Studenter som bor hjemme.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva folk tenker om studenter som bor hjemme og som er mellom 20-25. Blir man sett ned på av andre? 

Jeg er selv 22 år, og straks ferdig med bachelor. Jeg har bodd hjemme hele studietiden min, og har hatt jobb på siden. En av grunnene til at jeg har blitt værende hjemme er for at jeg skal ha en mulighet til å komme meg på boligmarkede når jeg er ferdig å studere. Har en del venner som gjør det samme som meg. Men lurer veldig på om vi blir sett ned på.

Anonymkode: 78238...d54

[AnonymBruker]

Jeg bodde også hjemme i hele studietiden. Det er garantert noen som ser ned på hjemmeboende studenter, det er det plenty av eksempler på her på kg. Det er visstnok helt umulig å være voksen så lenge man bor hjemme (de som skriver sånne ting later til å tro at alle som bor hjemme får rommet sitt ryddet av mamma, og ikke vet hvordan man betaler en regning...). 

Mange av studievennene mine sa at de også hadde bodd hjemme om de hadde hatt foreldrene i samme by, så jeg møtte ingen negative reaksjoner fra venner. Enkelte som var imponert over at jeg klarte bo hjemme under samme tak som foreldrene mine uten å klikke i vinkel

Anonymkode: 4bf76...fa2

[AnonymBruker]

Helt ypperlig om man har anledning til å bo hjemme under studietiden! Som du selv sier, du får spart deg opp midler til egenkapital. Vil gjerne ha mine egne barn hjemme under studietiden dems hvis dem ønsker det

Anonymkode: 3ce99...37e

[AnonymBruker]

Jeg hadde også bodd hjemme dersom jeg studerte i hjembyen  men jeg hadde nok også flyttet ut i en alder av 22/23 uavhengig om jeg var ferdig med studiet eller ei kun for å få erfaringen av å bo for meg selv, samt jeg hadde gått lei. 

Noen av venninnene mine på studiet bor fremdeles hjemme og jeg merker jo at det er enkelte ting som de har null kjennskap til (lage mat og vaske klær, men dette er nok fordi foreldrene gjør litt vel mye for dem), kjenne på at man ikke nødvendigvis alltid har penger nok til å bli med på festival eller ferier, og generelt at det er litt vanskeligere å finne på ting å gjøre på fritiden med disse. De skal enten hjem rett etter forelesning eller henge med venninner fra videregående. Sier selvsagt ikke at dette er typiske trekk for studenter som bor hjemme, men ting som jeg selv har opplevd. 

Anonymkode: 8abe6...1c8

[AnonymBruker]

Jeg bor ikke hjemme, men det hadde jeg lett gjort dersom jeg studerte i hjembyen. Anser det kun som praktisk. Man har jo mulighet til å spare sykt mye penger. 

Anonymkode: 68514...ef7

[AnonymBruker]

Jeg syns det bare er smart å bo hjemme dersom man har mulighet til det. Penger spart. Man kan bruke tiden på å tenke på skole fremfor hvordan man skal få 200 til å rekke frem til neste utbetaling. Man kan slappe litt mer av å man har som sagt bedre muligheter til å spare og få kjøpt seg leilighet fortere enn mange andre.

Anonymkode: 5b840...2b0

[AnonymBruker]

Viktige her er ikke om hvilken adresse du har mens du studerer, men hvis du bor hjemme som voksen må du også være voksen. 

Hjelpe til hjemme med rydding, matlaging, og penger. Det som blir sett ned på er de som er 22 år, og oppfører seg om de er 8 år. Mor vasker klær, kommer til dekka bord osv. Det er ikke spesielt sjarmerende. Det ligger mye mestring, og glede ved å være selvstendig. Så bo hjemme mens du studerer, men bidra med det du kan er mitt tips. 

