Hvor rart er det å spørre om noen vil treffes? Når du på en måte har avvist dem tidligere.

[sjonkelrolf]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg dvarte deg i et innlegg over her,det er det som hindrer litt mer. Vet ikke hva jeg vi offre...

Anonymkode: efb68...cf1

Men likevel forventer du ganske mye av ham selv om du kanskje ikke er villig til å gi noe som helst. Det skal ikke bare gå den ene veien.

[AnonymBruker]

7 timer siden, sjonkelrolf skrev:

Men likevel forventer du ganske mye av ham selv om du kanskje ikke er villig til å gi noe som helst. Det skal ikke bare gå den ene veien.

Kanskje...:/ 

Anonymkode: efb68...cf1

[Gjest Mysticgirl]

Hei, går med deg? Du skal gjøre i helgen da? Vil du treffes på en kaffe eller noe? SÅNN! Du kan dø i morgen, du må leve i dag

[AnonymBruker]

Og så synes jeg det er litt rart å være på some hele tiden? Han står som aktiv på instagram absolutt hele tiden jeg er innom der... 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Holdt på å skrive til han men det er som om noe stopper meg! Jeg er så redd for at han kanskje blir skuffet/sint fordi han venter svar fra noen andre, eller at han er på vei videre og jeg er ego nok til å vekke følelsene hans ved å ta kontakt. Han er den eneste som ser på hva jeg legger ut på whatsapp....legger ikke ut så ofte, men kan dele minner og slik når jeg kjeder meg. 

Jeg er redd han er lei sv meg, men det kan han ikke være siden han fremdeles ser på hva jeg gjør og har meg tilgjengelig?

hvorfor føler jeg at dette er så forvudt? 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Og så tør jeg liksom ikke å ta kontakt når han er aktiv heller. Er redd jeg kommer forstyrrende inn i en samtale! Kanskje han sitter og skriver til noen han liker og så plopper jeg opp liksom!!

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Men for min egen del. Føler jeg stagneree skikkelig med å ikke tørre å prøve. Hvordan er det mulig å føle at det er såpass grusomme konsekvenser av å ta kontakt?? 

Anonymkode: efb68...cf1

[B.Wooster]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men for min egen del. Føler jeg stagneree skikkelig med å ikke tørre å prøve. Hvordan er det mulig å føle at det er såpass grusomme konsekvenser av å ta kontakt?? 

Anonymkode: efb68...cf1

Kanskje sånne ting psykologen kunne hjelpe deg med. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, B.Wooster skrev:

Kanskje sånne ting psykologen kunne hjelpe deg med. 

Ja ja. En psykolog kan ikke hjelpe meg NÅ. Kan noen forklare denne følelsen av at det er forbudt? Hvorfor kan han ta kontakt med meg, mens jeg ikke kan ta med han?

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Fordi jeg er kvinnen her er jeg redd at jeg har lagt for mye i hans kontakt. Mens han nå kan le og ta avstand og bli skikelig redd bare jeg tar et initiativ. "Åh, herregud, hun trodde kanskje jeg ville noe mer", jeg løper! 

Og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Enten tar du kontakt eller så glemmer du ham. Vær litt snill mot deg selv nå. Hjelper det deg i det hele tatt og undre her på et forum? Du aner ikke hva han vil eller tenker hvis du ikke spør.

Anonymkode: 318c3...445

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enten tar du kontakt eller så glemmer du ham. Vær litt snill mot deg selv nå. Hjelper det deg i det hele tatt og undre her på et forum? Du aner ikke hva han vil eller tenker hvis du ikke spør.

Anonymkode: 318c3...445

Snill mot meg selv...hva mener du ?

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg er kvinnen her er jeg redd at jeg har lagt for mye i hans kontakt. Mens han nå kan le og ta avstand og bli skikelig redd bare jeg tar et initiativ. "Åh, herregud, hun trodde kanskje jeg ville noe mer", jeg løper! 

Og jeg sitter igjen som et spørsmålstegn

Anonymkode: efb68...cf1

Du sitter allerede igjen som et spørsmålstegn, pluss alt annet av katastrofale tanker du har. Så du har absolutt ingenting å tape på å sende han en melding, du kan bare vinne på det. Han sier nei = vinn - da vet du og kan komme deg videre i livet ditt. Han sier ja = vinn - da vet du han fremdeles er interessert og du får nå mulighet til å møte han.

