Urimelig å ville inkludere alle?

[Jamelia]

Jeg har en stor familie, så vi er en del som samles når jul osv. skal feires. Vi bor alle i nærheten av hverandre på et lite sted. 

Min mor har ett søsken; ei eldre søster og mannen hennes som bor i nabohuset. Men mine foreldre kommer dessverre ikke overens med disse to. Min mor og tante kan nok være litt kranglete med hverandre, det har alltid vært mye rivalisering og sjalusi mellom dem. Mamma oppfatter tante som ufin og skarp i uttalelsene. Det er ikke noe vondt i tante, men tror nok hun mangler litt sosiale antenner om man kan si det sånn. 

Problemet er at mine foreldre derfor aldri vil inkludere min tante og onkel til jul eller andre tilstelninger som f.eks bursdager til oss barna eller barnebarna, fordi de da ikke vil glede seg over disse anledningene når tante og onkel er tilstede. Jeg kan jo på en måte forstå det når de ikke liker dem. Samtidig oppfatter jeg at det blir litt sånn at mine foreldre leter etter feil hos tante og onkel, og det kan jo derfor aldri bli en god opplevelse for mine foreldre å være sammen med dem. Er man så innstilt på at det skal bli ukoselig så blir det jo gjerne det. 

Men jeg har jo et annet forhold til tante og onkel og setter pris på de få gangene vi alle kan være samlet. Det er også litt sårt for oss barna at tante og onkel blir sittende alene til jul osv, de er barnløse og vi er deres nærmeste familie. Så det stikker alltid litt ekstra å vite at de blir holdt utenfor, og jeg får så veldig dårlig samvittighet for det. Det blir litt ekstra rart siden vi er naboer. 

Min mormor synes også det er veldig leit at døtrene ikke går overens, og det er nok ikke lett for mormor å komme i selskaper hos mine foreldre når hennes andre datter ikke blir invitert. Blir så lei meg på mormors vegne, hun er gammel og jeg synes det er trist at det er sånn. Jeg tror min tante og onkel også synes det er vondt å bli holdt utenfor.

Jeg har fortalt mine foreldre hva jeg føler, men de skjønner over hodet ikke mine følelser og jeg blir sittende igjen med en så vond følelse og dårlig samvittighet overfor mine foreldre igjen for at jeg mener noe annet enn dem. Mine foreldre er veldig negative i forhold til dette, og bruker mye tid på å snakke stygt om min tante til meg og argumentere for hvorfor de ikke liker  henne. Det virker nesten som at de prøver å få oss andre imot tante, og at jeg på en måte svikter mine foreldre for at jeg ikke er enig med dem. 

De mener også at tante og onkel ikke er en del av familien, og at det er unaturlig å be dem til jul og bursdager siden det jo er "våre barn og barnebarn" (som mine foreldre sier). Men vi har hatt mye med tante og onkel og gjøre i barndommen siden vi er naboer, og for meg og mine søstre er jo de også en naturlig del av familien. Jeg synes nok også litt ekstra synd på dem siden de selv ikke har egne barn. 

Jeg kan jo selvfølgelig ikke bestemme hvem mine foreldre vil invitere hjem til seg, og det er jo ikke så mye jeg kan få gjort med dette. Jeg må jo respektere deres valg. Men jeg lurer bare på om det er fullstendig urimelig av meg å ikke ta parti med mine foreldre? Er det rart at jeg ønsker å inkludere min tante og onkel også? 

Jeg blir bare så irritert av å bli dratt inn i det dramaet der, og lei meg for at mine foreldre ikke forstår at jeg og mine søstre har et annet ståsted i forhold til dette. Måtte bare få ut litt frustrasjon, takk hvis du leste så langt ☺️

Endret 6. februar 2018 av Jamelia

[AnonymBruker]

Jeg synes det er fint av deg å ville inkludere din tante og onkel. Samtidig forstår jeg dilemmaet med å gå imot din mor og far. Jeg har også opplevd en slekt med utestengelse og har hele livet savnet storfamilien. 

Kanskje du kan besøke tante og onkel og på den måten vise at du vil inkludere dem? Jeg tror neppe du klarer å forandre din mors og fars synspunkt, men de skal heller ikke tvinge sine meninger på deg. 

Trist at det er slik, men jeg ønsker deg masse lykke til! 

