Å innlede forhold til en venn, får man ordentlig kjærestefølelser etterhvert?

[AnonymBruker]

Jeg har en venn jeg har kjent i ca 10 år. Vi hadde sex i starten av vennskapet men sluttet å møtes på den måten pga forskjellige liv men vi har samme krets og venner så vi har møttes som venner en god del via våre felles venner.
Nå har han og jeg snakket litt løst og undret om hvordan det ville vært om vi to endte opp som kjærester allikevel, for vi likte jo hverandre godt den gang. Men jeg lurer på om det ikke bare blir rart? Kan man få kjærestefølelser for en som man har sett på som venn i så mange år?

Jeg har til og med koblet han opp med andre damer som hans wingman og ikke sett på han som noe potensiell seriøs kjæreste for meg i det hele tatt siden det ikke funket for ti år siden. Men nå er livene våres mer like, og man undrer jo litt om det faktisk hadde gått? Ville de rette følelsene og kjærlighetsfølelsene dukket opp eller vil det bli som å være sammen med en venn man trives med bare? Vi er fysisk tiltrukket av hverandre fremdeles. Vet ikke om vi skal prøve, og potensielt ødelegge hele vennskapet om vi ikke fungerer som kjærester nå heller, eller om vi bør la det ligge og akseptere at det aldri ble oss? (noe som også er helt greit, men siden vi kommer så godt overens har vi pratet om at vi kunne funket bra sammen, det tror jeg også, men er usikker på om kjærestefølelsene kan komme for han når jeg har hatt vennefølelser så lenge? )

Anonymkode: 57bc8...e3d

[AnonymBruker]

Dere finner aldri ut av det uten å prøve.  Og fysisk tiltrekning er jo noe som er starten på de fleste forhold.

Anonymkode: 27fbe...80b

[waco]

Det er faktisk ganske lurt å være venn med en man er sammen med.

[winnie89]

Det kan være et bra utgangspunkt. Men ha i bakhodet at et 10 år gammelt vennskap kan ryke hvis det skjærer seg.

[AnonymBruker]

1 time siden, winnie89 skrev:

Det kan være et bra utgangspunkt. Men ha i bakhodet at et 10 år gammelt vennskap kan ryke hvis det skjærer seg.

Ja det er jo det som er kjipt, vil heller ha han som venn da, enn at det skjærer seg og ting blir rart mellom oss.
Jeg har liten tvil på at vi hadde passet bra sammen som par, det tror jeg virkelig vi hadde, men er usikker på om følelsene kan bli så kjærlighetsfulle når man har hatt nøytrale vennefølelser så mange år...
Det beste er nok å la det ligge, men etter vi snakket om det litt løst og uformelt så har jeg overveid det frem og tilbake.

Anonymkode: 57bc8...e3d

[AnonymBruker]

Jeg ville latt kjærlighetsfølelsene komme først. Jeg har mannlige venner jeg og, som jeg har kjent like lenge som du. Å iledet et forhold til dem kunne jo blitt veldig fint, men forferdelig meningsløst og kjedelig uten noe spenning eller følelser. Men jeg fikk følelser for en av mine kompiser etter 6 års vennskap, og da begynte vi å henge mer sammen og. Etterhvert ble det åpenbart at begge hadde fått følelser for hverandre. Men han måtte flytte til andre enden av landet for å studere, og jeg flyttet enda lengre vekk pga jobb og følelsene bare gikk over. Her møtte jeg en mann jeg ble veldig betatt av, men som også er så forskjellig at vi egentlig bare må glemme det  

Anonymkode: adde8...d9f

[AnonymBruker]

Virker litt rart å presse frem et forhold med logikk? Hvorfor ble det ikke noe av dere sist?

Anonymkode: 0019d...8f8

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker litt rart å presse frem et forhold med logikk? Hvorfor ble det ikke noe av dere sist?

Anonymkode: 0019d...8f8

Pga alder, vi var 17/18, og skolegang der vi flyttet til hver våre byer. Nå er vi 28 og bodd i byen vår i mange år og møtes regelmessig via felles kjente igjen, har noe kontakt kun oss i mellom også men snakket om at vi er såpass gamle nå at vi må vite at vi vil før vi evn prøver på nytt.

Anonymkode: 57bc8...e3d

[AnonymBruker]

Hva med å bare møtes litt, som venner, finne på noe gøy og kjenne litt på det? bare det at dere nå delvis har åpnet for muligheten kan gjøre at dere begynner å se på hverandre med litt andre øyne. og kanskje oppstår det noe. Men vær åpne for at det kan gå andre veien også. Så lenge dere begge er åpne og ærlige hele veien så tenker jeg at det er mulig å sjekke ut dette litt uten at det må føre til at vennskapet ryker.

Anonymkode: 9cfc6...3a3

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Ja det er jo det som er kjipt, vil heller ha han som venn da, enn at det skjærer seg og ting blir rart mellom oss.
Jeg har liten tvil på at vi hadde passet bra sammen som par, det tror jeg virkelig vi hadde, men er usikker på om følelsene kan bli så kjærlighetsfulle når man har hatt nøytrale vennefølelser så mange år...
Det beste er nok å la det ligge, men etter vi snakket om det litt løst og uformelt så har jeg overveid det frem og tilbake.

Anonymkode: 57bc8...e3d

Det er ingenting som tilsier at ting må bli rart mellom dere. Jeg har spurt ut og datet flere som har sagt nei eller der vi har slått opp utenom at vi behandler hverandre annerledes etterpå.

Anonymkode: bf6c5...38b

[AnonymBruker]

Skriver jeg kun ut i fra min erfaring. Vi har vært venner i 15 år. Vi hadde en småforelske for hverandre når vi var 15 ca, men ble kun venner. Med forhold og barn på begge sider har vi holdt litt kontakt opp gjennom årene. Møttes for en kaffe for et halvt år siden (begge var nylig blitt single). Det klaffet på første møte Følelsene var plutselig bare der og nå er vi på vei inn i et forhold. 

Vi har pratet mye om hva vi gjør hvis det ikke går riktig veien og vi veit at vennskapet kan ryke ved et brudd. Samtidig er vi enige om å prøve. For ellers ville vi begge angret. 

Hvis du fortsatt ikke har noen kjærestefølelse så er det kanskje tryggheten som føles bra. 

Anonymkode: 6e5dd...373

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn venn, egentlig en av mine nærmeste venner.. pga avstand blir det ikke oss. Men vi har over de 13 årene vi har vært venner vært småkjærester 3 ganger, så følelsene kan komme hvis dere slipper de løs eventuelt klarer å skape den kjemien.

Anonymkode: b3b11...129