Barn som må konkurrere med telefoner!!

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helt uskyldig, jeg knipser gjerne en artig/koselig snap å legger ut på snapchat av meg og barna.Men det skjer kanskje to ganger i måneden. Men i dag da... var på lekeplassen med barna mine. Jeg er med rundt på lekestativene og vi har det kjekt. Så ser jeg meg rundt.. et barn seiler nedover en bakke på rumpeakebrett mens det roper på pappaen sin. " se da pappaaa!!  Racerfart! Weeee!"  Men pappaen, hva gjør han.. jo han ser på telefonen sin. Scroller og scroller. Løfter ikkeblikket en eneste gang.  Kan ikke folk begynne å leve livet sitt her og nå å slutte å leve gjennom telefonene sine å følge med på hva andre gjør hele tiden!! Herregud jeg blir så provosert! Glad jeg er oppvokst på 90 tallet!

Anonymkode: 39d4d...993

[AnonymBruker]

Jeg er også oppvokst på 90-tallet men hadde likevel en mor som ikke alltid fulgte med på det jeg drev med. "Se da mamma, se da, ser du". Altså det er jo trist å se på, når man først har tatt seg turen til parken, men er foreldre egentlig mer fraværende i dag enn for noen tiår siden? 

Anonymkode: f0fac...4ec

[AnonymBruker]

Tja. Mulig de som er mest uoppmerksomme er det uavhengig av hva de er uoppmerksomme med ? På den andre side: veldig mye neser i mobilen overalt, hele tiden. Rart at livet på skjermen er såååå interessant, når livet er hverdagen rundt en. Syns jeg.

Anonymkode: e6c5f...302

[AnonymBruker]

Jeg vokste også opp på 90-tallet. Min mor gikk rundt og var sur på lekeplassen. Ikke skrik så høyt, slutt å mas på meg, slutt å plag meg, ser du ikke at jeg er opptatt, finn deg noen andre å plage osv. Det var hvis hun gadd å være med, noe som ikke var ofte.

Anonymkode: 224e7...9d5

[AnonymBruker]

jeg er enig... Jeg legger alltid fra meg telefonen på ettermiddag frem til barnet mitt legger seg..

Men samboer kommer hjem, spiser middag og sitter på telefonen.. Er helt oppslukt og bryr seg ikke om barnet sitt i det hele tatt... jeg blir frustrert på mitt barns vegne... men sier jeg noe så går han i forsvar med en gang...

Anonymkode: bcf20...0b7

[Nicathv]

Hysj, jeg er på KG.

[AnonymBruker]

På 90tallet konkurrerte vi med røyk og skravlende mødre på lekeplassen, i hagen eller på stranda. På 50/60tallet skulle ikke får forstyrres når han leste avisen.. Så jeg tror mange tenker at det er helt vanlig å være opptatt med noe. Men man burde klare å ha fullt fokus på ungen. Jeg vil heller se hva barnet mitt gjør der og da, enn å se hva vennene mine gjorde i helga. 

Anonymkode: f6a42...955

[Minlillesky]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke helt uskyldig, jeg knipser gjerne en artig/koselig snap å legger ut på snapchat av meg og barna.Men det skjer kanskje to ganger i måneden. Men i dag da... var på lekeplassen med barna mine. Jeg er med rundt på lekestativene og vi har det kjekt. Så ser jeg meg rundt.. et barn seiler nedover en bakke på rumpeakebrett mens det roper på pappaen sin. " se da pappaaa!!  Racerfart! Weeee!"  Men pappaen, hva gjør han.. jo han ser på telefonen sin. Scroller og scroller. Løfter ikkeblikket en eneste gang.  Kan ikke folk begynne å leve livet sitt her og nå å slutte å leve gjennom telefonene sine å følge med på hva andre gjør hele tiden!! Herregud jeg blir så provosert! Glad jeg er oppvokst på 90 tallet!

Anonymkode: 39d4d...993

Jeg er heller ikke helt uskyldig. Jeg knipser et koselig/morsom snap og sender til de som står oss nærme. Men det er ikke ofte jeg gjør. Men det er øyeblikk jeg ønsker å vise frem. For eksempel i går, ønsket min datter å sende en snap til alle hun kjenner (tante, onkel, bestefar/mor, pappa osv). Hun går i 1.klasse og ønsket å vise at hun har lært seg å lese på egenhånd. Så dette ville hun vise frem, mens hun leste i favorittboken sin. 

