AnonymBruker Skrevet 7. februar 2018 #1 Skrevet 7. februar 2018 Min mor er 54 år gammel, min lille bror er 17 år gammel. Jeg er 22 år gammel, vi har ofte bodd sammen, min far døde 11 år siden. Etter at min far døde så overtok jeg hans rolle. Mor er litt syk og snakker verken norsk eller engelsk og lille bror er veldig vanskelig. Å bo med dem er krevende, jeg har alltid løst problemer som broren min havne opp i (narkotika osv), og alt som har med mor og familie å gjøre. Jeg er både student, jobber ved siden av og har orden på livet. Jeg har enormt mye å gjøre og legger merke til at jo eldre jeg blir jo mer ting som dukker opp og dermed får jeg lite tid til å hjelpe dem lenger. Generelt sett så har jeg veldig lite til alt annet. Det som er mest interessant er uansett hva jeg gjør for dem, så behandler de meg som dritt. 0 respekt for meg, studiene eller jobben min, mor har alltid sagt til meg at jeg ikke kan bli noe stort i fremtiden fordi jeg ikke er smart nok! Men heldigvis har jeg et nettverk rundt som støtter meg osv. Så jeg flytter ut om en måned og da de fikk vite det, ble de sure på meg, men jeg klarer ikke mer, jeg har gjort så mye for de og nå er det mye jeg må holde styr på, kan bare ikke funke med de fremover. Gjør jeg noe feil? Noen som har vært i samme situasjon? Anonymkode: 02e2f...11d
Forundret.. Skrevet 7. februar 2018 #3 Skrevet 7. februar 2018 Du gjør ikke noe feil. Stå på og kom deg dit du ønsker i livet. Jeg ønsker deg lykke til 6
FluffyJuggernaut Skrevet 7. februar 2018 #4 Skrevet 7. februar 2018 Jeg skjønner at du må prioritere deg selv og din fremtid først. Du er så ung og har hatt en så stort ansvar for familien i alle år, for mye ansvar for ett barn og ung voksen. Og det høres dessverre ut som de har tatt deg litt for gitt. Jeg tror ikke moren din egentlig mener at du ikke er smart og ikke kommer til å bli noe, tror hun prøver å holde deg igjen for hun er avhangig av deg. Noe som er fryktelig stygt gjort. Jeg syns du høres kjempe sterk ut som jobber, studerer og har hatt en familie å ta deg av. Det du har greid står det respekt av. Du trenger jo ikke bryte kontakt, og du kan jo hjelpe når du har mulighet. Men nå får du litt avstand sånn at du kan leve ditt liv og trekke deg unna når du trenger det. Har moren din venner? Håper kanskje de kan se til henne og kanskje avlaste deg. Og skjønner at du er bekymret for broren din, har du ingen som kan hjelpe. Syns du har fått fryktelig mye ansvar på dine skuldre. 3
Gjest GoldenLioness Skrevet 7. februar 2018 #5 Skrevet 7. februar 2018 (endret) Du må tenke på deg selv. Min sønn er min verden og eneste som betyr noe er at han skal bli lykkelig og ha en fremtid der han lever ut drømmene sine og har det bra med seg selv. Jeg er ikke hans ansvar. Det er flott om han vil hjelpe meg og gjøre ting for meg på mine gamle dager, men det er ikke noe jeg forventer. Man høster som man sår. Tar man vare på barna sine, støtte dem, elsker dem og er der for dem så tror jeg de fleste barn med glede vil være tilstede i foreldrenes liv når en blir eldre. Du virker som en flott datter! Blod er ikke tykkere enn vann og når du ikke blir behandlet bra så tar du grep og tar vare på deg selv. Du skylder ikke moren din noe. Endret 7. februar 2018 av GoldenLioness
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2018 #6 Skrevet 7. februar 2018 20 minutter siden, GoldenLioness skrev: Du må tenke på deg selv. Min sønn er min verden og eneste som betyr noe er at han skal bli lykkelig og ha en fremtid der han lever ut drømmene sine og har det bra med seg selv. Jeg er ikke hans ansvar. Det er flott om han vil hjelpe meg og gjøre ting for meg på mine gamle dager, men det er ikke noe jeg forventer. Man høster som man sår. Tar man vare på barna sine, støtte dem, elsker dem og er der for dem så tror jeg de fleste barn med glede vil være tilstede i foreldrenes liv når en blir eldre. Du virker som en flott datter! Blod er ikke tykkere enn vann og når du ikke blir behandlet bra så tar du grep og tar vare på deg selv. Du skylder ikke moren din noe. Takk. Er mann. Anonymkode: 02e2f...11d
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2018 #7 Skrevet 7. februar 2018 Det er på tide at din mor lærer seg norsk og tar sitt ansvar. Kulturen fra hennes land er kanskje at menn tar hånd om damene mens de tar hånd om hus og barn? Kanskje du burde vise henne hvordan det er i Norge? Meld henne på norskkurs, og lillebroren din må finne sin vei. På tide å hjelpe dem til å hjelpe seg selv. Anonymkode: 9e90e...369
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2018 #8 Skrevet 7. februar 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er på tide at din mor lærer seg norsk og tar sitt ansvar. Kulturen fra hennes land er kanskje at menn tar hånd om damene mens de tar hånd om hus og barn? Kanskje du burde vise henne hvordan det er i Norge? Meld henne på norskkurs, og lillebroren din må finne sin vei. På tide å hjelpe dem til å hjelpe seg selv. Anonymkode: 9e90e...369 Hun vil ikke lære seg språket, hun har prøvd, men fikk ikke det til. Jeg har prøvd så mye tro meg. Når det gjelder broren så er barnevernet som tar over nå. Anonymkode: 02e2f...11d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå