Regjeringen tredeler permisjonen fra 1. Juli 2018

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes tanken er god om å få fedrene mer på banen, men samtidig tenker jeg at det er dumt å detaljstyre på den måten også. Alle familier er ulike og har ulike behov og ønsker for permisjonen. 

Med førstemann hadde jeg en pendlerjobb og gjorde alt i min makt for å klare å bytte jobb fram til permisjonen var slutt. Jeg tok hele fellesperioden for å drøye tida mest mulig, og skulle gjerne hatt muligheten til å ta fedrekvoten også hvis jeg ikke hadde klart å få ny jobb. Jeg fikk ny jobb og pappaen koste seg med ukene sine  

Med nr.2 kommer vi til å dele 50/50 likevel. Det passer oss best slik det ser ut nå. 

Selv om de gir flere uker til fedrene, bør det være mer fleksibilitet ift å ta over hverandres permisjon. Hvis mor ønsker å amme lenge feks. Eller at jobbsituasjonen tilsier at man må gjøre ting på en annen måte. 

Det er for øvrig merkelig at det ikke er fokus på at fedrene skal få tjene opp sin egen permisjon. Det er helt bak mål at politikerne ikke prioriterer det istedenfor å stresse med å detaljstyre permisjonen enda mer. 

Anonymkode: a5eb1...394

Hva med far i det scenarioet? At mor ønsker å amme lenge, er da ingen grunn til at far skal miste permisjon og verdifull tid med babyen. Mor trenger ikke amme lenge. Så om hun ønskerå gjøre det, får hun da heller ta seg fri på andre måter. Eller pumpe, eller bruke ammefri. Det er blant annet pga slike mødre som mener at amming utover det som er normalt anbefalt gjør at de skal ha fri på bekostning av far, som gjør at slike regler nå er nødvendig. Det ser man jo bare her i tråden. Kvinner som er helt blind for fars behov og rett til å være sammen med babyen. 

Anonymkode: 74d49...c02

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med far i det scenarioet? At mor ønsker å amme lenge, er da ingen grunn til at far skal miste permisjon og verdifull tid med babyen. Mor trenger ikke amme lenge. Så om hun ønskerå gjøre det, får hun da heller ta seg fri på andre måter. Eller pumpe, eller bruke ammefri. Det er blant annet pga slike mødre som mener at amming utover det som er normalt anbefalt gjør at de skal ha fri på bekostning av far, som gjør at slike regler nå er nødvendig. Det ser man jo bare her i tråden. Kvinner som er helt blind for fars behov og rett til å være sammen med babyen. 

Anonymkode: 74d49...c02

Tror du velger å misforstå det jeg skriver. Far og mor er like viktige i mine øyne. Regner med at hver familie klarer å bestemme selv hva de ønsker å prioritere. Amming virker å være veldig viktig for enkelte, selv kan jeg ikke amme og føler barnet vårt har hatt det helt fint med å få melk av både far, slekt og venner da han var baby. 

Familiene må få bestemme selv, mener jeg. Om det er amming som styrer, jobb, andre forhold... 

Og jeg har aldri hatt sansen for mødre som degraderer pappaen fordi han er mann... Men fedre må jo ta litt ansvar de og, stå opp for seg selv om de føler seg overkjørt av den nybakte moren  

Anonymkode: a5eb1...394

[AnonymBruker]

Her har ikke far mulighet til å ta ut 15 uker sammenhengende permisjon da han har eget firma og det gårckonkurs hvis han ikke er på jobb. Da sier folk at «jammen han kan jo ta 1-2 dager i uka», problemet da er jo at jeg uansett må ha ulønnet permisjon for å kunne dekke opp resten av uka. Dermed er jo ikke dette likestillingsfremmende og vi taper mye penger. Hadde det vært litt fleksibelt så hadde jeg kunnet ta 60% av pappapermisjonen og han 40% så hadde vi løst dette uten at vi taper penger. 

Jeg er for at hver familie må velge det beste for seg, og fleksible løsninger der hvor det ikke er mulig å følge malen. 

Anonymkode: 3910c...246

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg biter meg merke i at det ikke er noen som hyler opp om at mødrekvoten også er utvidet til 15 uker... Samtidig som de bruker argumenter om at "tenk om far ikke VIL ha perm, da". Vel, tenk om MOR ikke vil ha perm, da..? Hvorfor hyles dere ikke opp om at stakkars mor tvinges til å ta minst 15 uker av permen..? 

Anonymkode: 74d49...c02

Jeg syns ikke noen skal ''tvinges'' til perm!! Hverken mor eller far, familien er fullt i stand til å finne beste løsning for dem. Hvis far vil være hjemme med baby ett år og mor vil jobbe - må da det være helt greit. Samme omvendt. 

