Hvor rart er det å spørre om noen vil treffes? Når du på en måte har avvist dem tidligere.

[AnonymBruker]

Og han er så ofte aktiv på some at jeg lurer på.om han gjør noe annet i det hele tatt... 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Er så redd det er avslørende jeg! "jeg lot være å ta kontakt. Det ble uutholdelig for henne til slutt. Hun liker meg! Æsj...."  *løpe

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det ikke er undergangen.. Men hvorfor vil han plutselig avvise hvis han har vært ivrig før? Jeg bare tenker at det er typisk min flaks. 

Jeg er også redd for at mine følelser skal blomstre igjen. Om.han er over meg (om han noen gang likte meg)  så var jeg dum nok til å ta kontakt. :/ 

Og nei, jeg føler meg ikke god nok hvorfor pokker skal han egentlig velge meg?  Det er så mange kvinner som er lavere, finere, smartere og større morsemner enn jeg... Jeg er vimsete, begynte å eldes (blir 27 i år) og føler meg ikke særlig smart.... 

Anonymkode: efb68...cf1

Du lager bare unnskyldninger og opprettholder det negative tankesettet ditt, slutt med det. Send han en melding og slutt å lev som om han allerede har avvist deg. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

Men er det ikke veldig avslørende? Han kan jo tro at dette skjer med meg om jeg tar kontakt; "jeg hører ikke fra deg lenger! Jeg klarte ikke lenger og jeg tenker på deg hele tiden! Jeg vil finne ut om du kan bli kjæresten min" dette kan jo skremme ham..

jeg gruer meg aldri til å ta kontakt med noen jeg ikke har følelser for. Så det er så dumt med han her. 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg bare vil beholde spenningen! Jeg har alltid likt å se frem til ting, selv om jeg ikke vet om de skjer. Og se frem til/drømme om noe til noe mer intressant dukker opp. Men det føles litt barnsligt og trygt/feigt. Jeg har laget et bilde av han i hodet mitt som ikke er opplevd irl. Men jeg vet jo ganske bra hvordan han er og. Men har jo ikke levd sammen med han. Jeg er ikke like opptatt av han som jeg har vært siste året. Har hatt en litt helvetes sommer for å si det slik. Hadde sommerfulgler i magen til hver gang mobilen hadde ligget stille en stund. Likte ikke å se at han hadde postet noe eller lagt ut noe på story, fordi jeg var redd for hv jeg ville se. Men har aldri hatt grunn til bekymring egebntlig. Men fryktelig usunt! 

jeg føler bare ikke at det er normalt, slik jeg er :/ og at dette er grunn til å la han slippe meg!

vi treffes, og det kan ha disse utfallene;

- jeg får avkreftet følelsene mine. Kanskje passer vi ikke så godt sammen.

- følelsene mine blomstrer opp igjen, det samme gjør hans. Men da spørs det hvor mye jeg tør å vise av følelser.

- følelsene mine blomstrer opp igjen, mens han bare vil være venn... jeg kan da falle på nytt.....og tenke meg ihjel på den heldige som skal bli hans utkårede.

 

Anonymkode: efb68...cf1

[Ola109]

Spoiler

 

Siden han er muslim, så er det nok smart å være en smule forsiktig. Husk på at profeten Mohammed ikke respekterte kvinners frihet - kvinnens kropp er mannens eiendom, å gi kvinner bank er lov om de ikke lystrer, osv. Han tok også konene til de han drepte som sexslaver. 

 

Godt mulig at han her har et annet syn på kvinner, men jeg ville ha spurt: mener du at profeten var et forbilde? Om han sier "ja egentlig/kanskje" så er det et tegn på at han antagelig ikke respekterer kvinners frihet. Tenker jeg.

 

Uansett, lykke til gjør alltid det som føles naturlig og riktig for deg det er min leveregel jaffal.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Ola109 skrev:

  Vis skjult innhold

 

Siden han er muslim, så er det nok smart å være en smule forsiktig. Husk på at profeten Mohammed ikke respekterte kvinners frihet - kvinnens kropp er mannens eiendom, å gi kvinner bank er lov om de ikke lystrer, osv. Han tok også konene til de han drepte som sexslaver. 

 

Godt mulig at han her har et annet syn på kvinner, men jeg ville ha spurt: mener du at profeten var et forbilde? Om han sier "ja egentlig/kanskje" så er det et tegn på at han antagelig ikke respekterer kvinners frihet. Tenker jeg.

 

Uansett, lykke til gjør alltid det som føles naturlig og riktig for deg det er min leveregel jaffal.

