"Kjærligheten vokser ikke på trær"

[AnonymBruker]

Ser jeg det svares her inne, og jeg har jo erfart selv at det gjør den ikke. Er veldig skjelden jeg treffer noen jeg vil noe mer med enn bare ha som bekjent, en man bryr seg ekstra om, og som føler det samme. 

Folk skriver "the one", dette er jo egentlig bare et uttrykk, jeg tror ikke helt at det er en eneste ene, men at enkelte av oss forelsker oss sjeldnere enn andre. Men jeg vet jo hva folk mener med det. Folk nærmest garanterer at man kan velge bort noen en er forelsket i og treffe en ny senere, som man blir forelsket i, men kan man det? Er det aldersbetinget? Jo yngre man er når man finner hverandre jo større er sjansen for et brudd i fremtiden. Men i hvilken alder kan man godta seg å tenke at man har truffet "den rette"? 

Og hvis kjærligheten faktisk er slik, at den er dypere enn vennskap,  så kan man jo ikke velge hvem man blir forelsket i. Noen ganger synes jeg også folk gir uttrykk for at man kan bestemme hvem man skal like. Jeg klarer ikke det! Men hva synes du bør stå i veien dersom du blir forelsket? Gift person vet jeg dere vil skrive, så glem det. Men tenk om du er på en ferie eller jobbreise, og forelsker deg i utlandet? Du vil helst finne en fra hjemlandet, fordi det er "lettest". Men er det virkelig garantert å lete innenfor hjemlandet? Kan snevre det inn litt til. Om jeg skulle jaktet på kjærligheten i min lille hjem bygd, hadde det blitt helt forferdelig vanskelig... mens i de større norske byene er utvalget større, men keg har enda ikke møtt noen. Så drar man kanskje til utlandet, og man ønsker seg virkelig personen....men bør man helst fortsette å lete i hjemlandet da? Skal man gå for de som sier "du forelsker deg garantert på nytt", eller de som sier "kjærligheten vokser ikke på trær". 

Anonymkode: 05fb6...860

[AnonymBruker]

Er det fordi du føler du har truffet "den rette" og de vokser ikke på trær...Eller er det fordi du ikke har truffet "den rette" og  dermed kommer til og forelske deg på nytt ...

Anonymkode: a0bfe...180

[AnonymBruker]

Man forelsker seg sikkert garantert på nytt. Men enkelte har vel innrømmet at de opplevde en sterkere kjærlighet et annet sted enn der de endte opp tilslutt.

Jeg tror det er viktig å tenke at begge disse tingene er mulig. Ingen av disse tilfellene er ukorrekte.

Du kan ikke finne svaret på det hos noen andre enn deg selv.

Anonymkode: cc4e9...301

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser jeg det svares her inne, og jeg har jo erfart selv at det gjør den ikke. Er veldig skjelden jeg treffer noen jeg vil noe mer med enn bare ha som bekjent, en man bryr seg ekstra om, og som føler det samme. 

Folk skriver "the one", dette er jo egentlig bare et uttrykk, jeg tror ikke helt at det er en eneste ene, men at enkelte av oss forelsker oss sjeldnere enn andre. Men jeg vet jo hva folk mener med det. Folk nærmest garanterer at man kan velge bort noen en er forelsket i og treffe en ny senere, som man blir forelsket i, men kan man det? Er det aldersbetinget? Jo yngre man er når man finner hverandre jo større er sjansen for et brudd i fremtiden. Men i hvilken alder kan man godta seg å tenke at man har truffet "den rette"? 

