Hvordan takle å miste all sosial status?

[AnonymBruker]

Hva er verst, miste mannen sin eller den sosiale statusen ? 

Kvinne du trenger en realitycheck, du og barnet ditt er friske, du har fått en leilighed og klarer deg økonomisk. Nå gjenstår det bare å få opp øyene og ta ansvar for eget liv og handlinger. 

Anonymkode: 0d0f6...654

[AnonymBruker]

Det høres nesten ut som at du har fått livet i gave på nytt

Anonymkode: b23f6...77a

[AnonymBruker]

1 time siden, Joppeline skrev:

Ts, du skal i utgangspunktet ha halvparten av det han har ervervet da dere var sammen. Om dere hadde så god råd skal det være mer enn en leilighet. Arbeid i hjemmet sidestilles med inntekstbringende arbeid ettersom ditt arbeid fristilte arbeidskapasitet for han. 

Flytt hjem til Norge (om du ikke er her allerede) og skaff deg en jobb! Om du ikke kan jobbe der dere bor nå, er det god nok grunn til å flytte på barnet. Far kan skaffe seg jobb i Norge igjen om han viø følge etter. Du skal ikke sitte der og vente på at livet ditt skal gå over!

Han hadde en del penger før jeg kom inn i bildet og en del er arv, men ja, jeg har sikkert egentlig krav på mer. Det er vanskelig å sette hardt mot hard når jeg fremdeles har følelser for han og helst skulle hatt han tilbake. Jeg vet jo logisk sett at det ikke kommer til å skje, men jeg orker rett og slett ikke krangle med han...

Vi har flyttet hjem til Norge. Vi bor i Oslo nå, ikke langt fra hverandre, så barnet skal få det enklest mulig...

TS

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

56 minutter siden, pyttpott1 skrev:

Å kjenne på ensomhet er ikke noe gøy ❤️ Skjønner godt du har det vanskelig.. er jo mange ting rundt omstendighetene dine vi ikke kjenner til heller. Kan jo være at du var nødt å være hjemmeværende fordi han jobbet mye? Bra du har fått leilighet iallefall ☺️ Håper du klarer å bygge deg oppover.., du kan begynne å studere, Finn en jobb.. her vil du jo også møte nye venner å finne mange muligheter fremover.. det handler bare om å komme i gang, selv om veien dit kan virke lang ! Jeg heier på deg 😀❤️

ja, og i og med at vi bodde i utlandet med hans jobb, så kunne ikke jeg jobbe. Det var ikke mulig for meg å få jobb der. Han jobbet også veldig mye, så det hadde vært vanskelig om jeg også skulle jobbet. 

Takk for det

TS

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er verst, miste mannen sin eller den sosiale statusen ? 

Kvinne du trenger en realitycheck, du og barnet ditt er friske, du har fått en leilighed og klarer deg økonomisk. Nå gjenstår det bare å få opp øyene og ta ansvar for eget liv og handlinger. 

Anonymkode: 0d0f6...654

mannen selvsagt. Men det er helt forferdelig å finne ut av at jeg egentlig ikke har noen ekte venner heller. 

ts

Anonymkode: 03c61...579

[Joppeline]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han hadde en del penger før jeg kom inn i bildet og en del er arv, men ja, jeg har sikkert egentlig krav på mer. Det er vanskelig å sette hardt mot hard når jeg fremdeles har følelser for han og helst skulle hatt han tilbake. Jeg vet jo logisk sett at det ikke kommer til å skje, men jeg orker rett og slett ikke krangle med han...

Vi har flyttet hjem til Norge. Vi bor i Oslo nå, ikke langt fra hverandre, så barnet skal få det enklest mulig...

TS

Anonymkode: 03c61...579

Du må fakisk sette hardt mot hardt. Skaff deg en advokat som er godt kjent med skilsmissesaker og gå igjennom med advokaten hva du har krav på. Da ser du jo evt hvor mye det er og om det er verdt å ta opp kampen rettslig. 

Du kommer nok til å angre om du ikke gjør det. 

Kjipt å måtte begynne på nytt, og finne ut at du hadde falske venner, men nå har du mulighet til å begynne på nytt! Det kan bli bra- til og med bedre enn før!

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært gift med en meget suksessfull mann, vi har hatt det meget godt økonomisk, på grunn av hans inntekt. Nå har han gått fra meg og jeg sitter igjen med "ingenting." Jeg begynner nå også å skjønne at de jeg trodde var vennene mine, ikke er det. De greier ikke å forholde seg til min nye lave status og unngår meg. Jeg føler jeg har mistet ALT, uten familie og venner hva har man da? 

Anonymkode: 03c61...579

Hei. 

Jeg tror du innbiller deg ting. 

