og jeg blir gjerne usikker på meg selv, bekymrer meg for om jeg er bra nok for menn generelt. Slike tanker luftet jeg for denne venninnen sist jeg opplevde det, og da bare avfeide hun meg med at sånt må du da ikke holde på med, i en veld tøff, brysk tone. Noe som jo gjorde at jeg følte meg enda mer liten. Etterpå har jeg tenkt at vi er så ulike, og at jeg egentlig foretrekker venner som er litt mer fintfølende og klarer å sette seg inn i slike situasjoner, og heller kan vise litt støtte.

Jeg lurer på om det er andre som har kjent litt på denne type følelser i forhold til venninne?

Anonymkode: 8aa1b...1e6

[AnonymBruker]

Jeg har erkjent at folk er forskjellige og at min måte å reagere ikke nødvendigvis er mer riktig enn noen andres, den er bare min. Jeg er meg og de er seg. 

Anonymkode: c7135...6e8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har erkjent at folk er forskjellige og at min måte å reagere ikke nødvendigvis er mer riktig enn noen andres, den er bare min. Jeg er meg og de er seg. 

Anonymkode: c7135...6e8

Men man kan jo føle seg støtt av mennesker som er ufølsomme. Jeg har tidligere tenkt at denne venninnen og jeg muligens ikke har så god kjemi ellers heller når vi prater om mer nøytrale tema. Så nå lurer jeg på om hele vennskapet var et feilgrep. Har ikke så mange venninner, så jeg tenker kanskje jeg har holdt på vennskapet selv om vi egentlig ikke passer så godt sammen.

Anonymkode: 8aa1b...1e6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men man kan jo føle seg støtt av mennesker som er ufølsomme. Jeg har tidligere tenkt at denne venninnen og jeg muligens ikke har så god kjemi ellers heller når vi prater om mer nøytrale tema. Så nå lurer jeg på om hele vennskapet var et feilgrep. Har ikke så mange venninner, så jeg tenker kanskje jeg har holdt på vennskapet selv om vi egentlig ikke passer så godt sammen.

Anonymkode: 8aa1b...1e6

Dere er nok forskjellige på det punktet. Men det du skisserer betyr ikke nødvendigvis ufølsomhet eller følelsesløshet. Det spørs hva forventningene var i utgangspunktet   spesielt i slike situasjoner som omhandler følelseslivet. Hvis hennes forventninger er annerledes enn dine er det kanskje ikke så rart at dere reagerer forskjellig i ettertid på samme situasjon. 

Anonymkode: 44f36...792

[AnonymBruker]

Husker jeg også hadde en annen venninne tidligere som bare snakket om at menn var interessert i henne, hvor hun ikke ville ha dem. Mens hun aldri snakket om at det var motsatt vei, at det er var noen som avviste henne. Jeg får inntrykk av at de er en type jenter som ikke vil vise svakhet, men være den sterke, ønskede. Opplever at forholdet mellom oss blir så ubalansert da, når jeg ikke skjuler min usikkerhet, men forteller om opplevelser hvor jeg er blitt skuffet. Nå angrer jeg på at jeg har vært åpen om slike ting. For jeg sitter igjen med en følelse av å være ynkelig og litt mislykket.

Anonymkode: 8aa1b...1e6

[AnonymBruker]

Hadde vært fint om kg gjorde noe med disse usynlige ekstra mellomrommene som kommer i teksten. 

Anonymkode: 44f36...792

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Husker jeg også hadde en annen venninne tidligere som bare snakket om at menn var interessert i henne, hvor hun ikke ville ha dem. Mens hun aldri snakket om at det var motsatt vei, at det er var noen som avviste henne. Jeg får inntrykk av at de er en type jenter som ikke vil vise svakhet, men være den sterke, ønskede. Opplever at forholdet mellom oss blir så ubalansert da, når jeg ikke skjuler min usikkerhet, men forteller om opplevelser hvor jeg er blitt skuffet. Nå angrer jeg på at jeg har vært åpen om slike ting. For jeg sitter igjen med en følelse av å være ynkelig og litt mislykket.

Anonymkode: 8aa1b...1e6

Hvorfor det? Det er naturlig at alle opplever avvisning i datingsituasjoner men jeg tror ikke det er vanlig å snakke om akkurat det til så mange. De fleste kommer med egenkomponerte forklaringer som går i deres favør. Det er i hvertfall min erfaring fra venninner. 