Jeg hører så mixet info om Muhammed/Allah at jeg ikke vet hva jeg skal tro på! Nå har jeg blitt gitt "bank" av norske menn og. Jeg kjenner til han, hans venner og vet litt om familien. Bank bekymrer jeg meg ikke for. Han har kvinnelige vestlige venninner, så jeg føler ikke det går på ytrningfriheten her. Det jeg tenker kan bli et problem, er a han evt vil at jeg skal bli muslim og at barna skal oppdras muslimsk. Nå er jeg ikke typisk vestlig akuratt...jeg spiser ikke svin, drikker ikke alkohol og jeg har ikke behov for å vise kropp. Går i korte shorts og singlet, men har aldri likt den sexy stilen med bar mage, tettsittende klær og push up. Særlig flørtete er jeg heller ikke...er redd for å gi feil signaler til menn. Jeg bekymrer meg ikke for at han ser på meg som skitten hore....slik som så mange liker å skrive her inne når muslimer nevnes. Det må være kjipt ihvertfal å skryte av å "legge ned skitne horer" . Da er det den med den holdningen som driter seg ut. 

Hvis det blir slik at han skal bestemme hvem jeg omgås og hva je ghar på meg (vil tvinge meg i hijab) så går det bare ikke. Det skal ikke være slik at jeg skal ofte alt og forandre meg totalt, mens han skal leve som han alltid har gjort. 

Det er dette som stopper meg her. Men jeg sliter jo uansett med å ikke føle meg god nok. 

Takk for svar

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Jeg tror det er bra for dere begge at du ikke tar kontakt med ham. Utfra hva du selv skriver her, så virker det som om du sliter med så mange issues om eget selvbilde og tanker om deg selv at du ikke er klar for noe forhold - og ikke klar for å dra han med deg inn i dette tankekaoset i eget hode.

La ham være for nå og plei deg selv. Gå til psykolog, få hjelp med de negative tankene dine. Så kan du heller tenke på forhold, enten med han eller en annen, når du er ute av tankespinnet og ditt negative selvbilde.

Anonymkode: 340f0...daf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er bra for dere begge at du ikke tar kontakt med ham. Utfra hva du selv skriver her, så virker det som om du sliter med så mange issues om eget selvbilde og tanker om deg selv at du ikke er klar for noe forhold - og ikke klar for å dra han med deg inn i dette tankekaoset i eget hode.

La ham være for nå og plei deg selv. Gå til psykolog, få hjelp med de negative tankene dine. Så kan du heller tenke på forhold, enten med han eller en annen, når du er ute av tankespinnet og ditt negative selvbilde.

Anonymkode: 340f0...daf

Det eneste jeg tenker er at jeg har grublet på dette i så lang tid nå, at jeg trigges til å prøve. At det er en del av pleien å tørre å ta kontakt. Jeg vil ihvertfal vise at jeg er intressert i kontakt. 

 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Jeg har et ganske stort/spredt nettverk. I dag har jeg snakket med et par som har erfaring med muslimske menn, og han ene bekjente av hun ene aom var med er muslim selv. Hun har hatt et forhold til en ikke-religiøs muslim som tok slutt nylig, men var ikke noe trøbbel i forholdet slik sett. 

Jeg bare sa at jeg er forelsket i en, og at jeg ikke har gjort noe med han. Og hvor vanskelig dette var. Han muslimen sa at jeg ikke bør la en "førsteganskjæreste" være muslim. Dette skjønte jeg ikke helt logikken i...skal jeg forte meg og finne en norsk mann bare for å øve meg? Jeg har da vært forelsket/datet norske menn, men jeg har bare aldri hatt sex eller kjæreste. 

Han sa at de 3 første mnd kommer jeg til og føle meg som en prinsesse, men dette bare er et triks de bruker for å "fange" deg. Deretter bryr de seg ikke om deg. Så da tenker jeg nok at jeg kanskje bare skal holde meg unna :/ men jeg klarer liksom ikke og la vær... jeg synes det er så kjipt og kjedelig at religion skal stå i veien for noe. Og jeg vet jo ikke om de har rett mår det gjelder han heller! Og han sa også "skal dubtreffe en muslimsk mann, treff han irl, ikke en som tar kontakt på nett". Men jeg traff han jo de første gangene irl...

jeg sitter virkelig fast i gjørma...:(

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Det eneste jeg tenker er at jeg har grublet på dette i så lang tid nå, at jeg trigges til å prøve. At det er en del av pleien å tørre å ta kontakt. Jeg vil ihvertfal vise at jeg er intressert i kontakt. 