Anonymkode: cfbee...7db

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Jamelia skrev:

Jeg har en stor familie, så vi er en del som samles når jul osv. skal feires. Vi bor alle i nærheten av hverandre på et lite sted. Min mor har ett søsken; ei eldre søster og mannen hennes som bor i nabohuset. Men mine foreldre kommer dessverre ikke overens med disse to. Min mor og tante kan nok være litt kranglete med hverandre, det har alltid vært mye rivalisering og sjalusi mellom dem. Mamma oppfatter tante som ufin og skarp i uttalelsene. Det er ikke noe vondt i tante,  men tror nok hun mangler litt sosiale antenner om man kan si det sånn. Problemet er at mine foreldre derfor aldri vil inkludere min tante og onkel til jul eller andre tilstelninger som f.eks bursdager til oss barna eller barnebarna, fordi de da ikke vil glede seg over disse anledningene når tante og onkel er tilstede. Jeg kan jo på en måte forstå det når de ikke liker dem. Samtidig oppfatter jeg at det blir litt sånn at mine foreldre leter etter feil hos tante og onkel, og det kan jo derfor aldri bli en god opplevelse for mine foreldre å være sammen med dem. Er man så innstilt på at det skal bli ukoselig så blir det jo gjerne det. Men jeg har jo et annet forhold til tante og onkel og setter pris på de få gangene vi alle kan være samlet. Det er også litt sårt for oss barna at tante og onkel blir sittende alene til jul osv, de er barnløse og vi er deres nærmeste familie. Så det stikker alltid litt ekstra å vite at de blir holdt utenfor, og jeg får så veldig dårlig samvittighet for det. Det blir litt ekstra rart siden vi er naboer. Tror mormor også synes det er veldig leit at døttrene ikke går overens, og det er nok ikke lett for mormor å komme i selskaper hos mine foreldre når hennes andre datter ikke blir invitert. Blir så lei meg på mormors vegne, hun er gammel og jeg synes det er trist at det er sånn. Jeg tror min tante og onkel også synes det er vondt å bli holdt utenfor. Jeg har fortalt mine foreldre hva jeg føler, men de skjønner over hodet ikke mine følelser og jeg blir sittende igjen med en så vond følelse og dårlig samvittighet overfor mine foreldre igjen for at jeg mener noe annet enn dem. Mine foreldre er veldig negative i forhold til dette, og bruker mye tid på å snakke stygt om min tante til meg og argumentere for hvorfor de ikke liker  henne. Det virker nesten som at de prøver å få oss andre imot tante, og at jeg på en måte svikter mine foreldre for at jeg ikke er enig med dem. De mener også at tante og onkel ikke er en del av familien, og at det er unaturlig å be dem til jul og bursdager siden det jo er "våre barn og barnebarn" (som mine foreldre sier). Men vi har hatt mye med tante og onkel og gjøre i barndommen siden vi er naboer, og for meg og mine søstre er jo de også en naturlig del av familien. Jeg synes nok også litt ekstra synd på dem siden de selv ikke har egne barn. Jeg kan jo selvfølgelig ikke bestemme hvem mine foreldre vil invitere hjem til seg, og det er jo ikke så mye jeg kan få gjort med dette. Jeg må jo  respektere deres valg. Men jeg lurer bare på om det er fullstendig urimelig av meg å ikke ta parti med mine foreldre? Er det rart at jeg ønsker å inkludere min tante og onkel også? Jeg blir bare så irritert av å bli dratt inn i det dramaet der, og lei meg for at mine foreldre ikke forstår at jeg og mine søstre har et annet ståsted i forhold til dette. Måtte bare få ut litt frustrasjon, takk hvis du leste så langt ☺️

Avsnitt?

Anonymkode: 8fb0d...d2a

[Jamelia]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Avsnitt?

Anonymkode: 8fb0d...d2a

Haha, ja det skulle jeg nok hatt 🙈 Ble bare så engasjert når jeg skrev at jeg glemte avsnittene. Takk for et "konstruktivt" innspill på min problemstilling 😂

Endret 6. februar 2018 av Jamelia

[Jamelia]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er fint av deg å ville inkludere din tante og onkel. Samtidig forstår jeg dilemmaet med å gå imot din mor og far. Jeg har også opplevd en slekt med utestengelse og har hele livet savnet storfamilien. 

