Fordeler/ulemper ved å bo sentralt/mer landling? Hva valgte du/ville du valgt?

[AnonymBruker]

Jeg og samboer er på husjakt. Nå bor vi i leilighet, men vi ønsker oss noe større. 

Ønsker å høre deres mening om det å bo litt unna selve byen eller å bo ganske sentralt (dere som bor i hus). Vi har snakket om at hvis vi skal bo unna selve byen, så bør det ta maks rundt 30min til jobben min (han har en mer fleksibel jobb så lettere å tilpasse for han). 

Hvorfor bor dere der dere bor nå?

Hva er fordelen ved å bo der (sentralt/mindre sentralt)? Ulemper?

Vi vet jo at det er rimeligere å bo litt lengre unna og da kunne vi gjerne fått et litt større hus, samt større hage og kanskje mer usjenert beliggenhet (har også dyr, så kjekt å kunne ha litt uteplass). Men vi må jo også tenke på fremtiden ifht barn, men da kan det jo også være fint å bo mer usjenert til så lenge skole/barnehage ikke er alt for langt unna. Men så vet vi jo også at vi vil "spare" tid på å bo nærmere jobb og familie og vi er ikke langt unna "der det skjer" (shopping, aktiviteter, familie, jobb, venner osv). Men vi kan da kanskje ikke kjøpe like stort (pga det er dyrt) og vi får nok neppe en så usjenert beliggenhet. 

Anonymkode: 1f872...3c0

[AnonymBruker]

30 min unna by/jobb er da ingen ting. Mange pendler en halvtime til jobb. Jeg må bo i by nå, men velger da å bo i utkanten, mer luftig og naturnært. Jeg må ha friluft rundt meg, helst litt utsikt og på ingen måte se inn til naboen. Jeg setter privatliv og natur høyt. Etter jeg er ferdig med det jeg må gjøre her i byen kommer jeg til å flytte på landet.

Anonymkode: 11cfb...8a1

[Pantoten]

Jeg har nettopp flyttet fra Trondheim by til en bitteliten grend 1 time unna (jeg flyttet inn til kjæresten). Jeg trives veldig godt med forandringen, men det skyldes også at jeg flyttet fra kollektiv til et større hus med god plass og gode turmuligheter. Det er jo en prioriteringssak, noens ulemper er andres fordeler  Det ER mer kjøring (og en er mer avhengig av ok føre vinterstid?) og du må kanskje planlegge innkjøp etc. litt mer dersom det er et stykke til butikken (vi har 15min til kommunesenter med alt man trenger). For min del må det sosiale livet planlegges litt mer omhyggelig, men treffer faktisk folk (dvs. mine venner i byen) oftere nå pga. jeg er mer bevisst på å gjøre avtaler.

Vet ikke hvor landlig du ser for deg, men her jeg bor er det kanskje 10-12 husstander hvor de fleste kjenner hverandre og har en del sosial omgang. Bygdemiljø på godt og vondt, men jeg har blitt tatt veldig godt i mot og det er alltid noen som stiller opp dersom det trengs. Hundepass, låne verktøy etc. Jeg liker å bo her fordi det er stille og fredelig, det er deilig at det ikke er så mye folk her (liker ikke trengsel og å gå i kø  ). Masse turmuligheter og vakker natur, hundene stortrives her. 

Hvis det er viktig å kunne stikke ut på kino på et kvarters varsel, hvis dere liker at det er lyd og liv rundt dere og hvis kjøreavstanden oppleves slitsom kan det jo hende dere ville trivdes bedre nærmere byen. Men som en annen her nevner, 30 min er ikke ille. Mange som sitter lenger enn det i kø til og fra jobb hver dag.

[AnonymBruker]

Min samboer og jeg har kjøpt oss et sted som er i gå avstand til våres jobber. Dette gjorde vi besvist for å ikke trenge bil fordi vi ønsker å bruke penger på annet. Vi har industri på ene siden av huset og skog og mark på andre siden. Fornøyd med kjøpet Vi er et stykke fra sentrum da, men der er vi så kjeldent uansett

Anonymkode: 03ec7...1fb

[Gjest earlgrey]

Jeg bor midt i Oslo og elsker å bo i sentrum! Bor kun to minutter unna skolen og det er så utrolig deilig å slippe å styre med å komme seg på skolen på mårran! Kommer definitivt til å flytte til et sted nært jobb når den tid kommer. Elsker også å ha alt i gangavstand. Det eneste som er kjipt med å bo midt i en storby er at det er dårlig med turmuligheter her. Er jo lyskryss på hvert et hjørne så er håpløst å ta seg en joggetur rett utenfor døra. Kan jo selvfølgelig ta t-banen opp til marka, men velger lett å bo sentralt og ved sidenav jobb/skole framfor marka  Samtidig er det nok annerledes når man har barn. Jeg tror ikke jeg ville bodd midt i Oslo med småbarn, enda så glad jeg er i Storbyen Parker er en ting, men er ikke det samme som å ha egen hage å slippe ut barna i  

