Jeg skal ned, han skal opp. Problemer.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en kvinne på 33 som skal ned 6 kg. Jeg sliter med migrene og kan ikke presse meg for hardt da det utløser et anfall som varer i 73 timer. Er student, og bruker ca. 16 timer på skolearbeid hver dag. Ofte mere. Dette kan jeg ikke kutte ned på. Tar styrke-yoga 4 ganger i uken som brenner mellom 70-95 kcal. i følge Fitbit. Brenner ca. 1690 kcal totalt en slik dag. På en dag hvor jeg ikke trener brenner jeg ca. 1500 kcal. Spiser to ganger om dagen. Har gått ned ca. 300g i uken nå i 4 uker hvor samboeren har jobbet i en annen by. Han synes ikke dietten skal gå ut over spisevanene. Får av og til migrene når jeg hopper over frokost. Lunsj spiser jeg som regel ikke. Får uanset et migreneanfall i måneden, ofte to. De dagene brenner jeg mellom 1300-1390 kcal, og er helt avhengig av å spise 3-4 ganger om dagen for at det ikke skal bli verre. Altså blir det en kraftig fartsdump i vektnedgangen.

Har en samboer på 37 som burde gå opp i alle fall 5 kg (han har blitt så tynn at jeg ser ribbeina frempå). Han er håndverker og jobber ganske tungt, og nå for noen måneder siden, har han begynt å trene. Det er veldig bra for ryggen hans, men det går jo selvfølgelig ut over vekta. Han er også veldig opptatt av at han ikke skal bli for rund og spøker ofte med at vi skal hoppe over middag. Den spøken har han gjort siden vi møttes og det har alltid bekymret meg. Han har innrømt å ha hoppet over middag til fordel for sjokolade flere ganger før han møtte meg. Naboen er også bekymret over hvor tynn han har blitt. Han har dårlig huskommelse, og er som regel utrolig sliten. Han vil ikke ta fri fra jobben for å dra til legen. Han har tidligere hatt b12 mangel, som han ikke tok seriøst.

Jeg synes vi skal spise det samme til middag. Han pleier å reagere på at jeg lager mindre porsjoner enn han eller velger å kutte ris, eller poteter. Han synes det blir feil at jeg skal sulte meg selv, og synes jeg kan unne meg potetgull og snacks i helga. Han hopper selv over frokost og lunsj noen ganger, og andre ganger spiser han så mye som 7 brødskiver. Når han lager middag, lager han ofte store porsjoner med masse saus, pølser eller egg, eller så bestiller han en pizza. Jeg kan ikke nekte han å lage middag. Når jeg får migrene så må han likevel lage middag uansett.

Jeg aner ikke hvordan jeg skal få kabalen til å gå opp. Føler migrenen og studiene er store hindre for at jeg skal klare å komme meg ned. Og føler at samboeren nesten er et hinder også. Samtidig er jeg utrolig bekymret for hans helse. Det er sikkert en veldig enkel løsning på dette som jeg ikke klarer å se derfor spør jeg her etter råd. Hvordan skal jeg klare å gå ned, samtidig som samboeren skal opp?

Anonymkode: c9844...b22

[Hjertefisk]

Dere er voksne mennesker og må ta ansvar for egen helse. Hva med å lage hver deres mat en periode framover? Enkelt og greit og alle blir fornøyde. Slik gjør jeg og min samboer. Vi har ikke barn så da er det null problem.

Synes heller ikke du skal påta deg ansvaret med å feite opp samboeren din. Det burde han klare på egenhånd.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal spise det samme videre, men legge inn en time rolig gange i oppoverbakker hver dag. Så ser du hvor det tar deg.

Oppoverbakker er sunt for hodet også, og gagner deg som student  

Anonymkode: 98568...9a7

[Tvist]

Jeg prøver også å ta av, mannen vil legge på seg. Vi spiser kun middag sammen. Jeg spiser da mindre porsjoner. Av og til bytter jeg ut litt av potetene mine med grønnsaker, bruker magerkesam i stedet for saus. Vi planlegger middager i fellesskap, noen med lite fett, andre med mer. Når vi som i dag skal ha potetsalat med kjøttkaker, får han det, jeg spiser vegetarboller med potetsalaten, men lager gezpchosuppe som jeg vil spise som forrett. Den har lite kalorier, og vil gjøre det lettere for meg å bli fortere mett og spise mindre av potetsalaten.Evt kan jeg også lage en grønn salat som jeg kan spise først. 

