Hvordan takle å miste all sosial status?

[AnonymBruker]

Du har levd på "lånt" status. I tillegg har du meldt deg inn i et miljø der det gjelder for de fleste. Noe sier meg at dette ikke er ressurssterke par, men par der kvinnene kollektivt lever på mennene uten egne interesser. Hadde dere begge vært velutdannede, slik oftest er tilfelle på Oslo vest, hadde du hatt et jobbnettverk og noe annet å henge fingrene i.

For meg virker dette fullstendig meningsløst, så jeg vet ikke hva slags råd jeg skal gi deg. Hva slags liv vil du ha egentlig?  Hva er det DU vil? 

Jeg ville kanskje anbefalt en psykologtime. Det er ikke nedsettende ment, men dersom du er en voksen kvinne og ditt eneste reelle mål er å være gift med en mann hvis status smitter over på deg, så vil jeg tro det er noen problemer med selvfølelsen som stikker dypere.

 

Anonymkode: 894d3...a29

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så plutselig en vakker vinterdag finnet han ut at han er lei av deg sånn uten videre?

Hva var foranledningen? Hva var unnskyldningen for å dumpe deg?

Anonymkode: ee84d...735

Yep, ingen foranledning.... han ble bare plutselig forelsket i noen andre, og elsket ikke meg mer...

 

ts

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært gift med en meget suksessfull mann, vi har hatt det meget godt økonomisk, på grunn av hans inntekt. Nå har han gått fra meg og jeg sitter igjen med "ingenting." Jeg begynner nå også å skjønne at de jeg trodde var vennene mine, ikke er det. De greier ikke å forholde seg til min nye lave status og unngår meg. Jeg føler jeg har mistet ALT, uten familie og venner hva har man da? 

Anonymkode: 03c61...579

Hvorfor i alle dager gjør damer seg så avhengig av mannen? Og hva slags venner har du egentlig hatt? Folk som bare bryr seg om fasade er gjerne de som føler minst lykke. Bygg deg selv og finn nye venner som bryr seg om deg for den du er og ikke for hva du har.

Anonymkode: 7bf94...47a

[AnonymBruker]

Er det sånn at du nå bor i utlandet (og er nødt til å fortsette å bo der pga samværsreglene), i et land du egentlig ikke har noe forhold til bortsett fra at din eksmann har jobbet der? Hvor lenge har dere i såfall bodd der? Har dere levd med og omgåtts med kun andre utlendinger nordmenn?)? Kan du det lokale språket? Har du arbeidstillatelse? Kommer eksmannen din til å fortsette å bo i dette landet hele sin karriere/livet ut, eller er det snakk om en begrenset periode på for eksempel fire eller åtte år? Hvem har bestemt at du må bo nær eksmannen din og at ikke heller han må flytte nær deres opprinnelige bosted? 

Anonymkode: 6f84f...c34

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har levd på "lånt" status. I tillegg har du meldt deg inn i et miljø der det gjelder for de fleste. Noe sier meg at dette ikke er ressurssterke par, men par der kvinnene kollektivt lever på mennene uten egne interesser. Hadde dere begge vært velutdannede, slik oftest er tilfelle på Oslo vest, hadde du hatt et jobbnettverk og noe annet å henge fingrene i.

For meg virker dette fullstendig meningsløst, så jeg vet ikke hva slags råd jeg skal gi deg. Hva slags liv vil du ha egentlig?  Hva er det DU vil? 

Jeg ville kanskje anbefalt en psykologtime. Det er ikke nedsettende ment, men dersom du er en voksen kvinne og ditt eneste reelle mål er å være gift med en mann hvis status smitter over på deg, så vil jeg tro det er noen problemer med selvfølelsen som stikker dypere.

 

Anonymkode: 894d3...a29

Det samme tenker jeg!

Ganske trist lesing egentlig... Tenk å ikke ha noen andre drømmer enn å være gift med mannen?

Anonymkode: 47378...18a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært gift med en meget suksessfull mann, vi har hatt det meget godt økonomisk, på grunn av hans inntekt. Nå har han gått fra meg og jeg sitter igjen med "ingenting." Jeg begynner nå også å skjønne at de jeg trodde var vennene mine, ikke er det. De greier ikke å forholde seg til min nye lave status og unngår meg. Jeg føler jeg har mistet ALT, uten familie og venner hva har man da? 

Anonymkode: 03c61...579

Du har deg selv, du har ditt barn, du har mista falske venner. "Din nye, lave status" er det siste du burde bekymre deg for. Nå har du en mulighet for å vise deg selv, barnet ditt, eksmannen og alle hva du er laget av. Skaff deg et eget liv. Egne venner. Egen økonomi. Egen status. God økonomi er ikke alt,mog suksessfull mann er ingen ting. 

Ser de anbefaler psykolog over her. Det er kanskje litt overdrevet ut fra det du skriver, men en coach kunne virkelig ha nytte av akkurat nå. 

Anonymkode: c63a6...66c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det sånn at du nå bor i utlandet (og er nødt til å fortsette å bo der pga samværsreglene), i et land du egentlig ikke har noe forhold til bortsett fra at din eksmann har jobbet der? Hvor lenge har dere i såfall bodd der? Har dere levd med og omgåtts med kun andre utlendinger nordmenn?)? Kan du det lokale språket? Har du arbeidstillatelse? Kommer eksmannen din til å fortsette å bo i dette landet hele sin karriere/livet ut, eller er det snakk om en begrenset periode på for eksempel fire eller åtte år? Hvem har bestemt at du må bo nær eksmannen din og at ikke heller han må flytte nær deres opprinnelige bosted? 

