Barn med diagnose - hvordan fortelle på foreldremøte

[AnonymBruker]

Vi har barn med diagnose. Vi er usikre på om vi bør informere de andre foreldre eller ikke. Har felles foreldremøte om to ukers tid. Noen med erfaring? Og hvordan gå frem?

Anonymkode: 04e65...7b7

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker du dere må informere da andre om det? Hva slags diagnose er det snakk om? Aspergers? Hva tenker barnet om Dette? 

Anonymkode: faa02...bc5

[AnonymBruker]

Noen i klassen vår informerte foreldrene i klassen på foreldremøte - men etter at vi hadde gått klassevis, de informerte ikke hele trinnet. Det var tydelig at de grudde seg, men de ble møtt på en fin måte av klassen. Tror nok mange allerede hadde gjort seg noen tanker om at barnet hadde enkelte utfordringer, slik at det ikke var noen stor bombe - selv om kanskje føltes sånn for foreldrene. 

Anonymkode: 1549e...b19

[AnonymBruker]

Det kan være greit for at foreldrene skal forstå barnet deres. Ikke bare stemple som drittunge, for eksempel. Vet man at barnet har en diagnose, er det større sjanse for at man har tålmodighet og forståelse, og ikke bare blir irritert på "drittungen som ikke kan oppføre seg". Og man kan gjerne be om råd til hvordan man bør behandle barnet. 

Barnet ditt er kanskje med venner hjem fra skolen, og kommer da i kontakt med andre foreldre, og da synes jeg det er greit at de vet om eventuelle diagnoser som gjør at barnet gjerne trenger å bli tatt ekstra hensyn til. 

Tenker du kan be læreren informere, om du synes det er vanskelig å ta ordet selv. Evt be læreren om å få et par minutter på slutten, og bare reise deg og si at "til info", fortelle hva diagnosen er, hva konsekvensene av den er, og si ifra hvilke hensyn du hadde satt pris på om folk kunne ta. 

Anonymkode: cc062...527

[AnonymBruker]

Barnet mitt har asperger. Han er på ingen måte rampete eller utagerende. Det han sliter med er sosialekoder og konsentrasjon i klassen. Og klassen har nok merket at han er litt "rar" på sin måte. Elevene har sikkert fortalt foreldrene. Derfor tenkte vi at vi at det å fortelle om dette på foreldremøte ikke hadde vært så dumt, kanskje.

Anonymkode: 04e65...7b7

[AnonymBruker]

TS ovenfor her forresten.

Anonymkode: 04e65...7b7

[AnonymBruker]

Dette vil variere fra person til person, for uansett om diagnosen har ETT navn, så vil symptomene og gradene av dem variere veldig. Vi lot læreren fortelle pga at hun vet mest om hvilke utfordringer de andre i klassen merker og kan reagere på. Og så kunne de andre foreldrene stille spørsmål til meg etterpå.

Anonymkode: 1db07...422

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har asperger. Han er på ingen måte rampete eller utagerende. Det han sliter med er sosialekoder og konsentrasjon i klassen. Og klassen har nok merket at han er litt "rar" på sin måte. Elevene har sikkert fortalt foreldrene. Derfor tenkte vi at vi at det å fortelle om dette på foreldremøte ikke hadde vært så dumt, kanskje.

Anonymkode: 04e65...7b7

Jeg er enig i at det er lurt å fortelle om. Sliter barnet med sosiale koder, kan det fort oppleves som uhøflig eller ufint, eller på andre måter gjøre at folk tenker negativt om det. Da er det greit at folk skjønner at det er en årsak til det, og en diagnose vil gjøre folk mer tolerante og tålmodige. 

Nevøen min har både adhd og aspergers, og det har foreldrene vært helt åpen om fra dag én. Noe som har gjort det lettere for nevøen min, siden han fort ble stemplet som "drittunge" siden han ikke skjønte de sosiale kodene (og i tillegg hadde henge-i-lysekronen-tendenser innimellom før adhd-medisineringen kicket inn...). 

Anonymkode: cc062...527

[Ak90]

Vet du hva? Dette synes jeg er en god ide! Foreldrene får mer forståelse for dere situasjon og forstår barnet bedre. Har bare positive erfaringer med dette! 

[AnonymBruker]

Ta en prat med læreren da vel, så kan dere sammen si litt rundt det på møtet. Jeg syns det er supert å få vite sånt, for da er det lettere å ta hensyn, og lettere å passe på å invitere det barnet hjem også, ellers må jeg jo innrømme at de barna som mangler sosiale ferdigheter (eller folkeskikk) ikke er de jeg først inviterer hjem... Noen i klassen til eldstemann her ventet helt til 5. klasse før de fortalte om sønnens utfordringer, da hdde han nesten ingen venner. Hadde vi andre foreldrene visst om dette kunne vi mye lettere inkludert gutten på en annen måte (han likte ikke mange samlet på en gang, ergo kom han sjelden i bursdager. Hadde jeg visst dette hadde vi bare invitert han alene dagen etter feks, det hadde jo bare vært hyggelig.)

Anonymkode: d3c4a...baa

[AnonymBruker]

Jeg tror det avgjørende her er hvordan barnet er selv.

Jeg har to barn med to forskjellige diagnoser. Første brydde seg ikke noen ting om at alle andre visste, mens yngste ble så glad da vi byttet skole "for da visste ingen om diagnosen" 

Så - hadde jeg visst at det skulle bli et problem for minsten at diagnosen ble kjent, så hadde jeg holdt det hemmelig. 

Jeg er for åpenhet, så det var derfor jeg informerte og jeg syns det høres ut som en god idé å si det på foreldremøte, men bare dersom barnet er komfortabel med det. 