Anonymkode: ba858...93c

[AnonymBruker]

Folk kommer til å dømme deg uansett hvordan du velger å leve livet. Gjør som du selv vil. Om du har mulighet og ønsker å bo hjemme mens du studerer, så gjør du det. 

Anonymkode: a6aaa...33d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg lurer på hva folk tenker om studenter som bor hjemme og som er mellom 20-25. Blir man sett ned på av andre? 

 

Ja, de fleste ser ned på folk som ikke kutter navlestrengen og unnskylder seg med at de sparer til EK.

Det er noe med det å bli selvstendig og voksen, og det blir man rett og slett ikke før man flytter hjemmefra og tar fullt ansvar for seg selv.

Anonymkode: 840a3...074

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Viktige her er ikke om hvilken adresse du har mens du studerer, men hvis du bor hjemme som voksen må du også være voksen. 

Hjelpe til hjemme med rydding, matlaging, og penger.

Du, selv om man hjelper til hjemme er man ikke voksen og selvstendig på samme måte som når man flytter ut. Nå får du gi deg  

Anonymkode: 840a3...074

[AnonymBruker]

Jeg har bodd alene siden jeg var 16 og synes det er rart at noen gidder å bo hjemme når de er over 20. Hadde aldri byttet bort friheten med å bo alene mot å kunne spare til egenkapital altså. 

Anonymkode: bb060...5c4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har bodd alene siden jeg var 16 og synes det er rart at noen gidder å bo hjemme når de er over 20. Hadde aldri byttet bort friheten med å bo alene mot å kunne spare til egenkapital altså. 

Anonymkode: bb060...5c4

Nei, det er ganske utrolig at man velger å bo hjemme i voksen alder. Enig der.

Anonymkode: 840a3...074

[Gjest Fillerista]

Har noen kompiser som bodde hjemme lenge, én helt til han var over 30. Se ned på er et ganske ladet uttrykk. Liker å tro at jeg ikke har gjort det. Men har vært veldig nysgjerrig på hvordan de løste ting som dating og sex, irritasjon over foreldre (jeg blir selv usjarmerende irritert av den minste ting etter tre-fire dager med foreldre i ferier), og foreldres forventninger til at de skulle flytte ut.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du, selv om man hjelper til hjemme er man ikke voksen og selvstendig på samme måte som når man flytter ut. Nå får du gi deg  

Anonymkode: 840a3...074

Jeg antar man da heller ikke er voksen og selvstendig om man da flytter i kollektiv eller sammen med kjærsten... Kan du forklare på hvilket vis man ikke er voksen og selvstendig bare fordi man deler husvære med foreldre? 

Jeg ble ikke noe mer voksen og selvstendig av å flytte hjemmefra Jeg formoder de som føler det er en voldsom overgang er de som har bodd hjemme som om de var barn, med mamma som laget mat og ryddet og betalte alt av regninger. Jeg vasket, handlet, betalte regninger, osv, og eneste forskjellen på å flytte helt for meg selv var at jeg nå betalte husleie i tillegg (som er en regning og en kontrakt på helt lik linje med andre regninger og kontrakter, og ikke noe mer magisk enn det). 

Anonymkode: 4bf76...fa2

[AnonymBruker]

Folk kommer til å dømme deg og se ned på deg uansett hva du gjør, så det er ikke noe å bry seg om. Jeg bodde også hjemme da jeg studerte, slik at jeg kunne spare opp penger til egenkapital. 

Anonymkode: c5b56...2bf

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg antar man da heller ikke er voksen og selvstendig om man da flytter i kollektiv eller sammen med kjærsten... Kan du forklare på hvilket vis man ikke er voksen og selvstendig bare fordi man deler husvære med foreldre? 

Jeg ble ikke noe mer voksen og selvstendig av å flytte hjemmefra Jeg formoder de som føler det er en voldsom overgang er de som har bodd hjemme som om de var barn, med mamma som laget mat og ryddet og betalte alt av regninger. Jeg vasket, handlet, betalte regninger, osv, og eneste forskjellen på å flytte helt for meg selv var at jeg nå betalte husleie i tillegg (som er en regning og en kontrakt på helt lik linje med andre regninger og kontrakter, og ikke noe mer magisk enn det). 

