Tiltaksløs kjæreste

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg skriver nå her i håp om å få noen råd angående forholdet mellom meg og kjæresten. Vi er begge i 20-årene og har vært sammen i 2 år.  Ingen barn.

Jeg har i lang tid, nesten helt siden starten av forholdet irritert meg over hvor tiltaksløs og lat kjæresten min er. Han bruker nesten all fritid på å ligge i senga og være på pcen sin, og bryr seg nesten aldri om husarbeid, gå turer med hunden eller å finne på noe med meg. Han tenker at alt er ett slit. Han er også veldig dårlig på å ta vare på seg selv. Dusjer ikke ofte nok og går ofte i møkkete klær eller i joggebukse. Sexlivet er også helt på bånn. Han tar aldri initiativ til noe seksuelt og dersomjeg prøver å ta på han blir han stresset og jeg ser på hele han at han synes det er ubehagelig.

Jeg har også i det seneste året følt at jeg har måtte mase på han om absolutt alt for at han i det hele tatt skal gidde å gjøre noe. Vi har havnet i en situasjon hvor han har måtte trappe ned på stillingen sin og derfor må søke etter en ny jobb, og dette er ikke noe han viser noe tegn til å gidde. Jeg og familien prøver å tipse om stillinger som ligger ute på nett, men han sier bare at han skal se på de senere også skjer det ikke noe mer.

I førsten så maset og kjeftet jeg på han, men fant fort ut at dette ikke funket så bra. Jeg har tatt opp problemet med han og hver gang så sier han unnskyld og lover å bedre seg. Men det skjer ingenting. I den siste samtalen vår så åpnet han seg litt for meg og fortalte at han sliter litt med at han tenker veldig mye negative tanker om seg selv. At han er stygg, feit og at han føler på at han ikke er bra nok. Jeg ble selvfølgelig utrolig trist på hans vegne for at han har gått rundt og bært på dette alene og foreslo for han at det kunne vært smart å kontaktet fastlegen og forklart situasjonen for henne. Han har lavt stoffskifte så tenkte at det kunne også vært en ide å sjekke om det er i balanse.

Men det har han da ikke gjort. Jeg har heller ikke nevnt det noe mer fordi det er noe han burde klare å ta tak i selv og jeg er lei av å hele tiden måtte mase mase og atter mase for at han skal gjøre noe. 

Jeg har den siste tiden blitt veldig sliten av forholdet vårt og at jeg må trekke lasset helt alene. Jeg skulle så gjerne ønske at han kunne tatt litt ansvar for sin egen helse og trivsel, men føler meg også så råtten som slutter å engasjere meg og bare lar han "seile sin egen sjø". Dette tærer såpass på forholdet at jeg vurderer å gå fra han. Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre for han er virkelig verdens snilleste mann og jeg er veldig glad i han. Men hva gjør man når partneren er så tiltaksløs?  
 

Anonymkode: 79680...b2e

[AnonymBruker]

Du er ung. Hvorfor kaster du bort dine beste år på dette tullet?

Anonymkode: da647...a1c

[AnonymBruker]

Er han deprimert?

Kan han begynne å trene for å bedre helsen og selvtilliten?

Anonymkode: e23f6...a89

[femme_folle]

Enten er du selv i 40-årene og er sammen med en tenåringsgutt eller så er dere begge i 80-åra. Tror ikke dere begge er i 20-åra. Sjekk siste forbruksdato!

[AnonymBruker]

Et av få tilfeller der "pause" kanskje er et alternativ. La han bo alene en stund. Nyter ikke å mase på sånne tullinger. De må forstå det selv. 

Anonymkode: 89a03...ea3

[AnonymBruker]

Ikke lett det der. Høres ut som han har det veldig vanskelig. Men han må jo bidra selv om han skal få det noe bedre. Du kan ikke fikse ham. 

Hva med at du bestiller en time hos fastlegen for ham og stiller som krav at han møter opp? 