Anonymkode: 8fcb6...604

[Mnjah]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, la oss ta fra barnet hva som er bevist best - sånn bare for likestillingens del.. 

Anonymkode: 494b7...475

Det er bevist positivt at barnet får være med far også. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her har ikke far mulighet til å ta ut 15 uker sammenhengende permisjon da han har eget firma og det gårckonkurs hvis han ikke er på jobb. Da sier folk at «jammen han kan jo ta 1-2 dager i uka», problemet da er jo at jeg uansett må ha ulønnet permisjon for å kunne dekke opp resten av uka. Dermed er jo ikke dette likestillingsfremmende og vi taper mye penger. Hadde det vært litt fleksibelt så hadde jeg kunnet ta 60% av pappapermisjonen og han 40% så hadde vi løst dette uten at vi taper penger. 

Jeg er for at hver familie må velge det beste for seg, og fleksible løsninger der hvor det ikke er mulig å følge malen. 

Anonymkode: 3910c...246

Eller du kan benytte deg av retten til å jobbe redusert mens du har småbarn, så du jobber 60% mens han tar perm to dager i uken... Eller du kan også ta siste delen av permen din gradert, så du har perm 3 dager i uken, mens han har perm 2 dager i uken. 

Forøvrig er jo dette et problem andre veien også, med mødre som har eget firma. Hvorfor i alle dager er det så mye syting over MENN som har eget firma, mens folk ikke enser at det er det mange kvinner som har også, og som har hatt i alle år, og likevel har fått det til med perm? 

Anonymkode: 74d49...c02

[Mnjah]

8 timer siden, Stella84 skrev:

Jeg blir litt lamslått av kommentarene her, "det funker for oss, null problem"... Gratulerer til alle dere som har fått til baby, amming, familieliv og karriere på en og samme gang, men slik er det ikke for alle. 

Jeg hadde et tøft svangerskap og fikk fødselsdepresjon, i tillegg til flere fysiske plager etter fødsel. Far måtte være hjemme i 6 måneder fordi jeg ikke turte være alene med babyen. Han hadde en super arbeidsgiver som ga mulighet til hjemmekontor, så vi fikk det til å fungere. Jeg gikk i behandling både til psykolog, akupunktur og kiropraktor, og følte jeg var mye borte. For mye borte, men for å bli frisk måtte det til.

Da fødselsdepresjonen begynte å slippe taket i meg oppdaget jeg endelig morskjærlighet, glede og et intenst ønske om å være mest mulig med barnet mitt. Men da var permisjonen over, gitt, og mammahjertet knust. Pappaen hadde allerede fått masse kvalitetstid med babyen, og ville helst tilbake på jobb, men de 10 ukene måtte han ta.

Jeg måtte tilbake i jobb lenge før jeg var emosjonelt klar for det, pappaen var hjemme, og hjertet mitt gråt. Amming ble også lagt på hylla, da jeg mistet melk av å være 8-9 timer borte om dagen. Ikke pumpevennlige bryster. Jeg kommer alltid til å sørge over det jeg mistet og det jeg aldri får igjen. De 10 ukene hadde vært gull verdt for meg. Jeg og lille hadde fortjent den tiden. 

Det er mange belastninger som følger med svangerskap, fødsel og barsel, og dette er det faktisk vi kvinner som går gjennom. Noen har helt problemfri svangerskap og barselperioder, andre ikke.

Derfor synes jeg det er så hårreisende at staten mener at det finnes en permisjonsmal som passer alle. Vet ikke hver familie best hva som passer for seg? Og hvor er barnets interesse i dette? Trenger ikke barnet foreldre som har det bra? Hva med biologien? Dette er fullstendig mislykket likestilling, det oppnår vi ikke før kvinner / menn selv kan VELGE hva som er best for de selv. Å tvinge mødre ut i jobb før de ønsker er ikke veien å gå. For meg hadde iallfall mammaliv trumfet karriere når som helst, og jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å velge nettopp dette selv.

Du kunne jo bare ha fått utsatt permisjonen din med sykemelding om du var så dårlig?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mnjah skrev:

Du kunne jo bare ha fått utsatt permisjonen din med sykemelding om du var så dårlig?

Mor får ikke utsatt permisjonen med sykmelding. Ved sykmelding kan far ta over hennes del av permisjonen. Mor får den ikke igjen. 

Anonymkode: 88a3e...965

[Mnjah]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mor får ikke utsatt permisjonen med sykmelding. Ved sykmelding kan far ta over hennes del av permisjonen. Mor får den ikke igjen. 

Anonymkode: 88a3e...965

Feil. Ved sykemelding kan du utsette permisjon. I vedkommende tilfelle hadde far hjemmekontor, ergo han tok ikke hennes permisjon. 

Jeg har akkurat vært sykemeldt, og får utsatt min del. 