[AnonymBruker]

Elsker å bo litt landlig til. Vi kjøpte et ganske stort hus utenfor by og har 30-40 minutt med bil til jobbene våre. Det er jo ingenting egentlig  savner litt bedre busstilbud, men det går greit. Man er avhengig av bil. Det er barnevennlig og kattene våre stortrives  vi bor ikke klin oppi naboen, hvilket betyr mye for oss ☺️ Luften er ren og det er kort vei til naturopplevelser med skog og skiløyper utenfor døra omtrent. 

Men, det er mye arbeid med stort hus. Det er alltid noe, så man må jo ta det i betraktning også  

Anonymkode: 0ce7d...511

[AnonymBruker]

Solgte Oslo leilighet og kjøpte hus på landet 2,5 timer unna. Vi angrer og kan ikke komme oss fort nok tilbake og vil heller å leilighet enn alt styret med hus og stor hage. 

Anonymkode: 2c5fa...5aa

[kariussen]

Bor 10 minutter unna liten by 15.000 inbyggere, og 1,5 timer unna storby. Bor på småbruk på bygda og elsker hvert minutt av det. Det å bare kunne slippe hunden ut om morgenen, ha katten ute uten bekymring er helt fantastisk. Her har vi stor garde til hunden, fantastisk utsikt og turmiljø rett utenfor døra. Men trenger hver sin bil pga jobb og minimal bussforbindelse, er mye jobb og holde flere byggninger, privat vei og gammelt hus. Så bør være glad i å ta i et tak å tilbring helgene ute med å jobbe for å trives. Men hunden elsker livet som "gårdshund" i helgene da, med 5-8 timer utendørs med løping rundt og stjeling av diverse gjenstander 

[catman]

Vi bor øst for Bergen som er, etter sigende, "ukurant", derav kvm-priser på 11-14000kr. Vi bor ved fjorden og fikk 200kvm, naust, garasje og et lite verksted på 1 mål tomt for prisen av en 40 kvm leilighet i byen. Huset var nedbetalt etter 5 år, studiegjelden kom like etter det, og vi er nå gjeldsfrie tidlig i 30-åra.

I motsetning til "standardvalgene" her i Bergen, altså Landås, Sandviken, Askøy, Sotra, Nordhordland eller Os har vi ikke køer på denne siden av byen. Og vi har tog. Så samboer som jobber i byen er fremme raskere enn de fleste av kollegaene hennes som ikke bor like ved jobben, selv om distansen er desidert størst. Jeg fikk jobb lokalt og med levering i bhg og skole er jeg på jobb innen 25 minutter.

Rent kostnadsmessig må vi ha 2 biler. De er gamle og den ene koster 3000kr/mnd, den andre litt over 4000kr/mnd med samtlige kostnader inklusive, også verditap. Dette tilsvarer gjeldsutgifter på ca 1.3 mill, om vi skulle tatt ut mer lån, og da hadde vi hatt råd til en sentral leilighet på 70-80kvm - uten å eie bil. Økonomisk er vi knallfornøyd med valget å bo landlig.

Den allerstørste fordelen er likevel å komme hjem og rett og slett....puste ut. Det er så herlig stille hjemme. Det kjenner venner og familie også på, de sier at vi bor på en hytte.

Ulempen er selvsagt at vi stort sett må reise om vi skal noe, om det nå er tog eller bil. Litt vanesak, litt irritasjonsmoment. Vi har blitt kjent med mange her lokalt og det er trivelig, men jeg kan ikke si at noen av oss har funnet venner for livet her. Holder dog på våre store nettverk i byen, det er jo bare en halv time unna lel. Men det er klart at dette spiller inn; hvor mye betyr det for deg å finne folk lokalt?

En annen ting å tenke på er at i små grender er det alltid noen som er litt rar, sint eller bare uvennlig. Det samme har du i byen, men de forsvinner litt i bakgrunnsstøyen. Ute på landet merker du det mer. Og folk vil tro at de vet hvem du er. Kan være veldig positivt, eller, om du liker å kle deg naken på gata i fylla, en skikkelig ulempe.

