Abortdiskusjon: Skulle du ønske du var død?

[AnonymBruker]

Sliter du med selvmordstanker? Skulle du ønske du var død, bare fordi moren din var alenemor? 

For det er et argument mange bruker når de oppfordrer for eksempel alenemødre til å ta abort. Hun er usikker, redd, og vet ikke hvordan det blir å ha ansvar for barnet sitt helt på egenhånd. Kanskje hun har dårlig med nettverk rundt seg også. Så kommer argumentet: "Barnet vil ikke ha det noe bra, det er ondskap hvis du velger å beholde". Det har jeg sett mange ganger. Også som rasjonalisering av sitt eget valg om abort. 

Men det er jo ikke sånn at alle som hadde en "annerledes" barndom, eller som vokste opp med kun mor eller kun far, skulle ønske de var døde. Mange har hatt en god barndom, og har et godt liv. 

Anonymkode: 444fe...2df

[AnonymBruker]

Abort er et veldig sårt tema. Jeg tok abort av "alle de riktige grunnene". Etter jeg fikk barn siden, følte jeg at jeg hadde sviktet det første barnet mitt. Det var ikke lenger "en geleklump" jeg hadde tatt bort, men et voksende barn. Jeg som skulle vært barnets fremste beskytter, lot det ikke få leve. Jeg er ikke imot abort. Jeg forstår at man av ulike grunner velger å ta det. Men dette var altså min reaksjon på det i ettertid og jeg vil aldri råde noen til å ta abort. Det er bedre å se på de mulighetene en har til å ta seg av barnet. Og at en kan klare det. Det viktigste for barnet er at det er ønsket og elsket. 

Anonymkode: 13c68...d9e

[Gjest generalmajoren]

Nei, jeg ønsker ikke at jeg var død, eller har selvmordstanker. Jeg ELSKER livet, og er utrolig takknemlig for det. 

Likevel vil jeg beskytte den retten min mor hadde, og kvinner har nå, til å bestemme selv over egen kropp. 

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske at min mor hadde tatt abort ja. Hun fikk meg (og flere søsken) i altfor ung alder og hele oppveksten min har jeg kun vært i veien for henne og hennes ønsker og drømmer. Hun har kun revet meg ned, gang på gang, og jeg har blant annet derfor flere selvmordsforsøk bak meg.

Hun og min far var aldri kjærester, de 'bare' pulte sammen. Om det var en eller flere ganger vet jeg ikke. Han har vært minimalt i bildet.

 

Jeg tok selv abort da jeg var på alderen som min mor fikk meg. Jeg har aldri angret! I ettertid har jeg fått ett barn, og er selv alenemor.

Anonymkode: 42fd1...1a4

[AnonymBruker]

Ja, jeg skulle virkelig ønske min mor hadde tatt abort. Hun var gift med min far, men de var begge to helt grusomme mennesker, og livet mitt var ett helvete fra jeg ble født.

Jeg har selv tatt en abort og, angrer meg ikke. For det var det rette valget for meg da. 

Anonymkode: 45802...4c0

[Nappetass1]

Dersom moren min hadde tatt abort ville jeg jo ikke eksistert og følgelig ikke brydd meg om at jeg ikke fantes, tåpelig spørsmål. Ikke selvmordstanker nei. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sliter du med selvmordstanker? Skulle du ønske du var død, bare fordi moren din var alenemor? 

For det er et argument mange bruker når de oppfordrer for eksempel alenemødre til å ta abort. Hun er usikker, redd, og vet ikke hvordan det blir å ha ansvar for barnet sitt helt på egenhånd. Kanskje hun har dårlig med nettverk rundt seg også. Så kommer argumentet: "Barnet vil ikke ha det noe bra, det er ondskap hvis du velger å beholde". Det har jeg sett mange ganger. Også som rasjonalisering av sitt eget valg om abort. 

Men det er jo ikke sånn at alle som hadde en "annerledes" barndom, eller som vokste opp med kun mor eller kun far, skulle ønske de var døde. Mange har hatt en god barndom, og har et godt liv. 

Anonymkode: 444fe...2df

Man snakker ofte om at kvinner er bedre "omsorgspersoner" enn menn, men etter min personlige erfaring og observasjoner, ville jeg aldri i livet overlatt mine barn til en kvinne(eller mann). Jeg har riktig nok ikke vokst opp hos biologiske foreldre, men fraværet av en mann i huset har definitivt vært vanskelig. Valgene og avgjørelsene til kvinnene jeg bodde med var bare tvers igjennom irrasjonelle og traumatiserende. Rettere sagt ren tyranni og diktaturisk, og dersom jeg hadde turt å melde ifra ville de blitt domfelt. Så når jeg sto i det kan man jo argumentere for, at det hadde kanskje vært mer skånsomt at jeg kanskje ikke skulle ha blitt født. Men jeg har det bra idag fordi jeg har kommet meg vekk fra dette tyranniet, så nei jeg fordømmer ikke meg selv til døden, men heller tvert om. 

Anonymkode: 2fb38...bae

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med alenemor. Hun var gift, men faren min forlot henne når jeg var 7 år. Da var lillebroren min 5 år. Vi har ikke hatt noe med faren vår å gjøre, fordi han ikke vil. 

Men vil har klart oss bra begge to. Mamma har gjort en god jobb og jeg hadde en god barndom, kan ikke klage. 

Anonymkode: 462ef...d30

[AnonymBruker]

Oppvokst hos alenemamma, minimalt med kontakt med faren min. 

Moren min slet psykisk, tunge depresjoner og psykoser. Hun klarte ikke alltid å se meg, fordi hun hadde så nok med seg selv, og det var vondt. Men har alltid hatt klær, mat, rent hjem og fått tonnevis med kjærlighet i hennes gode perioder. 

Jeg er veldig glad for at jeg lever! Jeg sleit i ungdomsårene, og en del år ut i voksen alder, men er veldig glad og takknemlig for livet jeg har fått, og livet er godt og har alltid vært mer godt enn vondt.

Folk tar så lett på abort, jeg synes det er så rart. Folk her inne er så raske til å anbefale abort "for barnets skyld". Men vil virkelig barnet dø? Nei, jeg tror ikke på at det er barna det først og fremst handler om her, men foreldrenes fremtidsplaner og/eller forventningen om abort når man blir gravid og står i en situasjon som ikke er helt A4. 

Anonymkode: 99175...f63

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en alenemor og elsker livet. Gjorde det som barn og gjør det fortsatt. Jeg følte ikke engang noe stort savn etter en far, så etter min mening er det argumentet bare latterlig. 

Anonymkode: aeb4c...b7f