Anonymkode: 4bf76...fa2

Stråmannsargumentasjon?

Nei, det er en vesensforskjell på å bo hjemme og for seg selv. 

Anonymkode: 840a3...074

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke ned på noen fordi de bor hjemme i studietiden. Det er jo bare smart. Selv om det er sånne idioter som mener at når du er 18-20 så "bør du ha funnet deg eget sted altså!". Synes det er fint at noen velger å bo hjemme dersom de har mulighet. Da tar man ikke opp plasser som andre trenger. Det med at en på dø og liv må finne eget sted er bare en tåpelig norm, og så blir folk påvirket av denne normen -_-. Samme mener jeg med folk som har reisejobb. Hvis de er hjemme bare et par helger i mnd så ser jeg heller ikke noen vits i å leie, fordi andre kan alltids trenge plassen mer enn en. 

Anonymkode: 89e51...e60

[AnonymBruker]

Jeg bodde hjemme både 1. og 2. året, og det er ganske vanlig og kjenner absolutt ingen som ser ned på det. Kanskje det er mer vanlig på KG der folk liker å hetse på andre? Jeg tror det er fordi fleste har det inntrykket at studenter som bor hjemme har null peiling på hvordan livet ute fungerer, men gjett hva? Jeg gjør husarbeid hver dag, lager selv mat og jobbet ved siden av da jeg fortsatt bodde hjemme. Jeg har også oversikt over budsjettet mitt siden jeg har flyttet ut, og har ikke vært noe problemer. Jeg betalte også halve husleien og noe matpenger i tillegg da jeg bodde hjemme, men selv om man ikke bidrar så betyr det ikke nødvendigvis alle studenter som bor hjemme ikke vet hvordan man tar ansvar med husarbeid og matlaging.

Anonymkode: 65917...dbc

[AnonymBruker]

Å bo hjemme en del av studietiden er jo normalt, men jeg tenker at å bo for lenge under mors vinger ikke gjør deg selvstendig og robust på samme måte som de som har bodd utenfor hjemme. Du lærer ikke å prioriterer regninger når huset uansett står der, andre betaler strømmen og det alltid er mat i kjøleskapet. Jeg mener også man lærer noe om seg selv av å bo sammen med andre enn familien, og mener absolutt det er noe man bør forsøke som student. Hvis du søker jobb og fremdeles bor hjemme så forstår jeg jo at evt arbeidsgivere rynker på nesen. Har selv opplevd slike, der mor ringte til jobben når gullet var syk. 

Anonymkode: d4bda...730

[Alice123]

Å bo hjemme når man studerer for å spare til EK er jo smart. Så fremt man faktisk får spart penger og ikke alt går til festivaler og øl på studentkroa. Da forutsetter jeg også at man oppfører seg som et voksent menneske og ikke som et barn, og bidrar til husholdningen på ulike måter (jeg vet at dette også kan være en utfordring, da barn/forelder-relasjonen ikke endrer seg over natta).

Jeg tror også det er mange fordeler ved å bo for seg selv. Som flere nevner i tråden er det å bo for seg selv veldig briste og bære, man har ikke noe sikkerhetsnett. Jeg for min del er veldig glad jeg ikke sulla på pikerommet til ut i tyveårene, da hadde jeg nok vært en helt annen person enn jeg er i dag.

Jeg har ingen statistikk å vise til, men min personlige erfaring med mine venner og bekjente (samt de jeg har studert med) som har bodd hjemme i voksen alder (20+), er at det var en veldig merkbar personlighetsendring da de flyttet for seg selv. De jeg vet om ble 2-5 år eldre på få måneder. Også de jeg anså som veldig fornuftig og oppegående i utgangspunktet.