Vi bare hoppa i det og har aldri angret. Spesielt den gode økonomien i å bo på landet har gitt oss en fin trygghet. Barna vokser opp i gode, trivelige miljø. Vi har reell innflytelse over lokalpolitikken (ring ordføreren om du vil noe...det er en greie). Kommunen må ha fysioterapeut osv, så i små kommuner er det null ventetid fremfor et halvt år med bortkastet termintid i byen. Det er mye kjekt med landet!

[Gjest Saul]

Jeg har bodd i både by og bygd. Begge deler har sin sjarm, og jeg venner meg fort til fordelene og ulempene ved de ulike stedene.

Etter lang tid på bygda synes jeg det er for mange mennesker i byen. Folk og kø overalt.. 

Avhenger litt av livssituasjonen også. Jeg ville ikke følt meg trygg ved å la små barn leke alene ute i sentrum f.eks.

[AnonymBruker]

Vi flyttet fra byen til «landet», 25 minutters kjøretur unna (uten trafikk. Noe det jo er mye av i rushen) men måtte etter hvert flytte (litt) nærmere byen igjen pga. dårlig kollektivt tilbud. Det funker jo ikke å kjøre bil inn til Oslo i rushen, og når vi har varierende arbeidstider og det ikke går kollektivt så ble det alt for kronglete. 

Vi flyttet da fra stor enebolig med diger hage til rekkehus ca. 3-4 km. fra togstasjon og med bedre kollektivt-tilbud, men syntes dette også er litt kronglete da det viser seg at bussen til toget kun går hyppig i rushen. Da går det buss hvert 10. minutt, men midt på dagen går bussen kun hver halvtime og på kveldstid en gang i timen. Mannen jobber turnus, og det blir veldig seint hvis han skal gå hjem fordi toget ikke korresponderer med bussen. Så vi er fortsatt avhengig av bil, men det er jo komplett umulig å finne parkeringsplass ved togstasjonen, dessuten har det blitt dyrt å parkere der hvis man skulle være så heldig å finne plass. 

Vi har barn, så det å flytte tilbake til byen for å forenkle transportetappen sitter langt inne, da vi ønsker hage og 3 soverom, noe vi absolutt ikke har råd til med mindre vi flytter enda lenger unna byen (har en bitteliten hage og 2 soverom nå) Eneboliger her koster ca. 8,5 mill. 

Så vi vet ikke helt hva optimal løsning blir for oss enda. Enten blir det å flytte tilbake til enebolig i mer landlige strøk der vi bodde før, kjøpe en bil til og krysse fingrene for at vi finner pendlerparkering ved et busstopp, men da blir det jo lange dager i barnehagen for barna. 

Eller så kan vi kjøpe et litt større rekkehus her vi bor nå og fortsette den samme tralten som nå, med en bil og en mann som kommer hjem fra jobb ved midnatt når han har dagvakt dagen etterpå. 

Leilighet i byen blir det nok ikke, da vi aldri hadde hatt råd til mer enn et soverom i byen og det blir for trangt med 2 barn. 

Anonymkode: e54fa...fc5

[AnonymBruker]

For min del handler det hovedsaklig om at jeg liker privatlivet og roen litt utenfor sentrum. Liker å ha litt plass, bo der det ikke er mye biler så jeg kan ha katt og ellers sitte i fred ute uten å føle meg beglodd

Men kommer jo an på situasjon og økonomi. I noen tilfeller kan det være lurt å bo noen år nær jobben, og flytte mer landlig senere. 

Anonymkode: 32d5b...5f7

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg har ikke bil så for meg er det best å bo ganske sentralt. Eller ihvertfall slik at det er god bussforbindelse. Og ikke alt for langt å gå eller sykle til sentrum.  Bor ca 6 km fra sentrum..

[AnonymBruker]

Midt i mellom. 

Jeg ville aldri bodd i sentrum, eller så sentrumsnært at jeg ikke kunne løpe meg en tur uten å møte masse lyskryss og folk og biler. Samtidig ville jeg ikke orket å bo så landlig til at det var evigheter å kjøre til jobb og butikk, og butikken gjerne hadde dårlig utvalg, og alle kjenner alle og vet hva du handler og når... 

Vi bor 10 min med bil fra Bergen sentrum. I eneboligstrøk, med skog og fjell rundt oss, stor hage som blir ramponert av hjorten støtt og stadig. 15 min å gå til et stort kjøpesenter, god kollektivtransport rett nedi veien som tar oss til byn på 15 min max. Relativt kort vei til jobb for oss begge, kort skolevei for ungene, flere store velassorterte matbutikker i gangavstand fra heimen. Trenger ikke kjøre for å komme oss uti naturen, er bare å ta på turskoene, gå 5 minutter på asfalt, og så er vi oppi byfjellene eller inni skogen. 

