AnonymBruker Skrevet 9. februar 2018 #1 Skrevet 9. februar 2018 http://www.telegraph.co.uk/men/thinking-man/no-self-respecting-adult-should-buy-comics-or-watch-superhero-mo/ Dette er helt riktig. Anonymkode: b6b30...fbc
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2018 #2 Skrevet 9. februar 2018 Tror ikke noen gir en faen tbh Anonymkode: c0d24...12b
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2018 #4 Skrevet 9. februar 2018 Men hva er problemet? Det er ikke obligatorisk å se disse filmene, det velger man helt selv. Er mye idiotisk og flaut jeg synes blir lagt, men da lar jeg bare være å se på det. Det blir så dumt å sette seg selv som malen på "voksen" og så prøver å hindre andre i å ikke følge den malen Anonymkode: 761db...e80 1
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2018 #5 Skrevet 9. februar 2018 Greske filosofer er nok heller mer i din gate Ts. Anonymkode: a2268...770
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2018 #6 Skrevet 9. februar 2018 Enig med TS. Superheltfilmer og animasjonsfilmer er for barn og ungdommer. Anonymkode: 5190d...69f
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2018 #7 Skrevet 9. februar 2018 Han må jo få ha sin mening, men å argumentere for den klarte han ikke. Anonymkode: de448...5df
Gjest N-Nøff Skrevet 9. februar 2018 #8 Skrevet 9. februar 2018 (endret) Gjesp. Hvilken diktator bestemte at alle filmer skal være "intelligente"? Han bruker et bilde av Batman-serien fra 60-tallet. Vet han i det hele tatt at det er en parodi på Batman? Batman og Robin er, gjennom hele filmen, og serien, selvironiske. Jeg mener, man må være ganske opptatt av sin egen pretensiøshet for å tro at noen er seriøse med "shark repellent spray" Det er humor, og en fantastisk bra serie. Endret 9. februar 2018 av N-Nøff
BiancaH96 Skrevet 9. februar 2018 #9 Skrevet 9. februar 2018 En trist holdning, synes jeg. Å kaste absolutt alt som er moro ut av vinduet bare fordi man når en viss alder. Jeg kommer aldri til å vokse fra den type underholdning. 1
femme_folle Skrevet 9. februar 2018 #10 Skrevet 9. februar 2018 (endret) Haha, enig. Voksne mennesker leser Knausgård og Proust ("På sporet av den tapte tid"), som begge er hemningsløs (dog terapeutisk) mimring med barndommen. Proust er jo gøy fordi han skriver masse om sin egen barndom og påtvinger leseren sin abnorme besettelse av, nei ikke plebeiïske superhelter, men hertuginnen av Guermantes (den gang prinsesse av Laumes) og andre vidløftige damer, som begynte allerede i hans spede barndom. Endret 9. februar 2018 av femme_folle
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå