Hvordan takle å miste all sosial status?

[AnonymBruker]

Søk på alle jobbene du ser på Finn som du kanskje kunne tenke deg å jobbe med. Hvis du ikke har jobbet på mange år, er det viktigste å få et bein innenfor, og heller bytte til en mer spennende jobb senere.  

Gå på kurs, på treningssenter, i kirken, på bokklubb på biblioteket eller hva du har lyst til, så treffer du etterhvert nye mennesker som blir til venner. 

Støtter forslaget om et par timer hos en psykolog. Det kan være godt å ha noen å snakke med om både skilsmissen og det nye livet. 

Anonymkode: e9803...0b5

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må komme deg ut i jobb! Det er å ha en jobb som gjør at du har noe å gå til hver dag, sosialt med arbeidskollega, ha en inntekt, utfordring og mestring i hverdagen. Å gå hjemme, tenke på at en er forlatt og ingen venner, hjelper deg ikke. Få fokuset på å få deg en jobb så snart som mulig, så løser alt det andre seg etterhvert. Ta ansvar for deg og barnet ditt og skap deg et liv. Nå!

Anonymkode: 061fb...7ad

Eng i det. Jeg skal greie å få en eller annen jobb. Det jeg egentlig er mest stresset for er at jeg er helt alene i verden. Det at jeg ikke har noen å lene meg på.

 

ts

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Eng i det. Jeg skal greie å få en eller annen jobb. Det jeg egentlig er mest stresset for er at jeg er helt alene i verden. Det at jeg ikke har noen å lene meg på.

 

ts

Anonymkode: 03c61...579

Fastlegen din eller en psykolog kan gi deg støtte- og hjelpesamtaler.

Anonymkode: 45f80...65f

[AnonymBruker]

Trist .Kjenner meg igjen.Føler meg veldig alene i denne verden jeg også.Har også ett barn.Hvor gammel er du?

Anonymkode: b1ddf...5b1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eng i det. Jeg skal greie å få en eller annen jobb. Det jeg egentlig er mest stresset for er at jeg er helt alene i verden. Det at jeg ikke har noen å lene meg på.

 

ts

Anonymkode: 03c61...579

Du kan også finne venner gjennom Kvinneguiden. i et eget underforum Finn enn venn, kan man skrive om man søker venner.
http://forum.kvinneguiden.no/forum/13-finn-en-venn/

Anonymkode: 45f80...65f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært gift med en meget suksessfull mann, vi har hatt det meget godt økonomisk, på grunn av hans inntekt. Nå har han gått fra meg og jeg sitter igjen med "ingenting." Jeg begynner nå også å skjønne at de jeg trodde var vennene mine, ikke er det. De greier ikke å forholde seg til min nye lave status og unngår meg. Jeg føler jeg har mistet ALT, uten familie og venner hva har man da? 

Anonymkode: 03c61...579

Status? Det var vel strengt tatt en status som kom sammen med din eksmann, og ikke noe automatisk følger deg.
Like barn leker best...og du er nå ute av "det gode selskap".
Når du sitter igjen med en hel leilighet, i NORGE, så er ikke dette å sitte igjen med "ingenting". Du bor i verden "rikeste" og tryggeste land. Dra eventuelt til nav frem til du skaffer deg jobb. 

Anonymkode: 6153e...fb1

[AnonymBruker]

Går barnet ditt i barnehage eller i skole? Kanskje du kan bli kjent med mødre derfra i lignende situasjon som deg?

Anonymkode: 45f80...65f

[Ulla Ullsokk]

Du trenger nye perspektiver! Du har et barn og dere er begge friske? Og du klarer deg økominisk! Da vil jeg si at du har alt i hele verden! 

Se på hva du HAR, ikke hva du har mistet! Falske venner var det bare bra du ble kvitt! Kom deg ut i jobb, skaff deg nye venner! Det ser mørkt ut nå, men jeg kan nesten vedde på at du kommer ut i den andre enden som et bedre og ikke minst, mer interessant, menneske! Hvis jeg skal trekke erfaring fra folk jeg kjenner, så ble du kanskje en kjedelig kone, som ikke kunne snakke om annet enn shopping e.l. 

