1 1\2 åring som slår.

[AnonymBruker]

Min datter på over ett og halvt, har begynt å slå meg ganske ofte. Da i ansiktet. Jeg løfter henne ned og er streng i stemmen hver gang og hun har samme respons hver gang, med at hun hyler og vil opp. Av mor får hun trøst med en gang hun da gråter. 

 

Hun slår når hun er sint men også ut av det blå, hvor hun gliser og leter etter reaksjon. Hadde dette vært en sjelden ting, hadde det ikke brydd meg. Men det er ofte. 

 

Hvordan får man bukt med slikt? Andre som har opplevd det samme?

Anonymkode: 0e0b1...a0a

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg også på hvordan sjal hånteres.

Storesøster gjorde det en gang og aldru mer da hun forsto det var vondt.

Lillebror på 17 mnd går rett inni beskrivelsen ovenfor... føles håpløst ut innimellom. 

Anonymkode: b576e...fb4

[AnonymBruker]

Det vil sannsynligvis løse seg selv om hun går i barnehage. Da blir de slått tilbake og gir seg siden det ikke er like gøy.

Anonymkode: 1c9f2...f47

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det vil sannsynligvis løse seg selv om hun går i barnehage. Da blir de slått tilbake og gir seg siden det ikke er like gøy.

Anonymkode: 1c9f2...f47

Min har gått der siden september..

Anonymkode: b576e...fb4

[AnonymBruker]

Det er ganske normalt for alderen. Grunnen til at hun smiler er at hun ser at noe hun gjør gir en reaksjon, det er ikke fordi hun er ondsinnet. Det man gjør er å si at det gjør vondt, stoppe hånden fra å slå og avlede til noe annet. Ros ved positiv  oppførsel. Gjenta og gjenta og gjenta. 

Anonymkode: 70453...46f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ganske normalt for alderen. Grunnen til at hun smiler er at hun ser at noe hun gjør gir en reaksjon, det er ikke fordi hun er ondsinnet. Det man gjør er å si at det gjør vondt, stoppe hånden fra å slå og avlede til noe annet. Ros ved positiv  oppførsel. Gjenta og gjenta og gjenta. 

Anonymkode: 70453...46f

Å si at det er vondt ser ut til å ha null effekt. Hun er ikke gammel nok eller har ikke utviklet empati enda. Hvis jeg sier, "au, det gjør vondt" Da slår hun enda en gang. Det eneste som hjelper der og da er å gjøre ting som hun da ikke liker, enten holde fast hendene og slippe ved å si "ikke slå" og vise at hun kan stryke i stedet. Eller å sette henne på gulvet og bære henne bort. 

 

Det som er dritt, er at jeg ikke takler å bli klint til i trynet. Noe som fører til at jeg blir litt i overkant streng. 

Anonymkode: 0e0b1...a0a

[AnonymBruker]

Kan også nevne at dette startet 1 dag etter at hun begynte i barnehagen, for 3 mnd siden. Så det er nok der de lærer  

Anonymkode: 0e0b1...a0a

[Gjest GoldenLioness]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min datter på over ett og halvt, har begynt å slå meg ganske ofte. Da i ansiktet. Jeg løfter henne ned og er streng i stemmen hver gang og hun har samme respons hver gang, med at hun hyler og vil opp. Av mor får hun trøst med en gang hun da gråter. 

 

Hun slår når hun er sint men også ut av det blå, hvor hun gliser og leter etter reaksjon. Hadde dette vært en sjelden ting, hadde det ikke brydd meg. Men det er ofte. 

 

Hvordan får man bukt med slikt? Andre som har opplevd det samme?

Anonymkode: 0e0b1...a0a

Min hadde en sånn periode. Det er frustrasjon da de starter å forstå en del, men ikke kan utrykke seg som de ønsker. De tester grenser og prøver å finne ut hvor de står.