 

Anonymkode: efb68...cf1

Ja, jeg hører (leser) at du sier det, men jeg tviler på at du kommer til å klare å gjøre noe med det. Nå har du grublet og overanalysert i evigheter her inne uten å komme et hakk nærmere. Og jeg holder fast ved at jeg tror det er bedre at du ikke tar kontakt. Usikkerheten din på deg selv og eget selvbilde kommer ikke til å magisk forsvinne selv han skulle vise seg å være interessert og dere ble sammen. I stedet vil du dra han inn i dine issues, og det vil slite dere ut begge. Kanskje til han ikke orker mer og går - og du får "bekreftet" i ditt eget hode at det er noe galt med deg, også blir du enda verre.

Anonymkode: 340f0...daf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg hører (leser) at du sier det, men jeg tviler på at du kommer til å klare å gjøre noe med det. Nå har du grublet og overanalysert i evigheter her inne uten å komme et hakk nærmere. Og jeg holder fast ved at jeg tror det er bedre at du ikke tar kontakt. Usikkerheten din på deg selv og eget selvbilde kommer ikke til å magisk forsvinne selv han skulle vise seg å være interessert og dere ble sammen. I stedet vil du dra han inn i dine issues, og det vil slite dere ut begge. Kanskje til han ikke orker mer og går - og du får "bekreftet" i ditt eget hode at det er noe galt med deg, også blir du enda verre.

Anonymkode: 340f0...daf

Jeg bare sitter med en følelse av at jeg gjør noe straffbart ved å ta kontakt. Akuratt som om jeg gjør noe jeg skal få svi for... jeg naer ikke hva dwt er. Jeg vet jo at jeg ikke kommer til å bli drept og blir universets sentrum. Men jeg føler at han kan ta kontakt uten problemer, mens hvis jeg gjør det så blir set surt svar tilbake. 

:/ 

jeg er så nysgjerrig på hva han vil si!

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg bare sitter med en følelse av at jeg gjør noe straffbart ved å ta kontakt. Akuratt som om jeg gjør noe jeg skal få svi for... jeg naer ikke hva dwt er. Jeg vet jo at jeg ikke kommer til å bli drept og blir universets sentrum. Men jeg føler at han kan ta kontakt uten problemer, mens hvis jeg gjør det så blir set surt svar tilbake. 

:/ 

jeg er så nysgjerrig på hva han vil si!

Anonymkode: efb68...cf1

Og det er nettopp sånne tanker som gjør at jeg, og andre i tråden, anbefaler psykolog. Det er ikke sagt som en fornærmelse, men som en hjelp. Du har havnet i et vondt tankemønster om at ting du gjør er galt, du fortjener ikke andre osv. Du klarer ikke komme ut av det selv og det begrenser deg veldig. Selv om du skulle ta kontakt og dere hadde blitt sammen, så hadde ikke disse negative tankene om deg selv forsvunnet - og det hadde også gått ut over ham. Det er ikke rett mot noen av dere, og kan i verste fall ende med at du blir verre fordi du føler at du får "bekreftet" dine tanker om deg selv om han ikke orker det.

Anonymkode: 340f0...daf

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare sitter med en følelse av at jeg gjør noe straffbart ved å ta kontakt. Akuratt som om jeg gjør noe jeg skal få svi for... jeg naer ikke hva dwt er. Jeg vet jo at jeg ikke kommer til å bli drept og blir universets sentrum. Men jeg føler at han kan ta kontakt uten problemer, mens hvis jeg gjør det så blir set surt svar tilbake. 

:/ 

jeg er så nysgjerrig på hva han vil si!

Anonymkode: efb68...cf1d

Glem han og kutt kontakten med han for nå. Dette vil ikke føre til noe godt for noen av dere. Du burde seriøst vurdere psykolog eller noen andre profesjonelle som kan hjelpe deg med å komme over denne usikkerheten og frykten, for det er ikke normalt og det hemmer deg. Nervøsitet og usikkerhet er normalt når man er forelsket, men ikke i så stor grad som du har. Anbefaler deg å holde deg unna dating og menn i det hele tatt frem til du får jobbet deg igjennom dette.

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Glem han og kutt kontakten med han for nå. Dette vil ikke føre til noe godt for noen av dere. Du burde seriøst vurdere psykolog eller noen andre profesjonelle som kan hjelpe deg med å komme over denne usikkerheten og frykten, for det er ikke normalt og det hemmer deg. Nervøsitet og usikkerhet er normalt når man er forelsket, men ikke i så stor grad som du har. Anbefaler deg å holde deg unna dating og menn i det hele tatt frem til du får jobbet deg igjennom dette.

Anonymkode: 4f4a7...22a

Mener du liksom at jeg skal skrive til han sånn random;"jeg må kutte kontakten for litt, kommer tilbake senere" eller rett og slett bare vlokkere over alt uten p si noe? Dette føles ikke riktig i hvertfal. Men jeg har ikke skrevet noe. 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mener du liksom at jeg skal skrive til han sånn random;"jeg må kutte kontakten for litt, kommer tilbake senere" eller rett og slett bare vlokkere over alt uten p si noe? Dette føles ikke riktig i hvertfal. Men jeg har ikke skrevet noe. 