[AnonymBruker]

Enig med sistnevnte.

For meg handler det å gå opp i vekt og det å gå ned i vekt om akkurat det samme - et sunt kosthold, i tilpassede mengder, og daglig aktivitet

Jeg var undervektig lenge. Droppet måltider og levde på junk. Fikk endelig normalvekt da jeg begynte å spise regelmessig og variert. Så kom det på litt for mange kilo, da ble jeg mer bevisst småspising og porsjons-kontroll, og vekten raste rett ned igjen. 

Nå går jeg lett opp i vekt. Og bor sammen med en mann som trener mye. Men vi spiser akkurat det samme. Forskjellen er at han spiser mer brød, mens jeg oftere velger knekkebrød eller havregrøt, jeg ofte dropper ris/pasta/poteter, som han helst vil ha til hvert måltid. Og at han spiser 2-3 ganger så mye som meg. 

Anonymkode: a2530...5f9

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg er en kvinne på 33 som skal ned 6 kg. Jeg sliter med migrene og kan ikke presse meg for hardt da det utløser et anfall som varer i 73 timer.

Anonymkode: c9844...b22

Dette var virkelig et presist tall. Et migreneanfall for deg varer i overkant av tre døgn. Det forstår jeg godt må være uhyre slitsomt.

Anonymkode: 6cb33...d5e

[AnonymBruker]

Vel, nå skal jeg fortelle deg the obvious. Om du bruker 16 timer på skolearbeid hver eneste dag, så må du kutte ned på det for helsas skyld. Det er faktisk veldig mye (tilsvarer jo hele den våkne delen av døgnet, om man forutsetter 8 timers søvn), og tilsvarer en 80 timers arbeidsuke. Da er det ikke rart man ikke har tid til å spise skikkelig, med reisevei, så får man jo knapt nok tid til å sove i mellomtiden. 

Anonymkode: 7d222...2bc

[AnonymBruker]

Sover 6 timer om natten. Ja, migrene i 73 timer, som regel. Noen ganger litt mer. Nesten aldri under, men det hender en skjelden gang i blandt. Korteste migrenen jeg har hatt de siste 5 årene var på 71 timer.

Middagen er det vi gjør sammen. 

Det er svært viktig for meg å få gode karakterer og det gjør jeg ikke av å sose og kose meg. Helsa får jeg reparere etterpå.

Jeg foreslo at vi skulle spise hver for oss, og det likte han ikke. Han også oppfatter dette som vår tid sammen. Han spurte hvor mye ned jeg skal egentlig og synes målet mitt er helt hull i hodet. Har tidligere vært svært undervektig og på vei opp gikk jeg forbi det jeg tenkte var idealen (jeg så rimelig digg ut) og så gikk jeg opp en del kilo til.

Jeg har sett litt på det som heter body fat prosent. Der ligger jeg rundt 36-40% (basert på bilder og en slags klypetest) og det er det jeg må få rettet på på et eller annet vis. Ikke nummeret på vekta. Aner ikke hvordan jeg skal gå frem for det, men det skal jeg lese meg frem til :). Spiser i mellomtiden som «vanlig» for oss.

Takker for svar og råd.

TS

Anonymkode: c9844...b22

[AnonymBruker]

Syns dere begge virker ekstremt usunne og ganske spiseforstyrret begge to. Ville overlatt hans helse til han, og fokusert på din egen. Gode vaner smitter ofte, mens hans helse er ikke ditt ansvar. 

Å studere 16 timer for dagen og spise 2 måltider ville gjort de fleste både syk og psyk. Du bør finne en mer effektiv arbeidsmetode og spise mye hyppigere. Man blir treig og ukonsentrert av å spise så sjeldent 

Anonymkode: 705ee...0ac

[AnonymBruker]

16 timer dagen på skolearbeid? Det høres ekstremt mye ut! Det er ikke rart du får migrene da. 

Tar du flere utdanninger samtidig? 

Anonymkode: 704ce...620

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Det er svært viktig for meg å få gode karakterer og det gjør jeg ikke av å sose og kose meg. Helsa får jeg reparere etterpå.

Anonymkode: c9844...b22

Jeg så ikke dette med 16 timer før nå...

Jeg har gjenomført et av Norges hardeste studium. Og jeg har to mastergrader, med rett under A i snitt. 

Jeg studerte normalt 6-7 timer hver dag, maks 8. Selv i eksamensperioden. Jeg kan love deg at 16 timer virker mot sin hensikt. Man har ikke konsentrasjon til å sitte så lenge, man ødelegger for påfølgende dag, og man surrer sammen allerede lært kunnskap. 

Kvantitet er noe helt annet enn kvalitet.

Anonymkode: a2530...5f9

[Gjest supernova_87]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er svært viktig for meg å få gode karakterer og det gjør jeg ikke av å sose og kose meg. Helsa får jeg reparere etterpå.

TS

Anonymkode: c9844...b22

Synes ikke du dette er en ganske uansvarlig innstilling til livet og seg selv? 

Å ta vare på helsa, spise sunt og få inn fysisk aktivitet er noe av det viktigste man gjør for seg selv. Det er ikke å sose og kose seg. Og noe du kanskje vil høre på: å ta vare på helsa og å sove nok hjelper med konsentrasjonen, hukommelsen og kognitive prestasjoner, som man åpenbart nytter seg av når man studerer. 

Jeg synes det høres uansvarlig ut å drite i helsa som du åpenbart selv tenker at du gjør. Det er ikke effektivt å utsette seg selv for migreneanfall (for det kan komme av stress og for lite søvn), og å sove i snitt 6 timer hver natt og ikke ha noe tid til hvile en eneste dag i uka en gang. 

Som andre har nevnt synes jeg også det virker som dere har et usunt forhold til mat. Hvis du kun forbrenner 1300kcal på en hviledag, hvor lav BMI har du egentlig da? Er du sikker på at det viktigste nå er å gå ned de 6 kiloene? Jeg er veldig for at man skal ta vare på seg selv, selv når man er i et forhold, men med en så spiseforstyrret partner virker det hensynsløst å henge seg så opp i maten og kiloene når du vet at dette negativt påvirker ham. Selvsagt trenger du ikke spise like mye som ham, eller snacks og annet, men å fremme usunne valg som å "sulte seg" kan du vel droppe? 

Synes du selv ikke det er påfallende hvordan du påpeker at HAN ikke tar helsa si på alvor (han dreit i b12-mangel, og har ikke tid til å dra til legen), når du selv heller ikke gjør det?

[NewInTown]

Du har et veldig klinisk syn på livet. Fikk nesten litt frysninger på ryggen av å lese alle de spesifikke tallene dine. Ser ut som at du har gjort svæært nøyaktig beregninger og tror det er eneste vei mot målet. Ikke minst at du gjør alt dette for stakkarslige 6 kilo! Med mindre du er veldig lita, er ikke 6 kilo all verdens å stresse over. 

Personlig syns jeg du lager problemer av ingenting her. No offence. Du studerer alt for mye, du kalkulerer alt for mye, du sover for lite, og du koser deg ALT for lite i mitt syn. Hvis jeg var deg hadde jeg heller fokusert på å gjøre trening som er gøy. Jeg hadde droppa potetene eller risen om jeg ønska det, og bare sagt til samboer at sånn blir det. Jeg hadde satt helsa mi først, og latt resten kommer etterpå. Det hjelper lite at du dreper deg selv med studier og vektnedgang og trening og samboerskap dersom du blir syk og sengeliggende de neste årene. Da kan du hverken få utnyttet den utdanningen du tar, eller den kroppen du ønsker å få.

Samboeren din er kanskje et annet menneske enn deg. Han er kanskje ikke like "klinisk" og "kalkulert". Du mener at han veier litt for lite, men hva mener han? Han er jo et godt voksent menneske, han klarer vel selv å finne ut av dette.

[AnonymBruker]

Jeg strøk en tverrfaglig eksamen på vidregående, hvor jeg var opptatt av å ha det gøy. Jeg strøk en eksamen igjen på høyskolen i fjor, når jeg tok det litt rolig. Ikke faen om det skjer igjen! 

Jeg har apper som lager statistikk for meg.. og jeg leser mye statistikk til studiene, så derfor blir jeg kanskje litt klinisk.

For meg er dette bare midlertidig. Jeg kommer ikke til å holde på slik når jeg endelig blir ferdig om et og et halvt år. Å sove lite har jeg bestandig gjort.

Har aldri påstått at noen av oss er sunne. Vi må begge ta et tak. Men man kan ikke være sunn, og slanke seg samtidig. Nå skal jeg fokusere på å bygge muskler i stedet, tror jeg (etter å ha lest litt om "skinny fat" og høye kroppsfett-prosenter på nettet). Jeg hater kroppen jeg har nå. Jeg synes den er direkte ekkel. Ser ut som en deigete Homer Simpson. Etter å ha gått opp hele 14 kg på et år for noen år tilbake, og så opp 6 kg til i fjor, så føler jeg at jeg nesten må jobbe med vekta hvis ikke jeg skal ese ut.