Anonymkode: 6f84f...c34

 Nei vi har flyttet ‘hjem’ til Oslo nå. Det er ikke hjem for meg da, men hjem til Norge er det jo. Vi har i mange år levd med og omgåttes andre vestlige i et fattig land. Det har vært shopping, sjampanje, golf, tennis etc i mange år. Jeg har ikke handlet i butikken en gang på mange år. De jeg trodde var vennene mine i Norge er visst ikke det. Jeg har mistet alle...

ts

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva drev du med mens dere var gift? Har du ikke noen karriere selv? Har dere barn?
Dette er vel tiden der du kan følge dine drømmer.

Anonymkode: 894d3...a29

Nei,ingen karriere. Har en gammel grad i pedagogikk, men har aldri jobbet innen det. Vi har et barn. 

Jeg har ingen drømmer, jeg levde drømmen min...

 

ts

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

"Sosial status" virker på meg som det totalt motsatte. Det hele er så falskt og primitivt. 

Anonymkode: 55831...26d

[AnonymBruker]

1 time siden, toothfairy skrev:

Trist at du har lagt all din verdi i din mann. Har du ikke kontakt med egen familie?

Ja, det er trist. Hva er poenget ditt?

har familie, men de bor langt unna Oslo og vi er ikke nære...

 

ts

Anonymkode: 03c61...579

[Nappetass1]

Kjære vene da kvinne! Nå må du samle deg og ta ansvar for deg selv og ditt eget liv. Du får se på dette som en sjanse til å starte på nytt og kanskje ende opp med litt mening i  livet i samme slengen. Dette går bra! Du er nok sterkere enn du tror.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette føles som en veldig vanskelig, og akkurat nå, uhåndterlig situasjon. Men når du i det minste er i Norge, og ikke i utlandet (som jeg trodde i starten av tråden), tenker jeg at du har et godt utgangspunkt for å «gjøre noe» med livet ditt.

Du kan få deg en ny omgangskrets via barnet ditt, hvis du er litt flink til å gjøre en innsats selv. Meld deg som klassekontakt, til FAU, og alt mulig sånt, så blir du fort nok kjent med noen. Og bare ved å invitere venner av barnet ditt hjem (og da gjerne også invitere foreldre i starten, under påskudd av at du synes det er fint å bli kjent med familien til barnas venner) kan du fort gjøre noen gode bekjentskaper. Jeg er selv innflytter til Oslo, og har fått mange nye venner her gjennom barna mine.

Når det gjelder jobb tenker jeg at f.eks lærervikar eller barnehage måtte være et greit sted å starte for å få litt arbeidserfaring. Begge disse er type jobber som det kryr av i Oslo, og du vil nok ha et fortrinn siden du faktisk er pedagog. 

Hvis du er villig til å snu om på alt og gutse litt tror jeg faktisk at dette kan ende opp som en veldig positiv endring for deg på sikt! Jeg tror du etter hvert vil føle at du har et langt mer meningsfylt og rikt liv enn hva du hadde før  

Anonymkode: 29abc...7ac

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

ja, et barn, har det 50/50. Går bare rundt meg selv den uken jeg ikke har barnet, vet ikke hva jeg skal gjøre.... Har ingen venner lenger, og ingen familie i nærheten...

 

TS

Anonymkode: 03c61...579

Bor du i et annet land enn der du har din familie?

Anonymkode: 45f80...65f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

har fått en leilighet, men det er det. Jeg greier meg økonomisk, men ikke så mye mer enn det.

TS

Anonymkode: 03c61...579

Hvis du har fått en leilighet har du jo fått ganske så mye? Regner med du/dere bor i et dyrt område og du har muligens ihvertfall en 3-roms til deg og barnet? Har du forsøkt å skaffe deg en jobb? Du høres ut til fortsatt å være relativt ung og jeg tenker at dette kommer til å ordne seg godt for deg :-)

Anonymkode: a1d7c...2a5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bor du i et annet land enn der du har din familie?

Anonymkode: 45f80...65f

Nei vi bor alle i Norge nå, men vi bor langt fra hverandre. 

Ts

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

I tillegg til å komme meg i jobb, ville jeg funnet en interesse/ aktivitet der man kan finne venner.

Anonymkode: 45f80...65f

[Gjest Balian de Ibelin]

Synes folk burde slutte å bry seg om status.

 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei,ingen karriere. Har en gammel grad i pedagogikk, men har aldri jobbet innen det. Vi har et barn. 

Jeg har ingen drømmer, jeg levde drømmen min...

 

ts

Anonymkode: 03c61...579

Finn dine drømmer. Finn dine lidenskaper og dyrk dem (noen har musikk, dans, tegning, naturen som sine lidenskaper).

Anonymkode: 45f80...65f

[AnonymBruker]

Du må komme deg ut i jobb! Det er å ha en jobb som gjør at du har noe å gå til hver dag, sosialt med arbeidskollega, ha en inntekt, utfordring og mestring i hverdagen. Å gå hjemme, tenke på at en er forlatt og ingen venner, hjelper deg ikke. Få fokuset på å få deg en jobb så snart som mulig, så løser alt det andre seg etterhvert. Ta ansvar for deg og barnet ditt og skap deg et liv. Nå!

Anonymkode: 061fb...7ad

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du må komme deg ut i jobb! Det er å ha en jobb som gjør at du har noe å gå til hver dag, sosialt med arbeidskollega, ha en inntekt, utfordring og mestring i hverdagen. Å gå hjemme, tenke på at en er forlatt og ingen venner, hjelper deg ikke. Få fokuset på å få deg en jobb så snart som mulig, så løser alt det andre seg etterhvert. Ta ansvar for deg og barnet ditt og skap deg et liv. Nå!

Anonymkode: 061fb...7ad

Enig. Kanskje en assistentjobb i barnehage kunne vært noe midlertidig?

Anonymkode: 45f80...65f