Anonymkode: 44f36...792

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg skal endre dette hos meg selv, og ikke snakke til venninner om skuffelser og usikkerhet i forhold til menn. Det er som om det blir en slags skjev rollefordelig. Mulig de får selvtillit av å se på meg som den svake, upopulære, og da føler seg vellykket? Vel, jeg orker ikke å ta den rollen, ikke nå mer.

Anonymkode: 8aa1b...1e6

[Gjest O.G.]

Jeg har selv et par slike venner som prøver seg på å være lederskikkelser både privat og på jobb. De er de første som faller sammen når det foregår noe tøft. Bare la de holde på og overse dem. Gjerne sett dem på plass og minn dem på ditten og datten når de prøver å tøffe seg for mye.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Det er naturlig at alle opplever avvisning i datingsituasjoner men jeg tror ikke det er vanlig å snakke om akkurat det til så mange. De fleste kommer med egenkomponerte forklaringer som går i deres favør. Det er i hvertfall min erfaring fra venninner. 

Anonymkode: 44f36...792

Det er nettopp dette jeg reagerer på. Når en venninne forteller om sine skuffelser og usikkerheter, så synes jeg det er rart å svare med å fremheve seg selv som en som ikke opplever slikt. Det "normale" er vel heller å si at man selv også har kjent på slike følelser.

Anonymkode: 8aa1b...1e6

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En ting jeg merker jeg irriterer meg over, er enkelte venninner som ikke viser svake eller sårbare sider, men som gir inntrykk av å være så tøffe, uberørte, vellykkede. F.eks. en venninne som gjerne kunne tenke seg en kjæreste, men som samtidig sier hun er helt avslappet på det, og hun snakker om menn som er interessert i henne og som hun ikke er interessert i. Fortalte også at hun hadde en flørt med en mann hun synes var  fin og hyggelig, men det var bare for gøy der og da, og så er det som hendelsen er glemt etterpå. Og hun går gjennom hverdagen tilfreds og savner ingenting. Så lett, tenker jeg. Og jeg undrer meg kanskje litt over om det virkelig er så lett, eller om hun gjerne vil holde en sterk og vellykket fasade.

Mens jeg er ganske annerledes. Hvis jeg har en flørt med en mann, og han plutselig mister interessen for meg, synes jeg det er litt tøft, og jeg blir gjerne usikker på meg selv, bekymrer meg for om jeg er bra nok for menn generelt. Slike tanker luftet jeg for denne venninnen sist jeg opplevde det, og da bare avfeide hun meg med at sånt må du da ikke holde på med, i en veld tøff, brysk tone. Noe som jo gjorde at jeg følte meg enda mer liten. Etterpå har jeg tenkt at vi er så ulike, og at jeg egentlig foretrekker venner som er litt mer fintfølende og klarer å sette seg inn i slike situasjoner, og heller kan vise litt støtte.

Jeg lurer på om det er andre som har kjent litt på denne type følelser i forhold til venninne?

Anonymkode: 8aa1b...1e6

Jeg er sånn selv. Ganske uberørt. 

Det har skjedd meg verre ting enn at en mann mister interessen. Jeg blir verken usikker på meg selv eller trist så tidlig i datingfasen. Det tar lang tid å komme inn på meg, date i 6 mnd også miste interessen er heller ikke uvanlig i mitt tilfelle. Så går jeg bare videre for ingen jeg har kjent i 6 mnd er så viktig for meg.

Også har jeg den holdningen til livet at det som skjer det skjer. Om det ikke skjer så var det vel heller ikke meningen.

Samme tanke hadde jeg da jeg ble gravid utenfor livmoren og da kvittet kroppen seg med det selv så tidlig som uke 4-5. Min tanke var at da var det ikke meningen at jeg skulle ha dette barnet. Neste graviditet kom først 10 mnd senere (var prøver i tilsammen 2 år) og fortalte om graviditeten tidlig. Fordi i mitt hodet så kommer det barnet til å bli født om det er ment for det. Mister jeg så mister jeg. Venninne av meg ble drit sur for denne holdningen. Men i mitt hodet så er det jo aldri trygt å fortelle om en graviditet da. Man kan jo miste etter uke 12 også. 

Så Mulig jeg er veldig uberørt, men jeg har bare en annen måte å se ting på og lar meg aldri knekke. Jeg har blitt banket opp av moren min, banket opp av en eks, jeg har vært gjennom en brutal voldtekt, har hatt det tøft etter vi ønsket oss barn. Men jeg er bestemt på min holdning til livet og den holder meg oppe.

