Skilsmisse

[Gjest Gjest]

Holder på å selge leiligheten. Skal flytte alene til en mye mindre en midt i byen. Sårt å flytte fra alle drømmer som aldri ble noe av, alle håp, ønsker og drømmer... Har vært flink jente og prøvd å se positivt på min nye tilværelse som singel. Prøver å være glad for å bli kvitt en mann som bedro, løy og behandlet meg så til de grader respektløst de siste månedene vi var sammen at jeg skammer meg på hans vegne.

Likevel griner jeg i kveld. Det er fredag, jeg er 29 år, alene og savner mannen jeg har delt livet med i 10 år. Trodde jeg var ferdig med griningen og tristheten nå. Han er ikke verdt det - har ødelagt nok av livet mitt - spolert en sommer som kunne vært nydelig. Kanskje savner jeg ikke han, men å være elsket, at noen bryr seg? Jeg vet ikke. Jeg vil ikke deppe mer!

Når går det over? Når kan jeg glemme? Når kan jeg bli lykkelig igjen? :cry:

[Gjest Anonymous]

Varm klem og gode tanker til deg!!

På samme tid som det er forferdelig trist å bryte, skal du være glad for at du/dere har tatt den rette beslutningen. Det er meningen at det skal være både rart og vemodig, det er fordi at en viktig epoke i livet ditt skal gå over i en annen, og til en bedre!! Det ER skummelt å skulle stå på egne ben igjen, men du er jo ikke alene. Jeg er sikker på at du har venner/familie som du kan få hjelp og støtte av til å komme videre!!

Synest du skal være STOLT av deg selv jeg! Alt for mange klarer ikke å bryte ut av et usunt ekteskap. De lever i et vakum og tolererer alt for mye dritt, alt for lenge. Tenk om du kanskje hadde vært 39 og hatt flere små barn å ta hensyn til, da hadde nok ting vært litt mer komplisert??

I usunne forhold ender det ofte med at en ødelegger seg selv, troen og tillit i nye forhold, troen på seg selv som menneske, hat til parteren++ Husk at du er jo bare 29 år, og har et laaaangt og godt liv foran deg!

Og tro meg, du møter garantert en som fortjener deg masse - OG når du minst venter det

Det tar nok litt tid å venne seg til å ikke ha mannen din der, eller å ha noen der. Mend et er jo fordi det har blitt en del av livet ditt/livsstil og en trygghet i hverdagen din! Mennesker er rare vanedyr slik.

Nå kan det kanskje være lurt å snakke med en god VENN som støtter deg i denne overgangsperioden til du har kommet i orden i ny leilighet. Det blir jo litt ok og spennende det da??! Det er derfor man har venner, i motgang og i medgang vet du!

Prøv også å sosialiser deg littegranne, finn på litt morsomme ting, kanskje ting/aktiviteter du ikke har fått gjort/tid til tidligere??? Er det noe sosialt som skjer i jobbsammenheng? Fredagspils?

Du glemmer fortere når du har andre ting å tenke på/styre med. Har du en hobby, start på et språkkurs!, tren i fellesskap, svømming, go cart, kino, vinklubb....

Gjør noe som du ikke har gjort før!

Og så har jeg et filmtips til deg: "Italiensk for nybegynnere!

Den filmen er å anbefale!!

Dette var bare noe av mine spontane tanker og forslag, ønsker deg lykke til videre - det går faktisk godt skal du se. Hadde vært koselig å høre hvordan det går med deg etterhvert.

Og drømmene dine skal du ikke gi slipp på nei, sett dem på "hold" for du får garantert oppfylt disse når du minst forventer det! Og det kommer maaange flere somre, dessuten er ikke høsten så aller verst heller....

Nyt sensommeren der du er

Hilsen Margot

[Gjest Anonymous]

Måtte svare for det er akkurat som om jeg skulle ha skrevet inlegget selv.

Selvom han er en drittsekk, er dette vondt. Trøster meg med at tiden leger alle sår men det tar så lang tid.

Er 30 og føler samtidig at jeg har kastet bort masse tid på han.

Har faktisk hatt en fin sommer, vært sosial og positiv.

Føler med deg og håper du får det bedre snart. Husk drømmeprinsen dukker opp når du minst forventer det.

Stor Klem

[Gjest Venus, ikke innlogget]

:kgsmil: Hei du...