Samboer ser selv at han er tynn, men kommer med kommentarer som er bekymringsverdige. I går veide han seg og sa han skal opp noen kilo til, så intensjonen er jo der.

TS.

Anonymkode: c9844...b22

[Inwe]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg strøk en tverrfaglig eksamen på vidregående, hvor jeg var opptatt av å ha det gøy. Jeg strøk en eksamen igjen på høyskolen i fjor, når jeg tok det litt rolig. Ikke faen om det skjer igjen! 

Jeg har apper som lager statistikk for meg.. og jeg leser mye statistikk til studiene, så derfor blir jeg kanskje litt klinisk.

For meg er dette bare midlertidig. Jeg kommer ikke til å holde på slik når jeg endelig blir ferdig om et og et halvt år. Å sove lite har jeg bestandig gjort.

Har aldri påstått at noen av oss er sunne. Vi må begge ta et tak. Men man kan ikke være sunn, og slanke seg samtidig. Nå skal jeg fokusere på å bygge muskler i stedet, tror jeg (etter å ha lest litt om "skinny fat" og høye kroppsfett-prosenter på nettet). Jeg hater kroppen jeg har nå. Jeg synes den er direkte ekkel. Ser ut som en deigete Homer Simpson. Etter å ha gått opp hele 14 kg på et år for noen år tilbake, og så opp 6 kg til i fjor, så føler jeg at jeg nesten må jobbe med vekta hvis ikke jeg skal ese ut.

Samboer ser selv at han er tynn, men kommer med kommentarer som er bekymringsverdige. I går veide han seg og sa han skal opp noen kilo til, så intensjonen er jo der.

TS.

Anonymkode: c9844...b22

Nå skal ikke jeg si hvor mye studietid du trenger for å stå i fagene, men 16 timer daglig er vel fortsatt litt i overkant? 8 timer daglig er mye mer enn de aller fleste orker å lese, men da er du iallefall i normal arbeidsmengde (i forhold til arbeidslivet). Og holde på sånn i flere år er direkte usunt, og KAN påvirke deg etter at du er ferdig også.

Du kan og bør være sunn når du går ned i vekt. Du spiser og antagelig beveger deg ALT for lite. Om du går ned i vekt på en usunn måte er det ikke noe du klarer å fortsette med når du er "ferdig". Du trenger nemlig å legge om livet ditt om du skal ned i vekt, ikke bare ta en hurtigløsning (har selv gått ned 60 kg og ikke lagt på meg et gram igjen). Du vil både få en finere og sunnere kropp og et bedre syn på deg selv om du gjør dette på en litt smartere måte. Les deg opp, det virker ikke som du kan så mye om dette. Muskler er lurt å bygge, ikke bare for utseendes del, men det øker forbrenningen din og gjør hverdagen lettere generelt.

Mitt tips til deg er å få inn litt mer hverdagskativitet. Dette kan hjelpe både vektnedgangen og studiene (er bevist at man husker mer om man beveger seg mer når man studerer). Du vil føle seg bedre og antagelig er det bare bra for studiene om du kutter ned litt på lesemengden (du kan da umulig huske alt du leser..) Så om du går en tur på en time og har en annen aktivitet til i løpet av dagen vil både lesingen og vektnedgangen bli lettere. Du vil huske mer og trenger ikke lese i 16 timer hver dag. Velg også sunne altnernativer når du spiser.

En ting til, får du migrene av å hoppe over måltider, så hopper du IKKE over måltider. Smerte er ofte kroppens måte å fortelle at noe er feil på. Lær deg å lytt til kroppen din, det vil du få mye igjen for. Spis 3-4 ganger om dagen, ikke legg deg alt for lavt på kaloriene og kom deg opp i bevegelse (INGEN bør sitte 16 timer daglig) så skal du se at det går bedre. Et måltid behøver ikke å være stort, en banan kan holde migrenen på avstand.

Og du og din samboer kan da spise det samme. Jeg er sammen med en veldig muskuløs mann, som trener og har en aktiv jobb. Skulle jeg spist de samme mengdene som han hadde jeg sliti maks. Jeg lager opp dobbelt så mye til han som til meg til middag også spiser vi det samme. Han lager seg somregel noen brødskiver etter 1-2 timer igjen og jeg spiser ikke igjen før til kveldsmat.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg strøk en tverrfaglig eksamen på vidregående, hvor jeg var opptatt av å ha det gøy. Jeg strøk en eksamen igjen på høyskolen i fjor, når jeg tok det litt rolig. Ikke faen om det skjer igjen! 

