Konstant rastløshet

[AnonymBruker]

Jeg har en slik en rastløshet som feier over meg, spesielt når ting går litt galt og ikke er på topp. Kom nylig ut av et nokså dårlig forhold som både ødela meg og han, og kjenner ekstra på denne rastløsheten nå. Tankene klarer ikke å være på en plass over lengre(eller kort) tid og jeg ønsker å gjør alt mulig.

Har så mange drømmer og likevel så få muligheter at det blir bare med drømmene. Urealistiske drømmer. Men jeg føler skjelving langt inni blogårene i armene, ja slik føles den rastløsheten. Også vet jeg det bare er til å gjøre det. Men det er det heller ikke. Det er ikke bare å selge huset og kjøpe et småbruk eller en seilbåt. Det er ikke bare å slutte i jobben og gå Norge på langs eller seile jorda rundt. Det er ikke bare å omplassere hunden, leve uten vennene nærme eller aldri besøke bestemor igjen. Jeg har så lyst å klore opp armene mine, bare for å klø litt på det som klør, den rastløsheten. Den som sitter så dypt inni sjela. Den som jeg ikke klarer å forklare til noen eller noen klarer å forstå.

Og de som forstår, de gjør ofte noe med det. De slipper alt, eller så har de ikke hatt noe, og bare drar. Også fotograferer de. Og deler. Og gjør meg enda mer rastløs. Og jeg synker dypere og dypere. Dypere inn i et vanlig rastløst liv. Vil ha et vanlig liv. Men ikke rastløsheten.

Anonymkode: 098c2...eca

[AnonymBruker]

Legg en plan. De som gjennomfører slipper ikke bare alt, de planlegger hvordan.

Anonymkode: e04b0...915