Anonymkode: 120ce...8e7

[Majott]

På 9.2.2018 den 10.33, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboer er på husjakt. Nå bor vi i leilighet, men vi ønsker oss noe større. 

Ønsker å høre deres mening om det å bo litt unna selve byen eller å bo ganske sentralt (dere som bor i hus). Vi har snakket om at hvis vi skal bo unna selve byen, så bør det ta maks rundt 30min til jobben min (han har en mer fleksibel jobb så lettere å tilpasse for han). 

Hvorfor bor dere der dere bor nå?

Hva er fordelen ved å bo der (sentralt/mindre sentralt)? Ulemper?

Vi vet jo at det er rimeligere å bo litt lengre unna og da kunne vi gjerne fått et litt større hus, samt større hage og kanskje mer usjenert beliggenhet (har også dyr, så kjekt å kunne ha litt uteplass). Men vi må jo også tenke på fremtiden ifht barn, men da kan det jo også være fint å bo mer usjenert til så lenge skole/barnehage ikke er alt for langt unna. Men så vet vi jo også at vi vil "spare" tid på å bo nærmere jobb og familie og vi er ikke langt unna "der det skjer" (shopping, aktiviteter, familie, jobb, venner osv). Men vi kan da kanskje ikke kjøpe like stort (pga det er dyrt) og vi får nok neppe en så usjenert beliggenhet. 

Anonymkode: 1f872...3c0

Vi bor 20 min unna jobb for han, og 20 min unna liten by, i motsatt retning. Her i kommunen bor vi sentralt, og har gangavstand til butikker. 

Nå bor vi i Troms, så jeg tror at de som bor i den mindre byen her har like store fordeler som oss. Men om vi bodde der, så hadde det blitt mye lenger vei til jobb for mannen. Så vi bor midt i mellom. 

Jeg vil helst bo litt usjenert, sånn at jeg har naboer innen "rekkevidde", men ikke rett utafor døra. Nå bor vi sånn at vi har naboer helt inntil oss, og det trenger vi egentlig ikke. Vi bor et sted der det er både nye og eldre boliger, samt gårder.

Da jeg hadde hjemmeboende barn bodde vi i byggefelt nært sentrum av bygda, og de hadde kort vei til både venner og aktiviteter  der vi bodde. Det hadde mye å si at vi ikke måtte kjøre til aktiviteter hele tiden. Det sparte mye tid på ettermiddag og kveld, at de hadde kort vei å gå til fritidsaktiviteter. Da trengte ikke vi å kjøre, de kunne gå dit selv.

Sånn er også min erfaring fra min oppvekst. Vi gikk dit vi skulle uten at de voksne skulle kjøre oss dit. Det ble mye kortere å bare gå dit.

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Midt i sentrum. Der er det lite trafikk, og gangavstand til alt. Sparer både tid og penger. 

Anonymkode: 163d5...df9

[AnonymBruker]

Når barna er små : landlig i byggefelt med gangvei til skole, idrettshall og butikk! Ikke arbeidsplasser for oss her, men det er kort vei til nærmeste by. 

Anonymkode: 7dfa1...a83

[Elaine Marley]

Jeg bor i en liten by nå og liker å bo sentralt, men må ikke bo i sentrum. Det er fint å bo litt utenfor også, men jeg liker å mulighetene å bo sentralt gir en. Nå bor jeg nesten i sentrum av byen. Liker det veldig godt. Kollektivtransporten er bra, om jeg ønsker å gå på arrangement, konsert osv så er det rett i nærheten. Det er stort nok til at jeg ikke møter naboen og alle man kjenner på butikken. Jeg liker å "gjemme" meg bort litt og være en i mengden. Samtidig så er det nært naturen også, så jeg savner egentlig ingenting her. Jeg kunne sikkert bodd litt utenfor sentrum her også, men hadde ønsket å beholde nærheten til byen.

Jeg har også bodd på landet, både som barn og voksen. Der har man nærhet til naturen, det føles kanskje tryggere, tempoet er nok litt roligere og man føler at man har mer plass. Men det som gjør at jeg ikke har trivdes på små steder er slarvingen, stor sjanse for å møte på folk du egentlig ikke alltid har lyst til å snakke med overalt, nysgjerrige naboer, alt blir nedlagt, lite jobber å søke på, dårlig kollektivtilbud og at det blir for stille for min smak.

Men selvsagt kommer det helt an på hva man trives med. Noen trives jo godt på disse små stedene, og hater å bo i en by for eksempel

Endret 19. februar 2018 av Elaine Marley