Kanskje du kan besøke tante og onkel og på den måten vise at du vil inkludere dem? Jeg tror neppe du klarer å forandre din mors og fars synspunkt, men de skal heller ikke tvinge sine meninger på deg. 

Trist at det er slik, men jeg ønsker deg masse lykke til! 

Anonymkode: cfbee...7db

Takk for et fint svar 👍❤️ Du har rett i at jeg ikke kan forandre på mine foreldres synspunkt, jeg får bare prøve så godt jeg kan å inkludere dem på en annen måte. Trist at det skal være sånn ja 😐

[AnonymBruker]

Kanskje du får mer svar om du går inn og redigerer innlegget ditt med avsnitt. Jeg orker ikke lese det nå ihvertfall. 

Anonymkode: 71ade...c92

[ViljaH]

Dine foreldre forventer at du respekterer deres mening selv om de ikke er enige. Da må neste de respektere din mening selv om de er uenige. 

Du kan også stoppe dem når de begynner å snakke stygt om dem til deg, med å si at du liker din tante og onkel. Har du prøvd å spurt hvordan det ville vært om situasjonen var omvendt? Og at mormor plages ved dette, at de ikke tar hensyn til henne?

Når man har enklinger i slekten er det vanlig å inkludere dem i høytider så ingen må sitte alene.  Samtidig forstår jeg dine foreldre som iblandt vil være bare nærfamilien også.

Kan du prøve å snakke med din tante om å ikke være så skarp? Hun er vel en gammel hund som allerede har lært å sitte sannsynligvis.

[AnonymBruker]

1 time siden, Jamelia skrev:

Haha, ja det skulle jeg nok hatt 🙈 Ble bare så engasjert når jeg skrev at jeg glemte avsnittene. Takk for et "konstruktivt" innspill på min problemstilling 😂

Faktisk det mest konstruktive du antakelig vil få ts, de færreste orker å lese et så langt innlegg uten avsnitt.

Anonymkode: 86838...201

[AnonymBruker]

For å være ærlig syns jeg dine foreldre er skikkelig barnslige, siden de ikke klarer å svelge stoltheten men holder medlemmer av sin egen famile utenfor på den måten. Skjønner også at det må være veldig trist for din mormor. Du er ikke illojal eller noe selv om du har en egen mening, det er de som velger å bruke krefter på å baksnakke og rakke ned på din tante og onkel som er umodne og egoistiske etter mitt syn. 

Jeg har opplevd noe lignende i min familie, så derfor jeg blir litt irritert av å lese dette. Det må gå an å holde sine egne komplekser og følelser utenfor og ikke belemre alle andre med dem i en hver sammenheng. Det er ødeleggende for storfamilien. 

 

Anonymkode: c13b2...b22

[Jamelia]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du får mer svar om du går inn og redigerer innlegget ditt med avsnitt. Jeg orker ikke lese det nå ihvertfall. 

Anonymkode: 71ade...c92

Takk for tilbakemelding, var bare en forglemmelse siden jeg ble litt for ivrig da jeg skrev 😂

Har redigert inn noen avsnitt nå sånn fort og gæli 👍 

[Emmelise]

Min søster og jeg snakker ikke sammen. Det er på grunn av en uenighet som hendte for flere år siden. Så de få gangene vi må være i samme rom som f. eks. ved barnebursdag til felles niese eller andre høytider så er vi som luft for hverandre. Det er høflighetsfraser Xtra Xtra Lite som absolutt maks ved felles kommunikasjon.

Men det går jo bra. Bare fordi man er i samme hus for kvelden så behøver man ikke å snakke sammen mer enn vanlige høflighetsfraser og finne fram til kaffe og kake istedet.

Jeg syntes foreldrene dine har slått seg unødvendig vrange dessverre.

Selv da det stormet som verst mellom min søster og jeg var hun alikevel inkludert i invitasjonen til julemiddag. 

I tillegg så var det denne svenske tanten vi alle i familien ikke tåler, men vi sitter alikevel og lider oss gjennom en kveld med høflighetsfraser de få gangene vi ser henne.

Man kan hvis man vil, spesielt med en felles enighet om å ikke sitte opp på hverandre og sladre, tilbringe høytider og bursdager sammen uten at det behøver å være et problem.