Vi lever i en ny tid. Du kan liksom ikke velge å ta det innover deg mens vi lever i denne nye tiden. Det er jo ikke ja takk begge deler. Hvis status-jag er noe som er utradert som en konsekvens av den nye tiden, da er jo alle komplikasjoner helt irrelevante. Da er det jo innbilning. 

Du burde jo egentlig skamme deg over at du har et statusbehov, da det bryter med alle prinsipper av sosialdemokratiet. Det er ikke plass til status-jag, da statusen skal fordeles jevnt og alle skal tolkes likt. 

Så nå er det slik at du må tilføre andre verdi, for å gjøre opp for alt du fortjente til nå. For å tilføre litt balanse i samfunnet. 

Tenk heller: jeg er så glad for at det er meg, for da slipper andre <3 

perfekt sosialdemokratisk tankegang. Og da beviser du også at du tar verdilæren på alvor og at du ikke er useriøs og bare velger det som passer deg best der og da. Som å bekymre deg for status-jag. 

Tenk hvor bra andre føler seg da? Er det ikke bra???? Du gir og du tar.  

Kanskje du skal øve deg på toleranse, fordomsfrihet, raushet, åpenhet og ikke minst late som at penger ikke betyr noe, for å bevare harmonien? Vi er tross alt verdens rikeste land. Skulle jo bare mangle. 

 

 

Anonymkode: aed0e...639

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

32. 

ts

Anonymkode: 03c61...579

Når du er så ung er det jo ikke noe problem! Jeg trodde du var i 50-årene, og dermed hadde vært ute av arbeidslivet i lang tid. Nei, dette går nok fint. Bestill time hos en psykolog i dag, så får du en å støtte deg til, det hjelper nok godt.

Anonymkode: e9803...0b5

[AnonymBruker]

Kvinnefella... men om du har fått en leilighet i Oslo, så er du ikke så ille stelt da.

Få deg jobb, kom deg ut på aktiviteter, bli kjent med folk som ikke er av den overfladiske typen. Og for framtiden, ikke baser livet ditt på en mann.

Du er ung, så dette går fint!

Anonymkode: 4182d...da7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når du er så ung er det jo ikke noe problem! Jeg trodde du var i 50-årene, og dermed hadde vært ute av arbeidslivet i lang tid. Nei, dette går nok fint. Bestill time hos en psykolog i dag, så får du en å støtte deg til, det hjelper nok godt.

Anonymkode: e9803...0b5

Seg har egentlig aldri vært i arbeidslivet, men jeg er ikke redd for at jeg ikke kan få meg en eller annen jobb altså, det skal jeg vel greie. Jeg er mer bekymret for at jeg ikke har noen å støtte meg på og føler meg helt alene i verden...

 

TS

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det samme tenker jeg!

Ganske trist lesing egentlig... Tenk å ikke ha noen andre drømmer enn å være gift med mannen?

Anonymkode: 47378...18a

Tja... mange havner i den situasjonen. F.eks. ved kronisk sykdom. Når man ikke har annet å leve for..

Anonymkode: 3bde6...711

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Seg har egentlig aldri vært i arbeidslivet, men jeg er ikke redd for at jeg ikke kan få meg en eller annen jobb altså, det skal jeg vel greie. Jeg er mer bekymret for at jeg ikke har noen å støtte meg på og føler meg helt alene i verden...

 

TS

Anonymkode: 03c61...579

Du må finne styrken i deg selv! Jeg var også 32 da jeg ble alenemor og ganske alene i verden, men en må jo bare å brette opp armene å fikse det, det nytter ikke å være hjelpesløs, du må jo ta styring over ditt eget liv. Ta kontakt med nav, søk om ledighetstrygd, og søk på alle jobber du kan. 

Anonymkode: 061fb...7ad

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Seg har egentlig aldri vært i arbeidslivet, men jeg er ikke redd for at jeg ikke kan få meg en eller annen jobb altså, det skal jeg vel greie. Jeg er mer bekymret for at jeg ikke har noen å støtte meg på og føler meg helt alene i verden...

 

TS

Anonymkode: 03c61...579

Skjønner at det er en skummel situasjon å være i, og jeg anbefaler virkelig noen timer hos en psykolog. Evt. fastlege, men en psykolog har bedre tid og det er dumt å stresse med slikt. Ringer du en privatpraktiserende psykolog får du kanskje time allerede denne uken. Det er viktig at du gir deg selv lov til å sørge. 

Jeg anbefaler deg også å skrive dagbok. Prøv å være helt ærlig med deg selv, husk at ingen andre kommer til å lese det du skriver (og det er også mulig å brenne det du har skrevet). Skriv en liste over absolutt alle hobbyer du kunne deg å prøve (det går an å stryke ut noen om du ombestemmer deg). Kanskje også skrive en bucket list? Eller hvertfall tenke gjennom hvilke mål og ønsker du har for fremtidrn. Hvor ønsker du å være om 10 år og om 25 år? Ønsker du flere barn, hvor og hvordan vil du bo, hvordan ser fritiden din ut osv. 