Anonymkode: efb68...cf1

Jeg mener at du ikke skal ta kontakt med han, og om han tar kontakt med deg så er du høflig men avvisende. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er bra for dere begge at du ikke tar kontakt med ham. Utfra hva du selv skriver her, så virker det som om du sliter med så mange issues om eget selvbilde og tanker om deg selv at du ikke er klar for noe forhold - og ikke klar for å dra han med deg inn i dette tankekaoset i eget hode.

La ham være for nå og plei deg selv. Gå til psykolog, få hjelp med de negative tankene dine. Så kan du heller tenke på forhold, enten med han eller en annen, når du er ute av tankespinnet og ditt negative selvbilde.

Anonymkode: 340f0...daf

Men jeg er redd for at han tror jeg er totalt uintressert i å ha han i livet mitt:////// jeg vil på en måte ta tilbake det jeg mistet. Faen altså. Jeg lot meg styre av angst alle de gangene han inviterte meg ut, og jeg gjør det visst igjen nå. 

Jeg vil føle det som å "vinne" over tankene av å bare tørre. 

Men nå er det en ny tråd også, om muslimske menn.....de er visst bare trøbbel som ikke evner å bli glad i deg. Kanskje best å droppe ?:(

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg er redd for at han tror jeg er totalt uintressert i å ha han i livet mitt:////// jeg vil på en måte ta tilbake det jeg mistet. Faen altså. Jeg lot meg styre av angst alle de gangene han inviterte meg ut, og jeg gjør det visst igjen nå. 

Jeg vil føle det som å "vinne" over tankene av å bare tørre. 

Men nå er det en ny tråd også, om muslimske menn.....de er visst bare trøbbel som ikke evner å bli glad i deg. Kanskje best å droppe ?:(

Anonymkode: efb68...cf1

Det finnes andre menn. Det viktigste nå er at du får jobbet deg igjennom denne angsten din. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes andre menn. Det viktigste nå er at du får jobbet deg igjennom denne angsten din. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

Ja dette blir sagt absolutt hele tiden.

jeg tror ikke jeg hadde hatt denne angsten dersom jeg hadde vært litt mer moden og ikke så avhengig av andres tanker rundt en situajson. Saken her er at jeg føler at jeg allerede har driti meg ut, for så å spasere inn i livet hans igjeb. Han liker innlwggene mine og ser storyen, så totalt uintressert er han vel ikke, men jeg vet jo at man ikke ser på likes som en måte å sjekke opp på heller. Jeg føler det er feil å ikke prøve  

og denne garantien for at en ny mann dukker opp, er den egentlig så garantert

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja dette blir sagt absolutt hele tiden.

jeg tror ikke jeg hadde hatt denne angsten dersom jeg hadde vært litt mer moden og ikke så avhengig av andres tanker rundt en situajson. Saken her er at jeg føler at jeg allerede har driti meg ut, for så å spasere inn i livet hans igjeb. Han liker innlwggene mine og ser storyen, så totalt uintressert er han vel ikke, men jeg vet jo at man ikke ser på likes som en måte å sjekke opp på heller. Jeg føler det er feil å ikke prøve  

og denne garantien for at en ny mann dukker opp, er den egentlig så garantert

Anonymkode: efb68...cf1

Nei det er ikke garantert. Som regel dukker de ikke bare opp, du må gi en innsats selv også. Han er nok interessert, men det er denne holdningen din og oppførselen din som gjør at jeg sier du bør holde deg unna, ikke fordi jeg tror han ikke er interessert. Du lager mange unnskyldninger, henger deg opp i småting, analyserer alt, du lager deg et bilde av hvordan han er basert på egne negative tanker og hvordan andre sier at han er fordi han er muslim og det er det som definerer han - i stedet for å bruke tiden med han og heller finne ut hvordan han er. Du bestemmer deg for at du som kvinne skal sitte som en passiv part, mens det er mannens jobb å ta alt av initiativ, og selv når han gjør det så gjemmer du deg. Du vet ikke hva slags forhold du ønsker å ha til han, tenker å prøve for din egen del uten å tenke på han i det hele her. Jobb med denne angsten, usikkerheten og det dårlige selvbildet ditt. Da vil ting bli så mye bedre for deg senere når du forelsker deg igjen. For som noen andre her skriver, denne tankegangen din vil ikke bli bedre selv om du skulle tøre å sende han en melding og møte han. Da kommer all annen usikkerhet frem. 

Anonymkode: 4f4a7...22a