Og hvis kjærligheten faktisk er slik, at den er dypere enn vennskap,  så kan man jo ikke velge hvem man blir forelsket i. Noen ganger synes jeg også folk gir uttrykk for at man kan bestemme hvem man skal like. Jeg klarer ikke det! Men hva synes du bør stå i veien dersom du blir forelsket? Gift person vet jeg dere vil skrive, så glem det. Men tenk om du er på en ferie eller jobbreise, og forelsker deg i utlandet? Du vil helst finne en fra hjemlandet, fordi det er "lettest". Men er det virkelig garantert å lete innenfor hjemlandet? Kan snevre det inn litt til. Om jeg skulle jaktet på kjærligheten i min lille hjem bygd, hadde det blitt helt forferdelig vanskelig... mens i de større norske byene er utvalget større, men keg har enda ikke møtt noen. Så drar man kanskje til utlandet, og man ønsker seg virkelig personen....men bør man helst fortsette å lete i hjemlandet da? Skal man gå for de som sier "du forelsker deg garantert på nytt", eller de som sier "kjærligheten vokser ikke på trær". 

Anonymkode: 05fb6...860

I situasjonen du legger frem, hadde jeg nok satset på personen i utlandet. Gjort mitt for å se hva det innebærer. Men jeg hadde ikke satset på dette hvis jeg følte at det ikke finnes andre utveier, for det tror jeg ikke på! 

Jeg tror på "the one", men jeg tror ikke at "the one" innebærer at man ikke har andre muligheter. Jeg tror heller på at "the one" gjør at de andre mulighetene ikke er valget man tar! Selvom man har valgmuligheter vil man rett og slett bare ha den personen, for personligheten og kjemien utfyller og gjør noe med deg i en såpass stor helhet at det blir vanskelig å være uten den andre. Man har det bedre sammen med den andre enn uten.

Ingen kan garantere å finne kjærlighet, man kan heller ikke garantere at kjærligheten vil vare evig. Men når kjærlighet dukker opp så bør man gjøre sitt for å satse. Det er hvertfall min personlige mening

Jeg går gjerne mange omveier for en jeg virkelig elsker. Om personen bodde i utlandet hadde ikke den saken stoppet meg. Det som hadde stoppet meg hadde vært om personen var feil for meg (ikke var interessert tilbake, ikke behandlet meg bra, ikke forsto meg, lyttet til meg, overkjørte følelsene mine etc). Det betyr ikke at man kan gå ut å finne en erstatter på dagen, likevel tror jeg at man kan finne kjærlighet på ny hvis det ikke passet.

Anonymkode: 57caa...12e

[AnonymBruker]

Litt stort tema på morgenkvisten, men jeg tror disse tingene er mer personlig relatert. For min del lever jeg i den tro at jeg allti vil kunne finne kjærlighet på ny hvis det ikke fungerer, men det betyr ikke at jeg ikke kjemper for kjærligheten og lar småting stå i veien for ting. Finner jeg kjærlighet så lar jeg meg selv bli såpass "bundet" at jeg gjør en stor innsats for å ha et sunt og godt forhold og løse ting som står i veien. Da legger jeg inn ekstra innsats på kommunikasjonsfronten, forsøker å finne muligheter, vie meg selv via å åpne meg, være ærlig, støtte, forberedt på å ta i et ekstra tak. Jeg føler meg ekstra levende når den andre personen er der. 

Det betyr ikke at det ikke kan ødelegges. Når det skjer så bør man kunne tenke at begge har sine muligheter til å finne lykke på ny.

Og det skjer gjerne når man føler at utfordringene blir såpass store at man bruker for mye tid på å rydde opp, fikse ting og ha det vondt enn å faktisk føle seg ivaretatt og trygg/stabil.

At personen bor i utlandet trenger ikke å være et hinder, med mindre det går ut over livskvaliteten din grundig og ingenting kan løses på en sunn måte.

For jeg tror ikke "the one" bare kommer med kjærlighet i den forstand. Jeg tror the one kommer med mye mer enn kjærlighet og tilfører livet ditt mer. Du føler støtte, respekt, fulkommenhet, trygghet, forståelse også videre. Kjærlighet og forelskelse byr ikke på dette av seg selv.. Når du finner alt dette i noen, tror jeg at man føler mer for å satse på kjærligheten..Enn de gangene man er dypt forelsket/elsker noen og disse tingene uteblir.

 

Anonymkode: eb123...467