Bryllupet avlyst..

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg nå? Alt vi har bygget opp er rasert. Jeg var så lykkelig. endelig har jeg det bra, en baby og en mann jeg skal gifte meg meg. Spurte han for noen dager siden om noe plaget han. Fikk til svar at han bare var sliten og at det ikke hadde noe med meg å gjøre. Men i dag slapp han bomben. Han var usikker på fremtiden vår som pat. Han føler han ikke skinner lengre og at han aldri får tid til seg selv etter at han ble sammen med meg og vi fikk barn. 

 

Han er utrolig flink til å hjelpe til. Men når han er ferdig med husets gjøremål ønsker han tid for seg selv bak dataen. Blir mindre og mindre tid til oss sammen da han vil realisere sine drømmer bak dataskjermen. Jeg godtar dette men han vil ha mer tid for seg selv og da blir det jo e da mindre tid til oss, og vi har ikke mye kjærestetid å ta av til egne prosjekter.

Bryllupet er avlyst, han vet ikke hva han vil men han sier han definitivt ikke skal flytte -enda. Han vil se barna sine... 

Ville du tatt av forlovelsesringen? Ville du avsluttet forholdet? Jeg vil ikke være grunnen til at han ikke oppnår sine drømmer. Jeg vil ikke holde han igjen.

Anonymkode: c5519...d78

[Minlillesky]

Dere trenger hjelp...reis på parterapi...

[AnonymBruker]

Han vil ikke flytte - enda?? Jeg ville stilt ultimatum, enten så er man et par - og da med alt dette innebærer eller så er det på hue og ræva ut!

Anonymkode: 016a1...b86

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Minlillesky skrev:

Dere trenger hjelp...reis på parterapi...

Jeg er smertelig klar over dette. 

Jeg bare føler at når man avlyser ett bryllup innebærer det noe mer enn å unnlate å gifte seg og så gå tilbake til normalen med litt parterapi. For meg er dette et ganske stort sjokk og jeg føler meg nesten sveket. Er det normalt at folk, etter at bryllupet er avlyst lever sammen i mange år etter litt terapi?

 

For meg føles dette som at han tviler eksistensielt på forholdet vårt og at han sterkt vurderer å gå videre. Føler for eksempel at forlovelsen er brutt- selv om vi ikke har sagt det direkte- og at ringen derfor ikke skal bæres lengre. Føler det litt som at å avlyse bryllup betyr nesten det samme som å forlate noen. Å bli forlatt ved alteret er hakket værre, men folk blir vel ikke sammen igjen med det første etter noe sånt? ..Sliter litt med å formulere tankene mine om dette da jeg enda er i sjokk og usikker på hva neste steget blir. 

 

Anonymkode: c5519...d78

[AnonymBruker]

Han slapp bomben, i dag. Klart du har kaos i hodet! 

Du trenger ikke ta noen beslutninger enda. Du har bare visst dette i et par timer maks. Det blir ryddigere etter hvert. Og når ting har roet seg litt for deg så spør du han om han virkelig mener å avbryte bryllupet. Om han vil gå til parterapi, og hvordan han ser for seg å ha barnet på deltid. Når du får svar på dette er det enklere å ta et valg. 

Anonymkode: bf15d...2dc

[AnonymBruker]

De fleste som avlyser bryllupet avslutter også forholdet, men det finnes par som går i terapi og velger å være sammen. Du må bruke litt tid på å tenke om du vil være sammen med denne mannen du føler har sveket deg, eller om du bare vil gå videre. Terapi kan hjelpe uansett, men ikke kast bort hverandres tid hvis dere innerst inne vet at det ikke blir dere to resten av livet

Anonymkode: ad027...ced

[AnonymBruker]

Ville bedt han ryke og reise og finne en hybel til seg og pcen sin.

Anonymkode: f54e3...958

[AnonymBruker]

Han føler ikke at han skinner lenger?? Høres ut som han er i en midlivskrise og ikke helt takler hverdagslivet, og det å bli etablert og ha barn osv. Men han har jo allerede fått barn, så det er det ikke så mye han kan gjøre med. Spør han hva han forventer om dere går fra hverandre, hvordan han skal få enda bedre tid når han må ta seg av barna alene 100% når han har de, fremfor at du tar dem osv.

Anonymkode: 738d3...27b

[AnonymBruker]

Kanskje han er deprimert? Jeg sliter med depresjon, og når jeg har dårlige perioder så låser jeg meg inne i hula mi, som jeg kaller det, og da eksisterer bare internett og jobb, og alt annet blir bare plagsomt. Mannen min sleit litt med dette i starten, men vi har klart å kommunisere om det, og jeg prøver å være veldig bevisst på å ha mye kjærestetid med han når enn jeg orker, mens de dagene jeg har det tungt sier jeg bare ifra at idag må jeg være i hula mi litt, og da skjønner han det. Det er jo ikke optimalt, men det fungerer for oss for nå. Jeg jobber jo med problemene mine, så det går lenger mellom hver gang jeg trenger "hule-tid"

Anonymkode: dc69f...455

[AnonymBruker]

Hvis han vil avlyse bryllupet og ikke vet hva han vil i fremtiden, så må han også flytte ut. Finne seg en leilighet. Du kan ikke gå rundt i ditt eget hjem og ikke vite hva partneren din vil, om han elsker deg eller ikke, så han må faktisk ut av huset. Barna skal han så klart få treffe, men ikke bo sammen med deg.

Ellers så støtter jeg forslaget om parterapi, om han faktisk er interessert i å prøve å fikse ting. Hvis han opplever at han aldri får tid til seg selv, bare fungerer som en del av Familien AS, så er det forståelig at han mistrives. Alle trenger litt egentid og rom til å være mer enn pappa og ektemann. En utenforstående kan hjelpe dere i å finne ut av disse tingene, komme med forslag til løsninger og hvordan dere kan endre hverdagen slik at den har mer mulighetsrom og fritid.

Skjønner at det er ille å måtte avlyse bryllupet, det hadde alle syntes. Men prøv å skyve det litt unna akkurat nå. Hva som skjer mellom deg og mannen din er viktigere å nøste opp i akkurat nå, enn sånne ytre ting. Vær ærlig med familie og venner som er invitert, de vil helt sikkert forstå - og støtte deg i tiden fremover.

 

Anonymkode: 6ad45...3c2

[Majott]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør jeg nå? Alt vi har bygget opp er rasert. Jeg var så lykkelig. endelig har jeg det bra, en baby og en mann jeg skal gifte meg meg. Spurte han for noen dager siden om noe plaget han. Fikk til svar at han bare var sliten og at det ikke hadde noe med meg å gjøre. Men i dag slapp han bomben. Han var usikker på fremtiden vår som pat. Han føler han ikke skinner lengre og at han aldri får tid til seg selv etter at han ble sammen med meg og vi fikk barn. 

 

Han er utrolig flink til å hjelpe til. Men når han er ferdig med husets gjøremål ønsker han tid for seg selv bak dataen. Blir mindre og mindre tid til oss sammen da han vil realisere sine drømmer bak dataskjermen. Jeg godtar dette men han vil ha mer tid for seg selv og da blir det jo e da mindre tid til oss, og vi har ikke mye kjærestetid å ta av til egne prosjekter.

Bryllupet er avlyst, han vet ikke hva han vil men han sier han definitivt ikke skal flytte -enda. Han vil se barna sine... 

Ville du tatt av forlovelsesringen? Ville du avsluttet forholdet? Jeg vil ikke være grunnen til at han ikke oppnår sine drømmer. Jeg vil ikke holde han igjen.

Anonymkode: c5519...d78

Du vil ikke holde han igjen, men om dere har barn sammen, og han gjør som han vil, så holder jo han deg igjen fra det du ønsker deg.

Du er ikke den som må oppfylle alt det han ønsker her i livet. Det er han selv ansvarlig for å gjøre. Nå har han barn, og da er det de som må stå  i fokus framfor han selv. Det er ikke du som står i veien for det han vil ha i livet sitt. Det er han selv., og hans egne valg. Deriblant det å få barn som krever at han må stille opp.

Jeg ville gått videre uten en "gutt" som han, uten at jeg ville tatt ansvar for at han ikke oppnådde sine drømmer.

Skal man oppnå sine drømmer må man være målbevisst, og la det gå framfor alt. Det nytter ikke å komme med det når man allerede har barn og familie som krever sitt.

Hva er det han drømmer om egentlig? Har han satt ord på det han drømmer om?

 

 

[Outlander]

Enda en mann som takler ikke overgang fra par til par med barn, da fokuset blir da på babyen istedenfor dere.  

Endret 6. februar 2018 av Outlander

[Gjest wildfig]

Barn kommer ofte sjokkerende på mange menn.... familiehverdagen kommer som kastet på.

Hva ønsker han da for at dette skal fungere? Hva trenger han? Fridager, ut med kompiser, datenights?

Tenker det er veldig umodent av han å oppføre seg slik.

Endret 6. februar 2018 av wildfig

[AnonymBruker]

Som foreldre skylder dere barnet å forsøke å løse dette, og jobbe for forholdet. Få hjelp til å snakke sammen. 

Av respekt for deg selv må du ikke gå med på løsninger der han får maks med alenetid, på bekostning av deres tid. Et forhold uten gjensidig respekt er ikke sunt for noen i lengden, heller ikke for barn som ser dette. Det er ikke du som holder han igjen. Han er en voksen mann som har tatt sine valg i livet. 

At han går hjemme og lever i limbo i forhold til forholdet er ikke greit. Gi han litt tid. Men mulig noen dager på en sofa eller gutterommet får han til å innse hva han er i ferd med å gjøre. 

Ringen betyr lite i denne situasjonen. Men, om noe tenker jeg at du får skjerme deg litt, og utsette å møte verden uten ring til ting er mer avklart på hjemmebane. 

Anonymkode: ec7bf...a92