[AnonymBruker]

8 hours ago, Stella84 said:

Jeg blir litt lamslått av kommentarene her, "det funker for oss, null problem"... Gratulerer til alle dere som har fått til baby, amming, familieliv og karriere på en og samme gang, men slik er det ikke for alle. 

Jeg hadde et tøft svangerskap og fikk fødselsdepresjon, i tillegg til flere fysiske plager etter fødsel. Far måtte være hjemme i 6 måneder fordi jeg ikke turte være alene med babyen. Han hadde en super arbeidsgiver som ga mulighet til hjemmekontor, så vi fikk det til å fungere. Jeg gikk i behandling både til psykolog, akupunktur og kiropraktor, og følte jeg var mye borte. For mye borte, men for å bli frisk måtte det til.

Da fødselsdepresjonen begynte å slippe taket i meg oppdaget jeg endelig morskjærlighet, glede og et intenst ønske om å være mest mulig med barnet mitt. Men da var permisjonen over, gitt, og mammahjertet knust. Pappaen hadde allerede fått masse kvalitetstid med babyen, og ville helst tilbake på jobb, men de 10 ukene måtte han ta.

Jeg måtte tilbake i jobb lenge før jeg var emosjonelt klar for det, pappaen var hjemme, og hjertet mitt gråt. Amming ble også lagt på hylla, da jeg mistet melk av å være 8-9 timer borte om dagen. Ikke pumpevennlige bryster. Jeg kommer alltid til å sørge over det jeg mistet og det jeg aldri får igjen. De 10 ukene hadde vært gull verdt for meg. Jeg og lille hadde fortjent den tiden. 

Det er mange belastninger som følger med svangerskap, fødsel og barsel, og dette er det faktisk vi kvinner som går gjennom. Noen har helt problemfri svangerskap og barselperioder, andre ikke.

Derfor synes jeg det er så hårreisende at staten mener at det finnes en permisjonsmal som passer alle. Vet ikke hver familie best hva som passer for seg? Og hvor er barnets interesse i dette? Trenger ikke barnet foreldre som har det bra? Hva med biologien? Dette er fullstendig mislykket likestilling, det oppnår vi ikke før kvinner / menn selv kan VELGE hva som er best for de selv. Å tvinge mødre ut i jobb før de ønsker er ikke veien å gå. For meg hadde iallfall mammaliv trumfet karriere når som helst, og jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å velge nettopp dette selv.

Med den historien ville du kommet inn under unntakene. Ved depresjon skal du jo kunne få sykemelding og da følger duu jo ikke malen

Anonymkode: 4e87c...bfb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Eller du kan benytte deg av retten til å jobbe redusert mens du har småbarn, så du jobber 60% mens han tar perm to dager i uken... Eller du kan også ta siste delen av permen din gradert, så du har perm 3 dager i uken, mens han har perm 2 dager i uken. 

Forøvrig er jo dette et problem andre veien også, med mødre som har eget firma. Hvorfor i alle dager er det så mye syting over MENN som har eget firma, mens folk ikke enser at det er det mange kvinner som har også, og som har hatt i alle år, og likevel har fått det til med perm? 

Anonymkode: 74d49...c02

Resultatet er jo det samme om man har permisjon uten lønn eller reduserer stillingsprosenten. Man får mindre lønn. Spiller jo ingen rolle hva man kaller det hvis jeg er hjemme 60% av tiden. Jeg går ikke betalt for den tiden uansett. 

Hvis jeg skal ta siste del gradert så vil vi uansett måtte ha ulønnet permisjon før barnet får startet i barnehage. 

Jeg har ikke eget firma selv, så da er ikke det noe jeg problematiserer for eget vedkommende, men selvfølgelig gjelder det andre vei og. Mor er jo også tvunget til å ta ut 15 uker hvis ikke så mister man det. Jeg kjenner flere som rett og slett måtte legge med selskapet da de fikk barn. 

Anonymkode: 3910c...246

[AnonymBruker]

Vi blir ikke påvirket av den nye ordningen med dette barnet (men skal vi ha en nr to vil det jo inntreffe), og er det noe jeg ikke bekymrer meg for så er det dette.. Min samboer skal uansett være hjemme mer enn 15 uker - det holder ikke med 49 uker for å få det til å gå opp til barnehagestart, så med bruk av ferie og 6 uker ulønna permisjon på meg skal jeg har 43 uker og han 24 uker. Da er poden ni måneder når jeg går tilbake på jobb, og planen er da at vi skal klare oss gjennom dagen med morgenamming og at ammefri benyttes enten i lunsjpausen eller at jeg går tidlig - kommer rett og slett an på hva knerten trenger. Nå vet jeg at jeg er heldig som har en megafleksibel arbeidsgiver og kort vei til jobben, men for oss er det viktig at mannen også får knytte seg skikkelig til knøttet, og at min karriere ikke går helt i grus fordi vi har lyst til å stifte familie.

