Saueflokkmentalitet

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så lite opprør blandt folk. Vi ytringsfrihet og rettigheter men jeg føler at vi i realiteten er begrenset gjennom samfunnets regulering og sosial kontroll. Jeg opplever det for eksempel på jobb at noen står opp for urettferdighet men blir blankt oversett av ledelsen fordi flertallet er lettere å ha med å gjøre, da disse fremstår selvutslettende og snur kappen etter vinden.

Sosiale medier er jo selve prototyp på det jeg snakker om, det er så overfladisk og handler mest om hvordan man fremstår, det går foran hvor ekte man er overfor seg selv og sine følelser. Dette selvutslettende og tilpassede selv skaper psykisk ubalanse i vårt samfunn. 

Ja, vi har mange goder i vårt samfunn. Men jeg synes det begynner å bli så gjennomregulert og firkanta at jeg føler meg fengslet. Jeg vil ikke at NHO skal true meg til å fortsette i min hundre prosent A4 stilling fra halv ni til fire i frykt for å få dårlig pensjon. Innen den tid er jeg kanskje blitt syk eller i verste fall død. Jeg vil leve nå, før det er for sent.

Jeg liker jobben min men opplever at arbeidet blir mer og mer mekanisk, hver enkelt får mindre innflytelse og politikere uten forutsetninger setter standaren som man må slite for å innfri. Mitt brennende engasjement som tidligere fikk utløp som energisk, kreativt og kvalitativt arbeid er redusert til å bli rene utførelser og levering av krav. Mitt personlige uttrykk ansees ikke som av betydning lengre, og dette kalles kvalitetssikring. 

Abbonerer ikke på Aftenposten desverre for der så jeg det skulle være en artikkel om et par i tredveårene som er pensjonister! Jeg skulle gjerne likt å vite hvordan man blir det. Ikke fordi jeg ikke vil bidra. Ikke fordi jeg ikke vil arbeide. Men slik det er blitt oppleves det som om alle mennesker skal være like! Det stemmer jo ikke med denne mangfoldsforherligelsen, det virker som det ligger mye i ord og ikke i handling. 

Jeg kunne gjerne tenkt meg et liv som pensjonist der jeg kan arbeide med skapende prosjekter. I mellomtiden må jeg skuffe ledelsen og si at jeg ikke lenger kan være en medarbeider som går i ett med tapeten. Og på fritiden vil jeg kjempe for min frihet og rett til å styre tiden min selv. 

Anonymkode: eb793...a24