Når man blir singel i 30 årene, er alle de bra tatt da og alt håp ute?

[AnonymBruker]

Merker stor forskjell nå i forhold til før. Var enkelt før da man bare kunne plukke. De som er interesserte er for glad i flaska, har issues som de forventer du skal fikse og er ufine og nedlatende. Vanskelig å finne en som ikke bare bruker deg for sex og forteller deg hvor lite verdt du er og at ingen noen gang blir glad i deg, eller at han må fortelle deg at han skal gå å finne andre damer på sukker bare fordi du ikke kan møte han den ene helgen faren din har bursdag, og at du bare er tull enda du lagde mat til han, inviterte han hjem, kjøpte middag for 400 kr forrige helg osvosv. At han bruker hersketeknikker, manipulasjon, er dominerende og tror han eier deg som en gjenstand. Er bare de mennene som er interesserte. Hvor finner man de ordentlige ?

 

Anonymkode: 6d50a...ae4

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var jeg som dumpet han, pga gjentakende utroskap han skylder på rusbruk, og rusbruk er jo ikke noe bedre akuratt. Mine forventninger til forhold er at man skal være lojal og ikke fortsette å ruse seg og være utro når man har sagt at man aldri skal gjøre det igjen...
Men om jeg klarer å se bort i fra akuratt de tingene så er det ingenting galt med forholdet, da er det egentlig helt perfekt kjemimessig, personlighetsmessig, interessemessig, fysisk og seksuelt, men det er jo ganske galt det som faktisk er galt da... Desverre!

Samtidig tenker jeg sånn at hva er værst, å leve med en repeterende utro sjelevenn man virkelig elsker, eller med en mann man egentlig ikke kommer like tett følelsesmessig og godt overens med eller tiltrekkes like mye av personlighetsmessig og fysisk men som er perfekt på papiret og aldri ville vært utro..?

 

Anonymkode: b315d...d71

Nummer to ? Skjønner ikke hvordan du klarer å være glad i en som er utro og ruser seg. Men er alltid dritt folka som blir elsket. Mens vi ordentlige må lide alene... har aldri hatt noen som egentlig bryr seg om meg, alle dumper meg for ingenting og behandler meg dårlig... uansett vennskap, kjærlighet og jobb. Skulle ønske jeg hadde en mann som var ordentlig glad i meg som alle andre ... 

Anonymkode: 6d50a...ae4

[AnonymBruker]

Det blir verre og verre ja. 

Anonymkode: f3ac2...ee0

[AnonymBruker]

Mange single, bra menn i 30 åra  ef fant nettopp min, han er 32 år og hadde vert singel blir stund.. han var rett og slett lei av damer..

Anonymkode: 6949d...576

[Elaine Marley]

Her var det mye negativitet. Jeg ser ikke så svart på det. Det er mange single i foretrukket alder for meg personlig i hvert fall, men jeg har ikke truffet noen enda.

Men jeg har ingen biologisk klokke som tikker særlig høyt og er nok derfor mye mer avslappet enn de som føler at de må ha barn nå.

Folk treffer hverandre uansett alder. Jeg tror det kan være andre grunner enn at det ikke finnes noen hvis man synes det er så vanskelig å finne noen. Man har valget mellom å være negativ eller å ikke være det, rett og slett.

Endret 8. februar 2018 av Elaine Marley
Fikset rar og uforståelig setning.

[AnonymBruker]

Hjelpes. Du er bare 31.. Jeg fant Mannen i mitt liv da jeg var 33. Vi har nå to barn, enebolig med hage, stasjonsvogn, katt, og full pakke. Så nei. Du er ikke nødt til å gå tilbake til eksen. 

Anonymkode: 168cb...242

[Trollmora]

For å svare på spm ditt - NEI!

Jeg traff min nåværende samboer for nesten 6 år siden og har gjort et skikkelig varp! Han er verdens snillesten mann og stefar, stiller opp til alle døgnets tider, gjør husarbeidet (90% av det faktisk), er en god samtalepartner og elsker etc etc.