Anonymkode: e9803...0b5

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja... mange havner i den situasjonen. F.eks. ved kronisk sykdom. Når man ikke har annet å leve for..

Anonymkode: 3bde6...711

Jeg er alvorlig kronisk syk, men jeg har da mange andre drømmer og hobbyer enn kun å være med en mann!

Anonymkode: 47378...18a

[Gjest LudoAllis]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

ja, et barn, har det 50/50. Går bare rundt meg selv den uken jeg ikke har barnet, vet ikke hva jeg skal gjøre.... Har ingen venner lenger, og ingen familie i nærheten...

 

TS

Anonymkode: 03c61...579

Men du hadde vel ikke venner om ingen av de gidder å ha kontakt?

Jeg tenker dette er tiden for deg å skifte perspektiver, få litt egen personlighet og mer givende motivasjon enn å «være gift med en suksessfull mann». Og på den måten kanskje nye venner etterhvert som verdsetter andre ting.

Jeg har vært sammen med samme mann i 17 år - og ville jo mistet hele mitt liv slik jeg kjenner det om jeg ble skilt. Og selvsagt ville det vært helt krise for meg å se barnet mitt bare halvparten av tiden.

Men vennene mine, interessene mine og jobb er jo noe jeg har for meg selv helt uavhengig av en annen person. 

Du må rett og slett bygge opp slike ting fra grunn, og det tar tid - men er fullt mulig.

[Nyttig]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

ja, men nå har jeg bodd lenge i utlandet i et såkalt "expat community", det var å henge med damer som "lever for shopping og champanje" eller å ikke ha noen venner. 

TS

Anonymkode: 03c61...579

Dette er vel kanskje ikke venner? Et liv basert på overfladiske verdier. Har du tenkt etter, kjent etter om dette føles bra? Er det riktig for deg å leve på denne måten? Å leve for en annen mann er vel noe ekstremt, hva med deg selv. Har du noe kontakt med deg selv.

 

[Gliffy]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Seg har egentlig aldri vært i arbeidslivet, men jeg er ikke redd for at jeg ikke kan få meg en eller annen jobb altså, det skal jeg vel greie. Jeg er mer bekymret for at jeg ikke har noen å støtte meg på og føler meg helt alene i verden...

 

TS

Anonymkode: 03c61...579

Du må rett og slett begynne med å bygge deg opp nettverk. Den gode nyheten er at det går rimelig greit i Oslo! Oslo er en by med mange innflyttere, så det er mange som må finne seg venner i voksen alder og som ikke har slekt her. Det første du kan gjøre er å melde deg inn i noen vennegrupper enten på Facebook eller i den tråden som noen nevnte her. Nå i 2018 er ikke det flaut i det hele tatt, det er blitt en helt vanlig måte å treffe folk på. Det andre du må gjøre er å komme i gang med jobbsøkingen, det styrker både selvfølelsen og nettverket å ha jobb som trenger deg.

Det kommer nok ikke sånn over natten, men gi det litt tid og innsats så ender du nok med et langs bedre nettverk enn en gjeng expat-fruer som uansett flytter om et års tid eller så.

[Trolltunge]

Dette med status er egentlig litt rart, tenker jeg etter å ha lest tråden. I min omgangskrets hadde det vært tilnærmet anti- status å leve på mannen, uten egne ambisjoner. Høy champagneføring hadde ikke hindret at det ville bli stemplet som et ganske tomt og meningsløst liv. 

Jeg tenker at det kanskje er bra dette skjedde nå, mens du fremdeles er ung, og mulighetene er åpne. Et brudd er alltid tungt, men jeg ser ikke bort fra at du om noen år tenker at dette var det beste som kunne skje. Fordi du nå kan utvikle deg, og får ekte venner. 

Det finnes venneklubber på Facebook. Du kan treffe venner gjennom å begynne å trene, eller med andre hobbyer. Du kan treffe venner gjennom utdanning og jobb. 

Dette er ikke slutten, det er starten på ditt nye liv. Lykke til! 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

var hjemmeværende. Vi flyttet til utlandet på grunn av hans jobb og da vardet vanskelig for meg å få jobb, så jeg ble hjemme med barnet (ett barn). 

Min drøm var å være gift med denne mannen, har ingen andre drømmer...

TS

Anonymkode: 03c61...579

Hva??? Troller du?😂

Anonymkode: f5db0...092

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva??? Troller du?😂

Anonymkode: f5db0...092

Hvorfor sier du det? 

 

Ts

Anonymkode: 03c61...579