Anonymkode: aff38...2b6

[AnonymBruker]

Så vi er nødt å ha en mann for å være vellykket? Er det ikke lov å være fornøyd uten partner? Jeg er superkresen og trives kjempegodt alene. Noe mann i mitt hus hadde forstyrret meg. Da er jeg lite verdt? Nei vet dere hva. De som stuper i forhold etter forhold er mest uselvstendig og avhengig av mann økonomisk og for selvfølelsen. Jeg er ikke det. Får ikke et bedre liv om en mann liker meg. Så slutt å døm single som vil være single.

Anonymkode: ba104...d64

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å finne en man klaffer med på alt, og det er jo greit. Du skriver at du ikke har så mange venninner, kanskje det er savnet etter en ordentlig god venninne som gjør at du peker ut feil og mangler denne venninnen har? Om du synes hun er en dårlig støtte for slike ting, så må du ikke snakke med henne om det, men heller holde det mer overfladisk på den fronten. Det er heller ikke så lett å vite hva som er riktig og si og gjøre når noen er i en lei situasjon. Har og hatt venninner som har virket litt kjølige når det kommer til det, men det var ikke fordi de ikke brydde seg om meg selv om det kunne virke leit når jeg hadde et behov for å prate om det. 

Anonymkode: 70b0f...b9c

[Zanzibar3]

Helt ærlig synes jeg det høres ut som venninna di rett og slett bare har mer selvtillit enn deg. Ikke at hun forsøker å virke vellykket. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg skal endre dette hos meg selv, og ikke snakke til venninner om skuffelser og usikkerhet i forhold til menn. Det er som om det blir en slags skjev rollefordelig. Mulig de får selvtillit av å se på meg som den svake, upopulære, og da føler seg vellykket? Vel, jeg orker ikke å ta den rollen, ikke nå mer.

Anonymkode: 8aa1b...1e6

Så bra at du har bestemt deg for dette TS 👏 

Anonymkode: 44f36...792

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å finne en man klaffer med på alt, og det er jo greit. Du skriver at du ikke har så mange venninner, kanskje det er savnet etter en ordentlig god venninne som gjør at du peker ut feil og mangler denne venninnen har? Om du synes hun er en dårlig støtte for slike ting, så må du ikke snakke med henne om det, men heller holde det mer overfladisk på den fronten. Det er heller ikke så lett å vite hva som er riktig og si og gjøre når noen er i en lei situasjon. Har og hatt venninner som har virket litt kjølige når det kommer til det, men det var ikke fordi de ikke brydde seg om meg selv om det kunne virke leit når jeg hadde et behov for å prate om det. 

Anonymkode: 70b0f...b9c

Ja, jeg skulle vel egentlig ønske at en venninne hadde backet en litt opp i en slik situasjon. At hun sa noe om at jeg er for god til å tenke slik, at jeg derimot er en veldig bra dame, og at den som får meg er heldig, osv. Men når hun ikke sier slike ting, så føler jeg jo at den fyren har rett i at jeg ikke er noe å samle på.

Anonymkode: 8aa1b...1e6

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Zanzibar3 skrev:

Helt ærlig synes jeg det høres ut som venninna di rett og slett bare har mer selvtillit enn deg. Ikke at hun forsøker å virke vellykket. 

Ja, det har hun sikkert. Men hun er nok ikke en som kan få hvem hun vil heller.

Anonymkode: 8aa1b...1e6

[AnonymBruker]

He he. Skal prøve en ny vri. Bare snakke om de gangene menn gir meg oppmerksomhet. Tror jeg kommer til å føle meg litt blærete da. Men verd et forsøk, for å se om dynamikken forandrer seg.

Anonymkode: 8aa1b...1e6

[AnonymBruker]

Jeg har venner jeg finner på ting med, og så har jeg venner jeg deler de nære og personlige tingene med. Dette mennesket ville falt i den første kategorien, dersom det var et menneske jeg kunne trives sammen med. Jeg bruker ikke tid på mennesker som ikke gir meg noe, og jeg deler ikke personlige ting med mennesker som avfeier dem. 

Anonymkode: 3c6ca...042

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har venner jeg finner på ting med, og så har jeg venner jeg deler de nære og personlige tingene med. Dette mennesket ville falt i den første kategorien, dersom det var et menneske jeg kunne trives sammen med. Jeg bruker ikke tid på mennesker som ikke gir meg noe, og jeg deler ikke personlige ting med mennesker som avfeier dem. 

Anonymkode: 3c6ca...042

Nei, jeg skal også ta det til etterretning for meg selv. Fra nå av blir det litt overflatisk med henne.

Anonymkode: 8aa1b...1e6