Nå kunne jeg ikke ha funnet denne mannen før - da vi begge har vært i langvarige forhold tidligere.

[DonaldDuck]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Når jeg var 25 var jeg bekjent / venninde med mange damer i 30 og 35 og 40 årene , noen av de single og de var mildt sagt ganske desperate. Hadde ingen standard på menn og trodde de hadde funnet sin kommende barnefar etter en one night stand. Jeg vet ikke om det sa mye om akuratt de damene, eller om det er sånn man blir med alderen fordi det faktisk er så umulig å finne seg en bra partner?

Jeg er 31 og nettopp blitt singel. Mye av meg kjenner på at jeg vil gå tilbake til eksen fordi jeg ser på det som så lang vei og umulig å greie å finne en bra mann nå - alle de bra er vel opptatt og gift for lengst, og de som er single er stort sett det fordi de har vært utro og blitt dumpa, eller rett og slett ikke er bra menn... Ser jeg for meg...

Hva gjør man? Holder på et forhold man må finne seg i dritt en gang i blandt fordi man har så god connection ellers, bra sex og veldig fysisk tiltrukket hverandre og kan være oss selv samme , eller legger den mannen bak seg fordi det faktisk er stor sannsynlighet for at man finner noen bedre?  Jeg ser så negativt på det, for har ikke kommet over noen bedre match enn han i løpet av hele livet før vi ble sammen og er derfor redd jeg har gjort en feil og aldri vil finne en god mann og ha en tilsvarende god connection med og være like tiltrukket av fysisk og mentalt?

 

Anonymkode: b315d...d71

Jeg ble singel som 39. Ikke fordi jeg er en idiot eller var utro, men fordi forholdet jeg kom ut fra etter 13 år ikke fungerte. 

Jeg har truffet en kvinne som var i samme situasjon som meg, og vi passer sammen på et helt annet nivå. 
Så svaret er definitivt nei. Alle de bra er ikke opptatt, og det finnes mange avbrutte forhold som skyldes noe annet enn utroskap. Jeg har det bedre enn noen gang, så det finnes håp.

Endret 8. februar 2018 av DonaldDuck

[Gjest N-Nøff]

I dagens samfunn er det ikke like stort fokus (dessverre) på det å holde sammen, som det det var tidligere. Så jeg tror det er større sjanse for å finne en du kan dele livet ditt med idag, som 31-åring, enn det var før. 

Ikke gi opp håpet! 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var jeg som dumpet han, pga gjentakende utroskap han skylder på rusbruk, og rusbruk er jo ikke noe bedre akuratt. Mine forventninger til forhold er at man skal være lojal og ikke fortsette å ruse seg og være utro når man har sagt at man aldri skal gjøre det igjen...
Men om jeg klarer å se bort i fra akuratt de tingene så er det ingenting galt med forholdet, da er det egentlig helt perfekt kjemimessig, personlighetsmessig, interessemessig, fysisk og seksuelt, men det er jo ganske galt det som faktisk er galt da... Desverre!

Samtidig tenker jeg sånn at hva er værst, å leve med en repeterende utro sjelevenn man virkelig elsker, eller med en mann man egentlig ikke kommer like tett følelsesmessig og godt overens med eller tiltrekkes like mye av personlighetsmessig og fysisk men som er perfekt på papiret og aldri ville vært utro..?

 

Anonymkode: b315d...d71

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Mannen min har vært utro mange ganger og vi gikk fra hverandre 1 gang (det varte i 3 mnd) så flyttet jeg tilbake til han.

Jeg elsker han så høyt og han elsker meg. 

Han har bedyret flere ganger at han aldri mere skal gjøre det, for han elsker kun meg og vil ikke miste meg.

Jeg tror han snakker , chatter og kanskje møter andre damer enda, men jeg gidder ikke engasjere meg i det lengre.

Om han er utro så vet jeg at han beskytter seg.

Han trenger en gang i blant å få luft under vingene som jeg vil kalle det.

Han er min sjelevenn og vi har det veldig bra på alle måter, bare jeg ikke bryr meg om hans små eventyr.