Anonymkode: cd447...0b8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har asperger. Han er på ingen måte rampete eller utagerende. Det han sliter med er sosialekoder og konsentrasjon i klassen. Og klassen har nok merket at han er litt "rar" på sin måte. Elevene har sikkert fortalt foreldrene. Derfor tenkte vi at vi at det å fortelle om dette på foreldremøte ikke hadde vært så dumt, kanskje.

Anonymkode: 04e65...7b7

Min har adhd, og sliter mye med sosial forståelse, regulering av følelser og ekstrem impulsivitet. Hun er en håndfull, sier og gjør mye rart, og kan fortsatt som snart sjuåring få raserianfall som en standard treåring. 

Jeg bare rekte opp hånden på foreldremøte og sa at hun har adhd, og det er årsaken til at hun kan ha et avvikende reaksjonsmønster og oppføre seg rart, og at jeg synes det er greit at foreldrene til klassekameratene vet det. 

I ettertid er jeg veldig glad for å ha vært åpen om det, både fordi et foreldrepar i klassen har vært åpen til meg om at deres sønn utredes for adhd - og ikke minst fordi vi har hatt et par tilfeller av voldsomme raserianfall i garderoben foran andre foreldre. 

Anonymkode: ef679...582

[AnonymBruker]

Synes det er veldig greit at sånt informeres om. De av min sønns venner, som har diagnoser, så har jeg pratet med mitt barn om det, og forklart hvorfor de reagerer annerledes, og at det er noe de ikke kan noe for. Så møter og mitt barn, sine venner med større forståelse. Og barnet blir ikke bare stemplet som den rare.

Anonymkode: 5d621...9df

[Anicura]

Jeg har vært inne på tanke på informere også, men min har ikke fått noen diagnose ennå. (Under utredning). Jeg vet jo ikke om hun får diagnose eller om de vil vente til hun blir eldre. 

 

Hvordan legge dette frem på et foreldremøte? Her slites det med ting som  sosial forståelse, regulering, impulsiv, viser liten forståelse for andres følelser/behov (lite empati)

[AnonymBruker]

Jeg er lærer i første klasse, og han et par elever med ulike diagnoser og utfordringer. Det ene foreldreparet har vært veldig åpne om strevet til barnet sitt fra dag en, og har informert på foreldremøte. Da sa de litt orm hva strevet er, og hva som kan være lurt å gjøre dersom de møter på utfordringer når barnet er med andre hjem etc. Dette ble veldig godt mottatt av de andre foreldrene. 

Det andre paret vil ikke si noe til resten av klassen, og det har ført til at det blir mye snakking i foreldregruppen om "han som slår og sparker, og gjør sånn og sånn". Dette er selvfølgelig uheldig, og vanskelig for læreren å ordne opp i (pga. taushetsplikt). 

Anonymkode: 95b39...7a7

[Fluttershy]

Jeg tenker at der er bra og være åpen, da man får mer forståelse! Men jeg synes det er enda viktigere å fortelle konkret hva barnet har ekstra utfordringer med, enn bare og fortelle diagnosen. Barn er forskjellige, diagnoser eller ei. og det mest "hjelpsomme" for andre foreldre er å høre hva er problemet, hvordan kan man møte barnet best mulig!

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har asperger. Han er på ingen måte rampete eller utagerende. Det han sliter med er sosialekoder og konsentrasjon i klassen. Og klassen har nok merket at han er litt "rar" på sin måte. Elevene har sikkert fortalt foreldrene. Derfor tenkte vi at vi at det å fortelle om dette på foreldremøte ikke hadde vært så dumt, kanskje.

Anonymkode: 04e65...7b7

Jeg har jobbet litt med barn m Asperger, og har da ofte anbefalt foreldre å informere foreldre i klassen. Alternativet er jo gjerne ofte ikke at de ikke merker noe, men snarere at de drar sine egne konklusjoner. Jeg ville informert ganske kort sånn i utgangspunktet, men kanskje oppfordret foreldrene til å ta kontakt dersom de har spørsmål/ lurer på hvordan de kan inkludeee gutten din el.l. Jeg synes i all hovedsak det er viktig at de vet at dette handler om sosiale vansker; vansker med å forstå sosiale koder, tolke nonverbale signaler, kan bli intenst opptatt av tema/detaljer, framstå rigid el.l. Ville også sagt at dette ikke handler om evnenivå eller oppdragelse, samt at barn med Asperger også har et ønske om å bli inkludert av andre, selv om noen ikke har det sosiale drivet som andre barn barn har. Eller noe i den duren, alt etter hva som passer for ditt barn. 

Anonymkode: 3adca...44f

[AnonymBruker]

Har det på samme måte med å skulle fortelle noe på foreldremøte. Tror det er veldig greit så lenge barnet selv syns det er greit. Lettere for andre foreldre og forstå mange ting og gjerne ha bedre forståelse for enkelte ting andre barn forteller eller de ser selv

Anonymkode: 25d00...466

[Millimani]

Det er viktig å være åpen. Jeg var selv 17 år da jeg omsider fikk stilt diagnosen. For de andre rundt meg var jeg "bare noe for meg selv". Ingen ante at det skyldtes noe spesielt. Skal sies at jeg har andre utfordringer også, Asperger er i mitt tilfelle en tilleggs-diagnose. Jeg var spesiell fra jeg "fikk personlighet", og det var mye krangling mellom mamma og pappa om hvor åpne de skulle være på det, både overfor meg og for andre. 

Det er lurt å snakke åpent om det for da er det mye enklere for alle å forstå barnet

[Kanutte]

Det kan løses på ulike måter. Noen ganger er det lærer som forteller om barnet, andre ganger er det foreldrene selv som tar ordet. Uansett er det greit å avklare med lærer slik at det ikke kommer som en overraskelse.