Å tro på seg selv, få til en utdannelse.

[skjærgårds_datter]

Hei alle sammen.

Jeg tenker på å kanskje ta helsesekretær utdannelse. Men har kun fullført 1.år videregående.

Og har kun jobbet deltid som assistent på sykehjem de siste årene, før det butikk jobb.

Jeg har gått hjemme i mange år, pga. Ptsd, men ønsker så gjerne nå å få noe å gå til. Blir som regel stoppet av mine egne tanker om at jeg ikke vil få noe til.

Lurer på hvordan jeg skal gå frem, og om noen kanskje har vært i lignende livs situasjon og fått til noe spennende?

[AnonymBruker]

Har ingen erfaring eller kunnskap om det du spørr etter men vil bare si dette:

Jeg gikk og var missfornøyd med jobb og hvordan jeg hadde"kastet" bort år på å ikke ta meg den utdanningen jeg ønsket.. 

En dag satt jeg i en situasjon som gjorde at jeg måtte ta ett valg, jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg økonomisk skulle få det til. Men begynte på høyskolen, på et 4 års løp som 36 åring. Angrer ikke et eneste sekund!!! 

Vil du det nok! så fordi det til, uten tvil!!!

Anonymkode: 48b29...557

[AnonymBruker]

Jeg hadde, og har, lignende tanker. Jeg ser på meg selv som en idiot omtrent som ikke får til noe:P Og jeg har ikke en gang noe å "skylde på" av mental problematikk(vel, som kan sammenlignes med PSTD). Men jeg har 3-årig utdanning, og jeg ser vel på det som ett eller annet mirakel:P Jeg jobbet først med noe som jeg ikke var kjempeglad i, men etterhvert som jeg fikk mer erfaring klarte jeg å peile meg inn på andre ting som var mye mer i min gate:) Disse tankene om at du ikke får til noe er kun i hodet ditt:) Jobb hardt og vær snill med deg selv!

Anonymkode: 16980...1a5

[skjærgårds_datter]

Takk for fine svar

Har så lenge jeg kan huske følt at jeg ikke vil mestre ting. Det er noe jeg synes er fryktelig flaut og ikke minst vondt.  Når man fyller 30, og fremdeles har disse tankene. 

Aner ikke hvor jeg skal begynne. Er bare så lei av å ikke få "brukt" meg.

[AnonymBruker]

I starten av 20 årene var jeg lærling etter å ha slitt meg gjennom videregående, ble mobbet bort derfra, ble stemplet som evneveik og dum pga jeg var en innesluttet person som aldri kom til å klare å fullføre utannelse, påfølgende ptsd som ettervirkning, har den dag i dag 2 fagbrev og jobb jeg trives i, men veien var lang, fryktelig lang...

Anonymkode: 1981d...628

[AnonymBruker]

Hva taper du på å prøve? Om du ikke får det til, så får du det ikke til og du er da tilbake der du er nå. Men da har du i hvert fall prøvd, og kanskje funnet ut litt mer av hva som passer for deg og hva du trenger for å få mer driv. Prøv å tenk positivt selv om det er veldig vanskelig. Jeg studerer nå noe som ikke passer for meg, og jeg skammer meg veldig og føler meg så mislykket. Men så prøver jeg å tenke at jeg har nå prøvd, og bare det at jeg kom igang var et veldig stort skritt for meg personlig. Hør med fylkeskommunen eller en videregående skole om informasjon og hjelp til hvordan du kan komme igang. 

Anonymkode: 8b704...b5a

[skjærgårds_datter]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I starten av 20 årene var jeg lærling etter å ha slitt meg gjennom videregående, ble mobbet bort derfra, ble stemplet som evneveik og dum pga jeg var en innesluttet person som aldri kom til å klare å fullføre utannelse, påfølgende ptsd som ettervirkning, har den dag i dag 2 fagbrev og jobb jeg trives i, men veien var lang, fryktelig lang...

Anonymkode: 1981d...628

Så bra du kom deg gjennom det! Og inspirerende:) 

[skjærgårds_datter]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva taper du på å prøve? Om du ikke får det til, så får du det ikke til og du er da tilbake der du er nå. Men da har du i hvert fall prøvd, og kanskje funnet ut litt mer av hva som passer for deg og hva du trenger for å få mer driv. Prøv å tenk positivt selv om det er veldig vanskelig. Jeg studerer nå noe som ikke passer for meg, og jeg skammer meg veldig og føler meg så mislykket. Men så prøver jeg å tenke at jeg har nå prøvd, og bare det at jeg kom igang var et veldig stort skritt for meg personlig. Hør med fylkeskommunen eller en videregående skole om informasjon og hjelp til hvordan du kan komme igang. 

Anonymkode: 8b704...b5a

Ja, det er noe med det å bare komme igang. For meg er det stort bare å sette ord på det.. her...

Lykke til videre med studiene

[AnonymBruker]

Hopp i det! Vær forberedt på at det blir slitsomt, vær forberedt på at det kommer til å kreve innsats - men gled deg til mestringsfølelsen etterpå!!

Jeg har vært ganske flink på skolen, men med engelsk som mitt definitivt dårligste fag. Så kom jeg i den situasjonen at en mastergrad, på engelsk, var det som stod mellom meg og jobben jeg ønsket meg. Jeg ga det et forsøk. Jeg har vært i forelesninger der jeg nesten begynte å gråte fordi jeg ikke forstod noen ting. Jeg har jobbet med innleveringer der jeg underveis har hatt lyst til å gi opp utallige ganger. Jeg har igjen og igjen tenkt at dette er det dummeste jeg har begitt meg ut på. Men for et halvt år siden leverte jeg masteroppgaven min. Alle fag bestått. Det er en sånn sinnsyk mestringsfølelse. Det er utrolig hva man kan få til bare man bestemmer seg for det:)

Anonymkode: 6f206...14e