Mange av dere vil kanskje kalle meg dum, men jeg har valgt det selv.

Det viktigste for meg er å være lykkelig. Det er stor forskjell på tilfeldig sex og kjærlighet.

Så ønsker deg all mulig lykke til, Ditt forhold til din mann er din sak. Det viktigste er at du blir lykkelig :-)

Anonymkode: 3fa77...c26

[AnonymBruker]

Synes hele denne diskusjonen bare var helt forvirrende. Å date i 20-årene er jo noe helt annet fordi de fleste er mer naive, lett på tråden og forelsker seg lettere i alt fra A til Å. Så får man seg et forhold også blir det slutt i 30-årene. Hvilket betyr at det finnes uendelig med single mennesker i 30-årene. 

Anonymkode: 80351...ad3

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er også at det ikke er så mange bra single i den alderen. Løsning: gå ned i alder! 

Anonymkode: 05fe6...b3b

[AnonymBruker]

Jeg følte det som deg, og tenkte etter at det ble slutt med eksen at jeg aldri kom til å finne en bra mann - de måtte jo være tatt alle sammen. Så jeg ga opp etter et par år, og da kom han selvfølgelig plutselig ramlende inn i livet mitt... Han 37, jeg 35. Er fortsatt overrasket over at han er (var, hehe) singel, for han er super på alle områder, også rent objektivt (pen, snill, intelligent, ingen barn, har alt på stell etc.). Og det beste av alt er at han liker meg for meg.

Anonymkode: 3853a...85a

[VET]

De gode er enten opptatt eller for gode for meg, og de andre er ikke gode nok. Det er min erfaring som singel 30-åring.

[AnonymBruker]

Noe håp er der nok. Fort deg før du blir førti, for da er det virkelig umulig.

Anonymkode: d25ed...26a

[AnonymBruker]

1 time siden, VET skrev:

De gode er enten opptatt eller for gode for meg, og de andre er ikke gode nok. Det er min erfaring som singel 30-åring.

Ja, jeg ser ikke engang noen kjekke nok!   Og veldig mange tørrpinner som er svigermors drøm men blir altfor perfekte og glætte, perfekte etter boka og tørre for meg...

Anonymkode: b315d...d71

[femme_folle]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg ser ikke engang noen kjekke nok!   Og veldig mange tørrpinner som er svigermors drøm men blir altfor perfekte og glætte, perfekte etter boka og tørre for meg...

Anonymkode: b315d...d71

Dette er jo en interessant erfaring som går litt kontrært opp mot vinden med hensyn til vedtatte sannheter ("alle de stakarslige moderne taper-mennene") og fortjener å utdypes på bekostning av x antall kjedelige utroskapshistorier.

[B.Wooster]

33 minutter siden, femme_folle skrev:

Dette er jo en interessant erfaring som går litt kontrært opp mot vinden med hensyn til vedtatte sannheter ("alle de stakarslige moderne taper-mennene") og fortjener å utdypes på bekostning av x antall kjedelige utroskapshistorier.

Jeg skjønner at du koser deg med dine egne formuleringer,  men jeg har litt vanskelig for å skjønne hva du skriver.  

Om hun helst går etter de upolerte steinene, hva har det med tapere og utroskap? 

[AnonymBruker]

Er det ikke i 30 og 40-årene de fleste går fra hverandre eller blir skilt? Skulle tro det var plenty med bra tilgjengelige menn da. Alle blir sikkert ikke skilt fordi de er ubrukelige som partnere.

Anonymkode: 7e094...109

[femme_folle]

10 minutter siden, B.Wooster skrev:

Jeg skjønner at du koser deg med dine egne formuleringer,  men jeg har litt vanskelig for å skjønne hva du skriver.  

Om hun helst går etter de upolerte steinene, hva har det med tapere og utroskap? 

Ja, du kan tro jeg koser meg, gutten min :-)

Vi får ørene tuta full, både i media og her på KG, om hvor mange single stakkarslige taper-menn med x antall problemer det flommer over av, men ABs erfaring er visst at det er mange ordentlige svigermors drømmer uten det lille ekstra der ute.