Ja, dette forstår jeg må gjøre svært vondt.

Og det vil nok vare noen måneder til...siden du spør.

Litt avhengig av om følelsene fremdeles ER der, på hvilken måte bruddet skjedde, osv, osv...

Muligens verre for deg, siden han behandlet deg så dårlig. :evil:

Men nettopp derfor er det så riktig av deg å ha tatt den vanskelige avgjørelsen det sikkert var; å forlate han. :blunke:

Bare gråt så mye som mulig når du føler behov for det, skrik, ras, og slå gjerne på puter (kan anbefales) alt, bare det hjelper deg å få det ut !!!

Litt om senn vil du oppdage at du faktisk sitter og smiler på vei hjem fra jobb en dag, eller du legger merke til et blikk fra en mann, eller lignende.

For livet GÅR videre, uansett, og utrolig nok !!!

Dette har jeg smertefullt erfart da jeg mistet min mann for en del år siden, men her er det snakk om dødsfall.

Jeg vil gjerne få lov til å gratulere deg med beslutningen du tok. NÅ bor du alene, er singel, OK. Men forsøk å se fordelene med dette.

Unngå å hoppe inn i et helt nytt forhold, da er faren STOR for at du "drar med deg de gamle konfliktene INN i det nye..."

Gi deg selv denne tiden det er å finne deg selv igjen, få kontakt med følelsene dine, og for ALL del: Unn deg selv å ha det bra i mens denne prosessen pågår.

Ha kun kontakt med mennesker som har positiv påvirkning på deg, unngå mennesker som "trekker deg ned" !!!

Bruk litt penger på deg selv, f.ex: en tur til frisøren, et nytt antrekk, en flott skinnveske, ta fotpleie, et eksklusivt restaurantbesøk, massasje, en liten reise... Hva som helst. Bare DU liker det !!!

Og fortsett å stelle deg til den store medaljen:

Føler du deg sjuskete, vil du føle deg desto verre.

Klin på deg bruningslotion(hvis du ikke har anledning til å sole deg) stell negler på hender og føtter, smink deg daglig. Bruk favorittklærne dine ofte.

Prøv å té deg som en dronning når du går ut av døren. Det ender med at du vil føle deg som en... Selvtilliten kommer snikende...

Du legger merke til at menn SER på deg igjen. Det har de gjort hele tiden, men det har ikke DU lagt merke til.

Du vil føle deg litt bedre etterhvert. Dette vil være en proses som nok varer en tid.

Men til slutt vil du komme ut på den andre siden, å oppdage at du faktisk er like HEL !!! Og det er en VELDIG flott følelse !!!

Et par arr vil nok være der, men det er vel prisen for det man har lært underveis.

Jeg er sikker på at du kommer over dette, fordi du viste deg sterk nok til å klare å bryte ut av et destruktivt samliv, DA er du sterk nok til å komme deg videre også.

Av hele mitt hjerte: LYKKE TIL !!!

Forresten: Jeg tror heller ikke det er HAN du savner, men det er klart at du har behov for å bli elsket, å elske igjen. Det vil skje !!!

Du...lykke til.

Varm hilsen fra Venus. :kgsmil:

[Gjest Anonymous]

Livet går videre, det er sant. Lover deg at det blir bedre, men det tar tid. Du vil bli lykkelig igjen, og den dagen det skjer vet du det...ikke før

[Gjest care]

Fra nå av det det bare skje positive ting med deg. Du er blitt så pass moden og erfaren slik at du vet hva som er bra for deg og hva som ikke er bra for deg. Det finns så mange snille og gode menn der ute som enda ikke har funnet den rette -så her er det bare å sette igang. Husk du er jo bare 29 år - det er ingen ting det. :blunke:

lykke til

[Gjest Anonymous]

Ser at man skriver at det er sårt og vanskelig like etter et brudd, men at det bedrer seg etterhvert...Jeg fikk bare lyst til å fortelle at "sorgprossessen" ikke fungerte slik for meg. "Sorgen" kom mye senere, like etter bruddet var jeg bare fornøyd for å ha kommet meg unna, men "savnet" kom altså senere..En fordel var det da at jeg fremdeles hadde kontakt med eksen, for jeg slapp da å få opp "drømmebildet" av han. Han hadde jo ikke forandret seg, og jeg vet at jeg gjorde det rette ved å forlate han.