Når den ene parten tjener mye mer enn den andre

[AnonymBruker]

2 timer siden, Neinøff skrev:

Felles, men hver sin konto. Den som har, bidrar til det man trenger... uansett hva det er. Vi samarbeider.

Dette..Alt vi eier er felles, uavhengig av hvilken konto pengene står på. Trenger han en nye jakke kan den like gjerne bli dratt på mitt kort som hans, og vice versa. Her er det ingen som teller på kronene. Veldig avslappende så lenge han har samme prioriteringer og samme forhold til økonomi og forbruk. 

Jeg tjener minst, men tar det meste av faste utgifter (hus, bil, strøm, vann, søppeltømming, internett, forsikringer +++) Han betaler barnehagen, + at han har en fast overføring på et par tusenlapper til meg, som er det jeg trenger for at det går greit rundt hos meg. Han betaler nok en større del av løpende utgifter, også setter han resten av lønna si over på felles sparekonto. 

Hus og feriested eier vi 50/50. Jeg gikk inn med en del mer når vi kjøpte huset (jeg eide fra før og hadde hatt god prisvekst) mens han går inn med mer i hverdagen nå. Arbeid som husarbeid, barnepass, vedlikehold og oppussing deles også rimelig 50/50 sett i det store bildet. 

Anonymkode: 825f3...cbf

[Daraya]

4 timer siden, EvaLena skrev:

Jeg ville betalt likt til felles utgifter og så får jeg sitte med mine penger frem til neste lønn og han med sine.

Dette fungerer kun når livsstilen baserer på den svakeres sin økonomi. Tjener man veldig bra vil man -helt naturlig- gjerne unne seg ting, bor i en stor bolig, reise på dyre ferier, spise mer ekstravagant. Ikke bare spare seg til fant. Da fungerer det dårlig med å dele alle utgifter 50/50.

[AnonymBruker]

Jeg tjener mer enn han. Jeg overfører ca 2000 mer enn han til felleskonto for lån og regninger. Vi har barn sammen og jeg er som regel den som handler mat så vil tro at vi er ca på lik fordeling i forhold til inntekt. 

Jeg er også den som pleier å betale mest når vi skal reise på ferie eller hvis vi for eksempel trenger å erstatte noe i hjemmet.

Anonymkode: ddf0a...482

[Kanutte]

Vi giftet oss før noen av oss hadde inntekt. Nå tjener han nesten det dobbelte av meg, men alt er våre penger. Jeg tjener godt nok til at jeg hadde klart meg fint på egenhånd, det er viktig for meg. Så lenge vi har skapt alt vi har sammen og har tre barn sammen tenker jeg at det er greit. 

Skulle jeg derimot etablert meg på nytt nå i dag ville det kanskje blitt annerledes. Det vil jeg nok aldri finne ut.

[AnonymBruker]

Vi har felles økonomi. Han tjener mye mer enn meg. Men i starten betalte vi like mye av faste utgifter. Vi fikk først felles økonomi da vi giftet oss og jeg ble hjemmeværende med vårt andre barn en stund av praktiske årsaker. Dvs jeg sa at vi måtte gifte oss, for jeg hadde ingen interesse av å gå i samboerfella - jeg var også den som sørget for at han kunne tjene disse pengene, siden han var på jobb til alskens tider, inkludert når barnehagen var stengt. 

Men dere bør ta en prat om økonomi før dere flytter sammen. Særlig når han har et forbruk som er høyere enn det du har råd til ved separat økonomi. Vi hadde det ikke slik, derfor var det ikke noe problem med separat økonomi de første årene vi bodde sammen.

Anonymkode: f99d6...879

[Kanutte]

Vi har forøvrig felles økonomi med adskilte lønnskontoer. Jeg har tilgang på hans lønnskonto, han har ikke tilgang til min. He, he. Men jeg betaler regninger osv. 

[Alvario]

Vi har 100% felles økonomi. Har hatt perioder i samlivet vårt hvor jeg ikke har hatt inntekt og perioder vi har tjent tilnærmet likt. Har felles lønnskonto og egne kontoer med bankkort vi overfører til når vi skal handle noe. Har fungert for oss i 22 år uten noen konflikter, men ingen av oss bruker særlig mye penger på egne ting.