Da min slo, så sa jeg at vi ikke slår for det gjør vondt. Jeg tok et bestemt grep på hånden hans og om han gjorde det igjen så satt jeg han ned. Begynte han å grine så satt jeg meg ned med han og ga han en kos. Slo han da, så gjentok jeg alltid det samme og trakk meg unna. Eskalerte det så avledet jeg med å gjøre noe helt annet som å finne frem en leke eller noe annet som distraherte og så fokuserte jeg på positiv forsterkning i leken. 

Jeg bruker sjeldent ordet nei. Det er negativt ladet og ofte blir barn mer oppspilt av det ordet. Det er ikke et ord en ellers bruker mot voksne når de gjør noe galt. Man responderer på det de gjør galt, forklarer og sier hvordan en skal gjøre det. Jeg følger samme prinsipp med barn. Han slo ikke mer enn noen dager før han skjønte at det ikke var greit og fordi han ikke fikk masse oppmerksomhet rundt det. 

Jeg holdt meg rolig, var bestemt, konsekvent og ga alltid samme konsekvens ved å ta barnet bort fra situasjonen etter advarsel. Ikke mer, ikke mindre. Om en gir masse opperksomhet rundt det så vil barnet synes det er spennende.

Bruker samme teknikk i alt jeg gjør, inkludert legging når han hyler som en kvinne i havsnød og ikke vi sove. Med mindre han er hysterisk og virkelig redd eller lei seg, så setter jeg meg bare ned ved siden av sengen og gir han ikke oppmerksomhet. Da gidder han ikke å holde på særlig lenge for han legger seg ned og finner roen. Prøver en å prate og trøste når ungen bare vi ha oppmerksomhet så vet de jo at det bare er å hyle så kommer oppmerksomheten. 

 

 

Endret 5. februar 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Klyp de litt hardt tilbake og sett de litt bort fra deg. Så lærer de fort at det medfører negative konsekvenser

Anonymkode: 93ca3...52c

[Gjest GoldenLioness]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Klyp de litt hardt tilbake og sett de litt bort fra deg. Så lærer de fort at det medfører negative konsekvenser

Anonymkode: 93ca3...52c

[Vera Vinge]

Jeg ville sagt bestemt nei, uten å kjefte, holdt hånda og så avledet. I den alderen. Senere blir det jo noe annet. Men 1-åringer syns jeg ikke man skal være så innmari strenge med, da de fort bare blir lei seg og stressa og uansett ofte bare gjør det samme igjen fordi de ikke klarer å styre impulsene sine så bra. 

[AnonymBruker]

Det høres ut som min i den alderen. Var veldig hyppig akkurat i den alderen.  Var også bestemte og forklarte at det var vondt. Prøvde og ikke gi noe oppmerksomhet. Forklarte at han ikke måtte slå, men kunne kose. Det hjalp ingenting. Etter litt sa vi « mamma får vondt når du slår, gå på gangen». Da gikk han på gangen og kom tilbake med en gang. Fikk beskjed om å si unnskyld (da koste han den han hadde slått). Gjorde det noen få ganger, så gikk det over. Sikkert ikke anbefalt på noen måte, men her funka det. 

Anonymkode: cd454...445

[AnonymBruker]

Såpass forstår de i den alderen at det ikke er greit. Skjer det igjen så ta tak i hånden og forklar at du får vondt. Stryk så hånden over kinnet ditt med barnet sitt hånd og si at det går ann å kose istedenfor. Gjør vi på barna i barnehagen før de er ett år og gjort det på alle barna mine. Det varer en kort periode så gir det seg. Gjør det samme mot dyr hvis barna er hardhendte mot de å.

Anonymkode: 0e5d9...89e

[AnonymBruker]

Barn kan utagere med å slå eller andre ting når språkforståelsen er høy, men de ikke får selv formidlet det de ønsker å si. I alderen du skriver barnet er i, er dette normalt. Ta hånden vekk og si «vi slår ikke, vi koser» og så stryker du hånden til barnet på ditt eller barnets kinn. Det pleier å løsne når de får språk, men dere kan jo også prøve å hjelpe barnet å sette mer ord på det dere gjør i hverdagen, for da utvikler språket seg bedre

Anonymkode: 7023e...a89