Men ellers lar jeg telefonen ligge. Jeg foretrekker å bruke tiden min på de rundt meg, ikke via en telefon. Men for å være ærlig, så tror jeg ikke det er så stor forskjell nå som før. Før var det avisa de glodde i, foreldre avviste barna sine og ville ikke se på når de lekte osv, noe som også skjer nå, i tillegg til telefonen. Telefonen tar mye plass, til å være så liten. Mener ikke man skal følge med 100 % hele tiden, man må kunne holde på med sitt mens barnet leker fint alene/med venner så lenge barnet er gammel nok til det så klart. Men man skal være tilgjengelig for barnet. 

Synes det er trist når jeg ser barn som roper på mamma/pappa sin for å få de til å se på. Enten avviser de med at de holder på med noe viktig (viktigere enn barnet da ell? Det meste kan faktisk vente en time eller 2, det kan ikke barnet), eller så er de sure, avvisende osv. Alle mulige typer mennesker. Alt barna ønsker seg er tilstedeværende foreldre. 

Jeg og min datter har en fin rutine etter skole og arbeid. Så lenge vi bare skal være hjemme resten av dagen, så koker jeg meg en kopp med kaffe og setter meg ned med en bok eller holder meg oppdatert på aviser osv som jeg leser på tlf eller data. Og hun får sitte på ipad sin og spille spill om hun ønsker. Etter 30 minutter legger vi fra oss dette, og finner på ting sammen før vi lager middag og hun må leke alene  Vi er begge introverte, og trenger den alenetiden etter en dag på skole/arbeid. Så da er teknologien lov å bruke og bli litt fraværende. Men så må vi legge fra oss dette etter en viss tid, og komme tilbake til verden igjen

Så teknologien kan være både god og ond å eie. Blir man avhengig, må man skaffe seg hjelp, for det går utover de små stakkar..Finn en balanse  

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det var noe særlig bedre på 90 tallet. Min mor var hjemmeværende men hun satt hele dagen å glodde på disse såpeseriene. Var aldri med ute å lekte eller med noen steder. 

Anonymkode: 35fa9...8da

[AnonymBruker]

Jeg og samboer er også oppvokst på 90-tallet, og vi begge minnes foreldre som alltid måtte slappe av, enten med røyk og avis, bok eller TV og øl. Min mor fikk ofte høre at hun måtte vente litt, pappa måtte bli ferdig med å rette oppgaver og innleveringer. (Morfar var rektor/lærer.) Så at det var så mye bedre før, det tviler jeg på.

 

Men på den annen side, hvordan tror folk at barn egentlig var/ble så mye flinkere til å underholde seg selv før i tiden? Det var jo fordi foreldrene ikke hadde tid da heller ...

Anonymkode: fb65b...67b

[sommermor]

Selv er jeg vokst opp på 70 tallet, da vi ikke hadde mobil eller nettbrett. Om ting er bedre eller verre en før, vet jeg ikke. Det jeg vet, er at vi lekte mye ute med venner i barndommen.

Mine foreldre arbeidet begge to, men hadde alltid tid til oss barna. Å sitte med nesa i en telefon, når en er ute med barna, er en uting synes jeg. Da bør fokuset være på barna.

[Gjest N-Nøff]

Det er ikke bra å drive for mye med mobil og nettbrett. Man kan faktisk bli hjerneskadet. 

[Gravity]

Foreldre har nok alltid gjemt seg litt bak avis, oppvask, såpeserier, bøker, andre skravlende foreldre, mobiler eller nettbrett.... det er nok ikke noe nytt. Derimot synes jeg det er utrolig stusslig å se hvordan barn skal observeres gjennom et mobilkamera. "Se mamma" - "ja, bare vent litt", sier mamma, og drar fram mobilen og filmer. Kan man ikke bare se, liksom? Lurer på hvordan det føles for barn å stadig bli beglodd via et kamera. Foreldre fullstendig uten øyekontakt, liksom.

Det er utrolig uinteressant med snaps av andres barn som gjør helt random ting som å løpe rundt i stua. På juleavslutningen sitter det 80 foreldre med mobilkameraene holdt opp, så det nærmest er umulig å se for den som bare vil ....se.... på barna. Hva skal folk med alle disse filmene?