Anonymkode: 82a3b...080

[AnonymBruker]

Lavt stoffskifte skal tas på alvor. Få ham til lege.

https://stoffskifte.org/om-sykdommen/lavt-stoffskifte/

Anonymkode: 5db00...8b4

[Gjest NotNaomi]

Det er så dumt å gå inn i et forhold med tanke om at en kan forandre noen.Han har vært sånn siden dere traff hverandre,så du valgte feil mann rett og slett.Det er noe med visse mennesker som vil "redde"andre,og det uten at vedkommende en gang VIL reddes.

Typen din velger selv hvordan han vil være,og når alt du vil og sier preller av,så må du nesten innse at du bør redde deg selv isteden.

Han trenger sikkert profesjonell hjelp på grunn av negative tanker og muligens depresjon.Hvis han ikke vil så er det lite du kan gjøre Ts.Annet enn å fortsette å være i et dårlig forhold.

[Idjo]

Jeg har også tenkt tanken om han kan være deprimert, og har prøvd å fortelle han at han trenger å snakke med noen profesjonelle om dette. Men han mener at han ikke er det og gjør derfor ingenting med det.

Men hva kan jeg gjøre dersom han er deprimert og nekter å snakke med fastlegen eller noen andre om dette? Jeg føler han sitter inne med mye tanker og følelser som han ikke forteller til meg en gang.

[Perle]

Dump. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Idjo said:

Jeg har også tenkt tanken om han kan være deprimert, og har prøvd å fortelle han at han trenger å snakke med noen profesjonelle om dette. Men han mener at han ikke er det og gjør derfor ingenting med det.

Men hva kan jeg gjøre dersom han er deprimert og nekter å snakke med fastlegen eller noen andre om dette? Jeg føler han sitter inne med mye tanker og følelser som han ikke forteller til meg en gang.

Les om lavt stoffskifte i linken over her. Stemmer mye av dette?

Anonymkode: 5db00...8b4

[Idjo]

Ja, dette med lavt stoffskifte stemmer på mange punkter. Men han tar tabletter for dette. Men han er dessverre ikke noe flink til å dra til legen å sjekke om det er bra nok regulert eller om han må trappe opp eller ned på dosen sin så kan hende at dette gir han plager. Men han bryr seg ikke om det heller :/

[Trampe]

Du er tidlig i 20-årene. Hva ønsker du skal skje i ditt liv de neste ti årene? Ønsker du å kjøpe bolig? Reise? Få drømmejobben? Få barn? 

Ser du for deg at disse tingene går i oppfyllelse med denne mannen? 

Du kan ikke fortsette forholdet i håp om at han endrer seg. Hvis du fortsetter forholdet må det være fordi du ønsker å være sammen med ham. Ikke den du håper at han kommer til å bli. Før du vet ordet av det er du i begynnelsen av 30-årene med en mann som ligger på sofaen, og da tipper jeg du kommer til å angre på at du ikke gikk ti år tidligere. 

[Gjest supernova_87]

Når man blir sammen med noen er det mange som ikke tenker på om man egentlig passer sammen. Mange mennesker blir faktisk sammen med noen de sånn egentlig ikke liker. De blir blendet av forelska følelser, og tror at feilene man ser bare er bagateller, man ville vel ikke kjent det så sterkt og så godt hvis man ikke likte personen vel!? ... Vel, jo, man gjør nettopp det. 

Jeg synes det kan virke som du ble sammen med en mann du egentlig ikke liker. Kanskje du fremdeles har følelser for ham, men når de sterke forelskafølelsene forsvant kan det virke som du tydelig så hvem det var du var sammen med. Det er en ærlig feil. Men nå er det da opp til deg å finne ut: LIKER du kjæresten din? Ikke om du har følelser for ham, vil ham alt vel, eller elsker eller tenner på ham, men LIKER du ham? Den han er? Og hvis ikke: ønsker du å være sammen med en mann du ikke liker for resten av livet ditt? 