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

Takker. Kan man miste interessen sånn over natten ? Tenker at det kanskje er litt typisk min flaks dersom han plutselig ikke vil når jeg plutselig tør spørre  men jeg vet ikke engang om jeg vil date/rote med/prøve å bli sammen. Jeg vil først og fremst finne ut om jeg virkelig virkelig har følelser for han, bli bedre kjent....sånn før vi går inn for noe mer. Og han er tross alt muslim og jeg føler på meg at han egentlig er en av de som vil bli sammen med en muslimsk kvinne....som mor til sine barn. Dette er ikke noe vi har snakket om. Jeg leste tråden til hun andre her som opplevde dette med sin muslimske kjæreste nå :/ 

men han har kvinnelige-vestlige venninner, han har kompiser som drikker alkohol. Og han viste interessee for meg...dette er bare sykt vanskelig. 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takker. Kan man miste interessen sånn over natten ? Tenker at det kanskje er litt typisk min flaks dersom han plutselig ikke vil når jeg plutselig tør spørre  men jeg vet ikke engang om jeg vil date/rote med/prøve å bli sammen. Jeg vil først og fremst finne ut om jeg virkelig virkelig har følelser for han, bli bedre kjent....sånn før vi går inn for noe mer. Og han er tross alt muslim og jeg føler på meg at han egentlig er en av de som vil bli sammen med en muslimsk kvinne....som mor til sine barn. Dette er ikke noe vi har snakket om. Jeg leste tråden til hun andre her som opplevde dette med sin muslimske kjæreste nå :/ 

men han har kvinnelige-vestlige venninner, han har kompiser som drikker alkohol. Og han viste interessee for meg...dette er bare sykt vanskelig. 

Anonymkode: efb68...cf1

Som regel skjer det mer gradvis at man mister interessen, for eksempel når man over tid ikke får særlig respons eller tegn til interesse fra motparten. Det du beskriver der er det som er normalt. Man avtaler gjerne å møte noen og møtes flere ganger FØR man finner ut om man ønsker mer med den personen eller ikke. Du er ikke sikker på hva du ønsker i det hele tatt (kjæreste, flørt osv), og det kan du være ærlig om om han spør. Det er faktisk ikke sykt vanskelig, det er du som gjør det så vanskelig. Et treff er helt uforpliktende for noen av dere, det betyr ikke at dere må møtes igjen eller at dere må gifte dere senere. Det er bare en kaffe.

Men om du skal spørre han nå, så synes jeg du også bør komme med en unnskyldning for måten du har oppført deg på. Og om dere møtes og du fremdeles er veldig usikker, så lar du han være. Ikke kom vandrende inn og ut av livet hans alt etter hva som passer deg.

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som regel skjer det mer gradvis at man mister interessen, for eksempel når man over tid ikke får særlig respons eller tegn til interesse fra motparten. Det du beskriver der er det som er normalt. Man avtaler gjerne å møte noen og møtes flere ganger FØR man finner ut om man ønsker mer med den personen eller ikke. Du er ikke sikker på hva du ønsker i det hele tatt (kjæreste, flørt osv), og det kan du være ærlig om om han spør. Det er faktisk ikke sykt vanskelig, det er du som gjør det så vanskelig. Et treff er helt uforpliktende for noen av dere, det betyr ikke at dere må møtes igjen eller at dere må gifte dere senere. Det er bare en kaffe.

Men om du skal spørre han nå, så synes jeg du også bør komme med en unnskyldning for måten du har oppført deg på. Og om dere møtes og du fremdeles er veldig usikker, så lar du han være. Ikke kom vandrende inn og ut av livet hans alt etter hva som passer deg.

Anonymkode: 4f4a7...22a

Jeg har ikke vandret, da det er han som har tatt kontakt hele tiden. Men at han tar avstand nå pga den siste meldingen. Jeg tenker også at han kanskje vil velge å ikke treffes, fordi han "vet"  at jeg vil fordufte igjen. Og jeg vil respektere hans valg uansett. Men som.du skriver, det med å vandre ut og inn. Det er det jeg er redd for at han synes jeg gjør dersom jeg tar kontakt.. 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke vandret, da det er han som har tatt kontakt hele tiden. Men at han tar avstand nå pga den siste meldingen. Jeg tenker også at han kanskje vil velge å ikke treffes, fordi han "vet"  at jeg vil fordufte igjen. Og jeg vil respektere hans valg uansett. Men som.du skriver, det med å vandre ut og inn. Det er det jeg er redd for at han synes jeg gjør dersom jeg tar kontakt.. 

Anonymkode: efb68...cf1

Det er han som har tatt kontakt hele tiden, og nå som han har stoppet med det vurderer du å ta kontakt med han for første gang. Du bør ikke vente og du bør være klar og tydelig når du nå tar kontakt med han igjen, ellers vil han nok sitte med følelsen av at du "vandrer inn og ut", snakker med han som et tidsfordriv eller er ute etter bekreftelser. Ikke bare spør han hva han driver med og hvordan det går, si også at du ønsker å treffe han igjen og unnskyld deg for oppførselen din frem til nå, og forklar litt hvorfor. Da har du nok en sjanse for at han sier ja til å treffe deg. Ikke hint. Også må du glemme den siste meldingen, og du må forstå at selv om du selv leser mellom linjene i dine egne meldinger, så kan ikke andre mennesker gjøre det samme. 