 

Anonymkode: c9844...b22

Der finnes en mellomting, det virker som om du har utviklet angst og nærmest tvangstanker. Men dessverre vil du ikke automatisk bestå om du studerer 16 timer om dagen, tvert imot vitner det mer om at studieteknikken din er dårlig. Les deg opp på studieteknikk og hvordan forstå det du leser. Pugging og repetering vil ikke gi deg gode karakterer i de fleste fag om du studerer 16 timer om dagen

Du har blitt psykisk syk av det hele, rett og slett. Dette er måten din kropp og hjerne forsøker ha kontroll på situasjonen, mens egentlig kjører det deg bare lenger ned i grøfta. Om du ikke er deprimert allerede har du allerede en fot der og er på god vei

Anonymkode: 93e03...dcc

[AnonymBruker]

Det kan hende jeg har litt tvangstanker ja. Vi fikk inn en psykolog når jeg gikk på NAV-kurs, og han mente jeg var maladaptiv perfeksjonist. Det virker til å stemme. Har vanskelig for å skille realistiske mål med uoppnåelige mål og tar ikke kritikk og nederlag særlig bra.

Jeg kan ingenting om dette. Det stemmer det. Hittil har jeg bare gått ut fra det jeg har sett og hørt at andre har gjort, bortsett fra å kutte ut hele matgrupper og å telle kalorier (det har jeg gjort en gang før, bare for nysgjerrighet, og det var bare stressende). De snakker om at de er på diett, og hopper over måltider og trener litt hver dag. I kontormiljøet, hvor jeg jobbet før, har de andre som regel gått kraftig ut over matvanene sine. De har nærmest sultet seg selv. Spist energibarer i stedet for middag og noen har til og med erstattet alle måltider med noe sitronvann en uke nå og da. Ser ikke bort fra at mitt problem med å skille realistiske mål og flere år i et miljø fylt med helt ekstreme dietter har gjort at jeg ikke helt klarer å se hvor grensen går..

Nå skal jeg i alle fall lese mer om trening. Og jeg skal gjøre mitt beste på å kutte ned på skolearbeidet.

TS.

 

Anonymkode: c9844...b22

[Gjest supernova_87]

Du skriver veldig kategorisk at man ikke kan være sunn og slanke seg samtidig, jeg er fullstendig uenig. Man både kan og bør strebe etter å være sunn mens man "slanker seg". Hvis ikke ender man gjerne opp med en ny type problemer. 

[BlendaSensitive]

1. De 16 timene må du ser over. Jeg vil tippe at alt over 8-9 timer er bortkasta tid. Hjernen kan ikke absorbere mer, rett og slett. Google studieteknikk, statistiker som du er så gå på biblioteket og finn bra bøker om dette, lag en plan og følg den!

 

2. Du har ansvaret for din mat, din samboer for sin mat. Det er helt normalt at den som skal ned i vekt spiser mindre og den som skal opp spiser mer. Se over balanse mellom proteiner og fett for dere begge og lav GI karbohydrater for deg og egentlig hva som helst for din samboer. I den rekkefølgen.

[AnonymBruker]

Jeg har fått kronisk migrene. Anfall mer enn 15 x mnd. Får ikke brukt utdannelsen. Hadde bare anfall iblandt når jeg presset for hardt før. Får ikke reversert det nå, samme hvor rolig jeg tar livet... Når du leser så mye burde du lese litt om migrene også, og hva som trigger. Lavt blodsukker og lite søvn f eks. Kjenner meg igjen i problemene med trening, anfall og mat, det er vanskelig å holde vekten for meg også, må registrere kalorier og aktivitet jeg også. Og må ta trening og vektnedgang mye mer gradvis enn andre.  Ville uansett i din situasjon ikke slanket meg og lest så mye samtidig. Det er oppskrift på å bli verre! Ville fått inn litt styrketrening som du sier og gåturer isteden, og spist minst 4 måltider om dagen. Så kan du sette inn støtet med litt kaloriunderskudd hvis det trengs når du er ferdig med eksamen. Fokuser på å leve og spise så sunt som mulig, kanskje det hjelper på både anfallene, samboerens helse, og studiene også. 

Anonymkode: 9dabb...622