Alle eigendelene våre eier vi også 50% hver  i og lånene står på begge. Eneste er studielånet mitt som står bare på meg (men betales hver mnd fra felleskontoen)

[AnonymBruker]

Felles økonomi. Jeg betaler mest og eier mest. Jeg har høyest utdannelse og best betalte jobb. Hadde sterkest økonomi også da vi først ble sammen siden jeg har arvet endel, for så å arve mer med tiden. Har vel stått ansvarlig for 80% av alt vi eier økonomisk, som per dags dato er flere eiendommer, biler, båt. Lite lån. Vært gift i over 10 år, felles barn. Jeg er kvinne. 

Anonymkode: 0877d...e60

[Fru Uperfekt]

Når jeg og min mann kom i lag var det felles økonomi fra dag 1

Den gangen hadde han 8x min inntekt i dag er det snudd men fremdeles felles økonomi

[Lykkelia]

Vi er gift da, men her er all inntekt felles inntekt, som havner på felleskontoen vår. Vi har en fast sum hver i lommepenger hver mnd. Funker gull, da vi ikke legger oss bort i hva den andre bruker egne penger på. Dessuten: Når han jobber overtid, må jeg jobbe overtid i heimen. Da er det veldig rettferdig at pengene havnet på felleskontoen uansett. Bonus er at mannen ikke ser noe poeng i jobbe mer, så vi får mye tid sammen. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Lykkelia skrev:

Vi er gift da, men her er all inntekt felles inntekt, som havner på felleskontoen vår. Vi har en fast sum hver i lommepenger hver mnd. Funker gull, da vi ikke legger oss bort i hva den andre bruker egne penger på. Dessuten: Når han jobber overtid, må jeg jobbe overtid i heimen. Da er det veldig rettferdig at pengene havnet på felleskontoen uansett. Bonus er at mannen ikke ser noe poeng i jobbe mer, så vi får mye tid sammen. 

Omtrent sånn har vi det og! Det har blitt sånn etter noen års ekteskap, da føles det naturlig å se på all inntekt som noe som tilhører fellesskapet.

Men vi har hatt mange diskusjoner oppigjennom, jeg har også følt at det var urettferdig at jeg skulle betale mindre. Samtidig: hva ville du tenkt om det var motsatt? Ville du ikke sørget for at dere begge hadde det romslig hvis du hadde muligheten?

Særlig i starten av forholdet syntes jeg det var vanskelig. Han tjente 5 ganger så mye som meg, og når vi delte felles utgifter likt hadde jeg ingenting igjen. Etterhvert har det jevnet seg ut, han tjener fremdeles litt mer, men jeg har nok til at jeg kunne ha klart meg fint på egen hånd, og det har hjulpet på min selvfølelse.

Anonymkode: 7d574...e5b

[Lykkelia]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Omtrent sånn har vi det og! Det har blitt sånn etter noen års ekteskap, da føles det naturlig å se på all inntekt som noe som tilhører fellesskapet.

Men vi har hatt mange diskusjoner oppigjennom, jeg har også følt at det var urettferdig at jeg skulle betale mindre. Samtidig: hva ville du tenkt om det var motsatt? Ville du ikke sørget for at dere begge hadde det romslig hvis du hadde muligheten?

Særlig i starten av forholdet syntes jeg det var vanskelig. Han tjente 5 ganger så mye som meg, og når vi delte felles utgifter likt hadde jeg ingenting igjen. Etterhvert har det jevnet seg ut, han tjener fremdeles litt mer, men jeg har nok til at jeg kunne ha klart meg fint på egen hånd, og det har hjulpet på min selvfølelse.

Anonymkode: 7d574...e5b

Det er jo ingen grunn til dårlig samvittighet på grunn av dette. I et ekteskap er man to om alle avgjørelser, og ofte er det sånn at man prioriterer den enes karriere i perioder. Da blir det jo helt feil om den som blir prioritert også får mye mer penger til eget forbruk enn den andre. Jeg kunne tjent en formue hvis vi flyttet til utlandet, men hvis vi hadde gjort det hadde han blitt hjemmeværende eller hatt en deltidsjobb. Pluss at han hadde gått glipp av ansiennitet og pensjon i Norge. Skulle jeg da latt ham sitte der uten penger mens jeg levde livets glade dager?

Før vi fikk barn flyttet vi etter min jobb. Etter at vi fikk barn har vi blitt enige om å prioritere hans jobb, da han tjener mest og har den tryggeste jobben. For å bøte på dette betaler vi inn penger på en pensjonskonto til meg, slik at det ikke går ut over min pensjon. I en ideell verden burde et ektepars pensjonspoeng blitt lagt sammen og delt på to. Når den ene jobber mindre eller tjener mye mindre enn den andre er det jo ofte som følge av valg begge har vært med på å ta, til familiens beste.