Du har rett og slett glemt deg selv oppi alt dette perfekte! Og du har garantert så myyye mer i deg enn det du tror selv! Forstå hvor heldig du er og bygg opp et nytt liv bit for bit! 

Sørg for å bli lykkelig alene og med barnet ditt! Begynn på noe nytt! F eks en treningsform eller hobby. Verden er FULL av muligheter, du må bare åpne øynene dine! Dette fikser du!

 

[AnonymBruker]

Klokere mennesker enn meg har sagt at når en dør lukkes, så åpner det seg et vindu. 

Du ser svart på det nå, men du har mange muligheter. Du er heldig som har barnet ditt og bolig. Hva ønsker du nå? Livet står åpent, og det du må finne ut er hva du ønsker å gjøre med det. Du må ut i livet for å få en ny omgangskrets. Ekte venner, som bryr seg om noe du bryr deg om. Hva er det? 

Mennesker har begynt med tommere hender enn du har, og lykkes godt. 

Du kan klare dette! 

Anonymkode: b3eb9...a72

[AnonymBruker]

Når du har barn og en leilighet, så har du absolutt ikke "ingenting", det er nesten provoserende å lese at du mener det. Men du har vært godt vant, til det jeg tolker det du skriver det som, et slags luksusliv der du ikke trengte å hverken tenke på sikkerhet eller hvordan du skulle brødfø deg i landet du bodde i, og der all tid har vært fritid der du kunne dyrke egne interesser og være med de norske vennene deres. Nå må du sette i gang jobben med å komme inn i arbeidslivet igjen selv, slik at du ikke får et ennå større CV-hull. Og, med mindre du sitter på spesiell kompetanse det fortsatte er etterspørsel, så kan du ikke være kresen på jobb. Har du vært ute av arbeidslivet veldig lenge så må du ta det du får, nesten uansett hvor lite lyst du har på den jobben. Har du levd et slaraffenliv i mange år så vil det nok bli en tøff overgang, men jobber du hardt får du nok det til. 

Var jeg deg ville jeg etterhvert også vurdert annen/ny utdannelse. Om du ikke får noen jobb på grunnlag av den gamle utdannelsen din, så kan det være bedre å satse på en ny retning. Siden du eier en leilighet, så burde man ha grei nok økonomisk situasjon til å ta studier på heltid og kanskje jobb litt, evt. ta det på deltid mens man jobber. For alternativet hvis du ikke får brukt den gamle utdannelsen din, er å måtte stå i lavtlønnsyrker resten av livet. Det kan være en ekstrem overgang fra livet du har levd. 

Anonymkode: 29fd6...a2c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trist .Kjenner meg igjen.Føler meg veldig alene i denne verden jeg også.Har også ett barn.Hvor gammel er du?

Anonymkode: b1ddf...5b1

32. 

ts

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

32. 

ts

Anonymkode: 03c61...579

Kan du ikke ta utdanning innen shopping eller sminke? Er det ikke det du liker/ likte å drive med? 

Anonymkode: 1cf3c...0ed

[Momma]

Du må slutte å se på dette som et tap, men heller som en ny mulighet. Du levde et liv med champagnevenninner, shopping, og en mann som ikke var noe særlig å samle på (viste det jo seg). Hva er det å savne med dette? Nå har du muligheten til å bygge deg et nettverk av ekte venner, selvstendighet og selvtillit, og kanskje du også finner deg et skikkelig mannfolk, ikke en dust? Stå på, carpe diem, osv, dette kommer til å gå bra! 

[AnonymBruker]

Hallo! Du er ennå ung, har helse, leilighet og barn. Det er absolutt ikke synd i deg. Du trenger bare å flytte fokus, så vil du se hvor bra du har det. Expat-livet er morsomt for en stund, men det er overflatisk og ikke ekte. Ekte venner får du når du klarer å se verdien til mennesker med mindre penger og mer kjærlighet. Og: Visk ordet «status» ut av ordforrådet ditt. Det er et meningsløst ord. Lykke til!