Jeg skjønner at det kan være mer krevende å få det til å gå opp med jobber innenfor spesielt helsevesenet, men mine sykepleiervenninner har alle fått kabalen til å gå opp ved å tenke løsninger - ikke problemer, og det tror jeg er en viktig nøkkel her.

Anonymkode: 2b44a...6a1

[Stella84]

14 timer siden, Mnjah skrev:

Du kunne jo bare ha fått utsatt permisjonen din med sykemelding om du var så dårlig?

For å få det måtte jeg ha vært omtrent sengeliggende. Jeg kan love jeg prøvde, men blankt nei fra NAV. 

[Gjest Sisti]

On 8.2.2018 at 8:55 AM, AnonymBruker said:

Her har ikke far mulighet til å ta ut 15 uker sammenhengende permisjon da han har eget firma og det gårckonkurs hvis han ikke er på jobb. Da sier folk at «jammen han kan jo ta 1-2 dager i uka», problemet da er jo at jeg uansett må ha ulønnet permisjon for å kunne dekke opp resten av uka. Dermed er jo ikke dette likestillingsfremmende og vi taper mye penger. Hadde det vært litt fleksibelt så hadde jeg kunnet ta 60% av pappapermisjonen og han 40% så hadde vi løst dette uten at vi taper penger. 

Jeg er for at hver familie må velge det beste for seg, og fleksible løsninger der hvor det ikke er mulig å følge malen. 

Anonymkode: 3910c...246

Dere får løse det på samme måte som selvstendig næringsdrivende kvinner. Spar opp penger til ulønnet perm hvis eer eneste anledning. Ja, det er beinhardt å være selvstendig næringsdrivende i dette landet. 

[Mnjah]

7 timer siden, Stella84 skrev:

For å få det måtte jeg ha vært omtrent sengeliggende. Jeg kan love jeg prøvde, men blankt nei fra NAV. 

Er legen som sykemelder, ikke NAV. Når du har fått sykemeldingen søker du om utsatt til NAV.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Sisti skrev:

Dere får løse det på samme måte som selvstendig næringsdrivende kvinner. Spar opp penger til ulønnet perm hvis eer eneste anledning. Ja, det er beinhardt å være selvstendig næringsdrivende i dette landet. 

Jeg synes det er så merkelig denne hylingen om selvstendig næringsdrivende menn. Selvstendig næringsdrivende kvinner klarer da å ta permisjon uten at verden går under. Selv min søster, som er selvstendig næringsdrivende i et felt med veldig sesongbasert inntekt, klarte seg selv om hun "måtte" ta permisjon som attpåtil kolliderte med hele høysesongen, hvor hun vanligvis trekker inn nesten 40% av årsinntekten sin. Og selv om mannen ikke var høytlønnet og kunne dekke opp for henne. 

Anonymkode: 74d49...c02

[Mnjah]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er så merkelig denne hylingen om selvstendig næringsdrivende menn. Selvstendig næringsdrivende kvinner klarer da å ta permisjon uten at verden går under. Selv min søster, som er selvstendig næringsdrivende i et felt med veldig sesongbasert inntekt, klarte seg selv om hun "måtte" ta permisjon som attpåtil kolliderte med hele høysesongen, hvor hun vanligvis trekker inn nesten 40% av årsinntekten sin. Og selv om mannen ikke var høytlønnet og kunne dekke opp for henne. 

Anonymkode: 74d49...c02

Gode og viktige poeng og perspektiv.

[Stella84]

7 timer siden, Mnjah skrev:

Er legen som sykemelder, ikke NAV. Når du har fått sykemeldingen søker du om utsatt til NAV.

Jeg var sykemeldt, fikk likevel ikke ta igjen permisjon. 

[AnonymBruker]

15 hours ago, Stella84 said:

For å få det måtte jeg ha vært omtrent sengeliggende. Jeg kan love jeg prøvde, men blankt nei fra NAV. 

Det skal holde med en knekt bein for å få utsatt permisjon

Anonymkode: 4e87c...bfb

[AnonymBruker]

8 timer siden, Sisti skrev:

Dere får løse det på samme måte som selvstendig næringsdrivende kvinner. Spar opp penger til ulønnet perm hvis eer eneste anledning. Ja, det er beinhardt å være selvstendig næringsdrivende i dette landet. 

Det handler jo mer om at man mister inntektsgrunnlaget om man tar ut lang permisjon. Kunder osv kan forsvinne. Ikke alle jobber hvor man kan sette inn vikar eller en annen til å drifte. Mange selvstendige velger derfor å gradere permisjonen eller ta minst mulig for å ha en jobb å gå tilbake til. 

Anonymkode: 9fc94...a44