Med å ikke vandre ut og inn tenker jeg på at dere har kontakt, det blir stille mellom dere og du drøyer og drøyer med å ta kontakt med han slik at det blir uker eller måneder i mellom, fordi du er så redd. Da kommer du vandrende inn og ut og det er dårlig gjort. Ønsker du å ha han i livet ditt, så må du ta litt initiativ, vise interesse og ikke bare sitte her og tenke deg i hjel. 

Slutt med unnskyldninger og send han en melding, eller la være. Men ikke vent i uker fordi det passer DEG litt dårlig nå. Legg fra deg alle de negative tankene og frykten, og bare send han en melding. I DAG

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er han som har tatt kontakt hele tiden, og nå som han har stoppet med det vurderer du å ta kontakt med han for første gang. Du bør ikke vente og du bør være klar og tydelig når du nå tar kontakt med han igjen, ellers vil han nok sitte med følelsen av at du "vandrer inn og ut", snakker med han som et tidsfordriv eller er ute etter bekreftelser. Ikke bare spør han hva han driver med og hvordan det går, si også at du ønsker å treffe han igjen og unnskyld deg for oppførselen din frem til nå, og forklar litt hvorfor. Da har du nok en sjanse for at han sier ja til å treffe deg. Ikke hint. Også må du glemme den siste meldingen, og du må forstå at selv om du selv leser mellom linjene i dine egne meldinger, så kan ikke andre mennesker gjøre det samme. 

Med å ikke vandre ut og inn tenker jeg på at dere har kontakt, det blir stille mellom dere og du drøyer og drøyer med å ta kontakt med han slik at det blir uker eller måneder i mellom, fordi du er så redd. Da kommer du vandrende inn og ut og det er dårlig gjort. Ønsker du å ha han i livet ditt, så må du ta litt initiativ, vise interesse og ikke bare sitte her og tenke deg i hjel. 

Slutt med unnskyldninger og send han en melding, eller la være. Men ikke vent i uker fordi det passer DEG litt dårlig nå. Legg fra deg alle de negative tankene og frykten, og bare send han en melding. I DAG

Anonymkode: 4f4a7...22a

Takk. Men han har også vært stille i uker flere ganger. Men da bodde vi ikke engang i samme by. 

Føler meg så teit. Jeg kommer til å få angstanfall hvis jeg tilfeldigvis går meg på han og han har sagt nei liksom.. og jeg føler meg ikke bra nok.. 

Anonymkode: efb68...cf1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk. Men han har også vært stille i uker flere ganger. Men da bodde vi ikke engang i samme by. 

Føler meg så teit. Jeg kommer til å få angstanfall hvis jeg tilfeldigvis går meg på han og han har sagt nei liksom.. og jeg føler meg ikke bra nok.. 

Anonymkode: efb68...cf1

At han har vært stille i ukesvis er ingen unnskyldning, da det hele tiden har vært han som har tatt kontakt. Blir du avvist, så blir du avvist og det er ikke verdens undergang selv om det føles vondt der og da. De fleste av oss opplever å bli avvist fra tid til annen og man skal fortsatt kunne gå med hodet hevet, så det bør du ikke tenke på en gang. Skal du unngå å bli avvist så må du leve resten av livet ditt alene, og det høres ganske trist ut. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At han har vært stille i ukesvis er ingen unnskyldning, da det hele tiden har vært han som har tatt kontakt. Blir du avvist, så blir du avvist og det er ikke verdens undergang selv om det føles vondt der og da. De fleste av oss opplever å bli avvist fra tid til annen og man skal fortsatt kunne gå med hodet hevet, så det bør du ikke tenke på en gang. Skal du unngå å bli avvist så må du leve resten av livet ditt alene, og det høres ganske trist ut. 

Anonymkode: 4f4a7...22a

Jeg vet det ikke er undergangen.. Men hvorfor vil han plutselig avvise hvis han har vært ivrig før? Jeg bare tenker at det er typisk min flaks. 

Jeg er også redd for at mine følelser skal blomstre igjen. Om.han er over meg (om han noen gang likte meg)  så var jeg dum nok til å ta kontakt. :/ 

Og nei, jeg føler meg ikke god nok hvorfor pokker skal han egentlig velge meg?  Det er så mange kvinner som er lavere, finere, smartere og større morsemner enn jeg... Jeg er vimsete, begynte å eldes (blir 27 i år) og føler meg ikke særlig smart.... 

Anonymkode: efb68...cf1