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg også har lavt stoffskifte. Og før det ble konstatert høres oppførselen hans ut som meg. Var rett og slett så utslitt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Måtte prioritere den energien jeg hadde til jobb. 

Men gikk til legen da. Og det er jo også han nødt til om det skal bli noen bedring. 

Anonymkode: 82a3b...080

[Idjo]

Ja, dette er noe jeg har veldig lyst til. Jeg ønsker veldig gjerne å slå meg til ro å få både barn, bil og hus. Jeg trodde dette her var mannen jeg ville oppleve dette med, men jeg innser jo egentlig at det kanskje aldri var ment til å være oss to. 

Det er bare så vondt å tenke på å forlate han dersom han skulle være deprimert og veldig langt nede. Jeg vil ikke at han skal gå gjennom det alene. Og en del av meg håper at han skal våkne en dag og forstå at han trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Om du liker han eller ikke er opp til DEG! Noen blir sammen med noen de liker mens andre gjør ikke det, ting kan forandre seg, altså...hvorfor skulle vi vite noe om disse tingene? 

Personen du er sammen med er nok høyst sannsynlig syk dog. Det må dere forholde dere til og se hva dere finner ut av.

Anonymkode: f410b...e0f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Rainstorm skrev:

Når man blir sammen med noen er det mange som ikke tenker på om man egentlig passer sammen. Mange mennesker blir faktisk sammen med noen de sånn egentlig ikke liker. De blir blendet av forelska følelser, og tror at feilene man ser bare er bagateller, man ville vel ikke kjent det så sterkt og så godt hvis man ikke likte personen vel!? ... Vel, jo, man gjør nettopp det. 

Jeg synes det kan virke som du ble sammen med en mann du egentlig ikke liker. Kanskje du fremdeles har følelser for ham, men når de sterke forelskafølelsene forsvant kan det virke som du tydelig så hvem det var du var sammen med. Det er en ærlig feil. Men nå er det da opp til deg å finne ut: LIKER du kjæresten din? Ikke om du har følelser for ham, vil ham alt vel, eller elsker eller tenner på ham, men LIKER du ham? Den han er? Og hvis ikke: ønsker du å være sammen med en mann du ikke liker for resten av livet ditt? 

Veldig godt sagt. Jeg har vært sammen med samboeren min veldig lenge. Tenner på henne, og vil henne minst like vel som mine andre venner. Men jeg har aldri likt henne spesielt godt!  Og jeg føler meg som en idiot, som må ta den tunge jobben med å bryte opp nå, etter 20+år.

Anonymkode: 28507...473

[AnonymBruker]

Han er nok syk og trenger hjelp. Bestill legetime på nett! 

Anonymkode: 3ae8c...182

[Gjest supernova_87]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Veldig godt sagt. Jeg har vært sammen med samboeren min veldig lenge. Tenner på henne, og vil henne minst like vel som mine andre venner. Men jeg har aldri likt henne spesielt godt!  Og jeg føler meg som en idiot, som må ta den tunge jobben med å bryte opp nå, etter 20+år.

Anonymkode: 28507...473

Vel, du MÅ ikke. Etter 20+ år sammen kan det jo heller vurderes om de felles barna, det felles huset, den felles vennekretsen, felles interesser, et godt sexliv er mer enn nok som holder en sammen selv om man ikke spesielt liker personen. Det er forskjell på å ikke ha noe særlig felles som binder en sammen, og situasjonen din. Så du MÅ ikke selv om du ikke liker henne spesielt, men det er en vurdering du gjerne kan gjøre. Noen finner jo at det er mer enn nok som holder en sammen selv om den store kjærligheten ikke er der. Hvis du er ulykkelig er det en ting, men om dere egentlig har det godt sammen er ikke det å ikke like personen spesielt godt noe universelt tegn på at man MÅ avslutte.