Anonymkode: 2a81b...af5

[Joppeline]

Ts, du skal i utgangspunktet ha halvparten av det han har ervervet da dere var sammen. Om dere hadde så god råd skal det være mer enn en leilighet. Arbeid i hjemmet sidestilles med inntekstbringende arbeid ettersom ditt arbeid fristilte arbeidskapasitet for han. 

Flytt hjem til Norge (om du ikke er her allerede) og skaff deg en jobb! Om du ikke kan jobbe der dere bor nå, er det god nok grunn til å flytte på barnet. Far kan skaffe seg jobb i Norge igjen om han viø følge etter. Du skal ikke sitte der og vente på at livet ditt skal gå over!

[AnonymBruker]

Har du anledning til å være litt frivillig? Besøksvenn? Det er veldig meningsfylt. Klem og lykke til, dette klarer du.

Anonymkode: 6b28b...d95

[Prebs]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må begynne med to tomme hender(som mange av oss har gjort enten som unge eller etter samlivsbrudd) og finne mål og mening med livet ditt. Jeg har klart det, mange jeg kjenner har klart det og du klarer det helt sikkert også, men sørg for at du står fjellstøtt på egne ben denne gangen. 

Anonymkode: a98b6...92a

Har ikke du fått med deg at TS bor i Oslo? Tenker at du i tillegg til å lese denne tråden en gang til skal lese deg litt opp på lovverk ang dette med å flytte over større avstander ved seperasjon/skilsmisse med barn.

[pyttpott1]

Å kjenne på ensomhet er ikke noe gøy ❤️ Skjønner godt du har det vanskelig.. er jo mange ting rundt omstendighetene dine vi ikke kjenner til heller. Kan jo være at du var nødt å være hjemmeværende fordi han jobbet mye? Bra du har fått leilighet iallefall ☺️ Håper du klarer å bygge deg oppover.., du kan begynne å studere, Finn en jobb.. her vil du jo også møte nye venner å finne mange muligheter fremover.. det handler bare om å komme i gang, selv om veien dit kan virke lang ! Jeg heier på deg 😀❤️

[Joppeline]

21 minutter siden, Prebs skrev:

Har ikke du fått med deg at TS bor i Oslo? Tenker at du i tillegg til å lese denne tråden en gang til skal lese deg litt opp på lovverk ang dette med å flytte over større avstander ved seperasjon/skilsmisse med barn.

Regner egentlig med at dette var svar til meg? Siden det ikke er noe i det innlegget du siterer om det du svarer på. 

Uansett, jeg fikk i hvert fall ikke med meg at hun nå bodde i Oslo. Beklager det. Det gjør jo uansett saken enklere. Lettere å skaffe seg en jobb i Oslo enn veldig mange andre steder. 

Det viktigste er imidlertid å kreve likedeling i skilsmissen, så hun får det hun har krav på! 

Videre kan hun selvsagt flytte med barnet, men det krever jo en dialog med far og evt div offentlige instanser. Men siden de nå bor i Oslo er det sikkert ikke så aktuelt uansett.

[Prebs]

13 minutter siden, Joppeline skrev:

Regner egentlig med at dette var svar til meg? Siden det ikke er noe i det innlegget du siterer om det du svarer på. 

Uansett, jeg fikk i hvert fall ikke med meg at hun nå bodde i Oslo. Beklager det. Det gjør jo uansett saken enklere. Lettere å skaffe seg en jobb i Oslo enn veldig mange andre steder. 

Det viktigste er imidlertid å kreve likedeling i skilsmissen, så hun får det hun har krav på! 

Videre kan hun selvsagt flytte med barnet, men det krever jo en dialog med far og evt div offentlige instanser. Men siden de nå bor i Oslo er det sikkert ikke så aktuelt uansett.

Den var ment til deg ja!