Hvordan takle å miste all sosial status?

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift med en meget suksessfull mann, vi har hatt det meget godt økonomisk, på grunn av hans inntekt. Nå har han gått fra meg og jeg sitter igjen med "ingenting." Jeg begynner nå også å skjønne at de jeg trodde var vennene mine, ikke er det. De greier ikke å forholde seg til min nye lave status og unngår meg. Jeg føler jeg har mistet ALT, uten familie og venner hva har man da? 

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

Hva drev du med mens dere var gift? Har du ikke noen karriere selv? Har dere barn?
Dette er vel tiden der du kan følge dine drømmer.

Anonymkode: 894d3...a29

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva drev du med mens dere var gift? Har du ikke noen karriere selv? Har dere barn?
Dette er vel tiden der du kan følge dine drømmer.

Anonymkode: 894d3...a29

var hjemmeværende. Vi flyttet til utlandet på grunn av hans jobb og da vardet vanskelig for meg å få jobb, så jeg ble hjemme med barnet (ett barn). 

Min drøm var å være gift med denne mannen, har ingen andre drømmer...

TS

Anonymkode: 03c61...579

[chouette]

Trist at du har lagt all din verdi i din mann. Har du ikke kontakt med egen familie?

[AnonymBruker]

"Born alone, die alone". Sikkert ingen trøst, men den eneste personen en alltid vet man har er seg selv. Det meste annet er bare en illusjon man bygger opp fordi det er ganske uholdbart å være så alene i verden. Familie og barn er nok det sterkeste kortet ellers. Men det har du stadig vekk og du trenger holde deg på beina på grunn av dem stadig vekk. Menn kommer og går og kan erstattes av andre om man vil det. Men å baserer livet på dem er bare aldri lurt..

Anonymkode: b1212...575

[AnonymBruker]

1 minutt siden, toothfairy skrev:

Trist at du har lagt all din verdi i din mann. Har du ikke kontakt med egen familie?

Er jo bare trist fordi han dro fra meg, men ja kjipt å bli så hodestups forelsket.Har familie men de bor langt unna, så det er ikke aktuelt å flytte dit. Vi har barnet 50/50, så det går ikke...

TS

Anonymkode: 03c61...579

[Jens Even]

Du har vel et barn?

[AnonymBruker]

Skjønner dette er tungt. Nå er ikke dette stygt ment, men det er vel slik det går når man lar seg bli avhengig av andre. jeg har aldri hatt gøy status selv, i følge meg selv i hvertfal. Typisk lavstatusyrker, mens mange bekjente og venner tok høyere utdannelse, følte jeg at jeg kom til å bli en slik person ingen ville ha som var for "dum" for skole og alt det der. Jeg jobber nå med karrieren min da og har funnet det jeg døler er riktig. Og dette er viktigere enn masse penger synes jeg. Det som er det ene dumme med å ha høy status er at du tiltrekker deg en del overfladiske mennesker. Så jeg lærte meg bare til slutt å tenke at min "lave" status hjelper meg å sortere ut mennesker som bare bryr seg om materealistiske ting lg status. Disse menneskene synes jeg ikke du skal se på som noe tap. Begynte å henge en gang med noen med svært høy status, men alt var så overfladisk at jeg ikke hadde det særlig gøy med dem. Det handlet om dyre merkeklær, dyre ferieturer og de dyreste restaurantene, hvis du skjønner. 

Leste under min tunge tid om en kvinne som giftet seg med en ganske rik mann. Hun hadde alt på stell, bodde på oslos vestkant, men så tok alt slutt. Og hun måtte lære seg å stå på egne bein. Det klarer nok du også. Drit i de som bare går etter status.....det må være fryktelig ensomt å bare hige etter slike. Lykke til  

Anonymkode: 8a735...b03

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jens Even skrev:

Du har vel et barn?

ja, et barn, har det 50/50. Går bare rundt meg selv den uken jeg ikke har barnet, vet ikke hva jeg skal gjøre.... Har ingen venner lenger, og ingen familie i nærheten...

 

TS

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

Har du fått noen penger ut av denne skilsmissen? Regner med han ikke hadde klart å bygge opp deler av sin formue uten deg? Min mor gikk i ca. samme felle som deg, bare at hun bodde hjemme i Norge med alle barna mens min far bodde i utlandet. Hun tenkte i skilsmissefasen ikke langt nok til å vite hva hun burde / kunne kreve av min far rent økonomisk.

Anonymkode: bff8a...112

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner dette er tungt. Nå er ikke dette stygt ment, men det er vel slik det går når man lar seg bli avhengig av andre. jeg har aldri hatt gøy status selv, i følge meg selv i hvertfal. Typisk lavstatusyrker, mens mange bekjente og venner tok høyere utdannelse, følte jeg at jeg kom til å bli en slik person ingen ville ha som var for "dum" for skole og alt det der. Jeg jobber nå med karrieren min da og har funnet det jeg døler er riktig. Og dette er viktigere enn masse penger synes jeg. Det som er det ene dumme med å ha høy status er at du tiltrekker deg en del overfladiske mennesker. Så jeg lærte meg bare til slutt å tenke at min "lave" status hjelper meg å sortere ut mennesker som bare bryr seg om materealistiske ting lg status. Disse menneskene synes jeg ikke du skal se på som noe tap. Begynte å henge en gang med noen med svært høy status, men alt var så overfladisk at jeg ikke hadde det særlig gøy med dem. Det handlet om dyre merkeklær, dyre ferieturer og de dyreste restaurantene, hvis du skjønner. 

Leste under min tunge tid om en kvinne som giftet seg med en ganske rik mann. Hun hadde alt på stell, bodde på oslos vestkant, men så tok alt slutt. Og hun måtte lære seg å stå på egne bein. Det klarer nok du også. Drit i de som bare går etter status.....det må være fryktelig ensomt å bare hige etter slike. Lykke til  

Anonymkode: 8a735...b03

ja, men nå har jeg bodd lenge i utlandet i et såkalt "expat community", det var å henge med damer som "lever for shopping og champanje" eller å ikke ha noen venner. 

TS

Anonymkode: 03c61...579

[NewInTown]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

var hjemmeværende. Vi flyttet til utlandet på grunn av hans jobb og da vardet vanskelig for meg å få jobb, så jeg ble hjemme med barnet (ett barn). 

Min drøm var å være gift med denne mannen, har ingen andre drømmer...

TS

Anonymkode: 03c61...579

Hvis det er slik at du ikke hadde eller har noen andre drømmer enn å være gift med en mann, burde du kanskje starte nettopp her - å jobbe med deg selv og fremtiden din. Du har brukt tid på å være hjemme med barnet deres, det er det ingenting galt i, men du har nok hatt det litt for komfortabelt. Det viser seg nå når han har gått fra deg og du står på bar bakke. Det er vel det en kaller for "kvinnefella", at hjemmeværende mødre ikke sparer seg opp penger, eller skaper yrkesmessige fordeler for seg selv, og ender opp med "ingenting" når mannen forlater. Nå liker ikke jeg den setningen - ende opp med "ingenting", fordi det høres ut som du er fullstendig overlatt til deg selv og at fremtiden din er helt mørk. Det er jo ikke tilfellet. Tilfellet er at du for det første har et barn, og der ligger det mye positivt. I tillegg har du en ny start. Du kan faktisk begynne helt på nytt og finne ut hva DU vil gjøre, hva du vil være og hva DU vil oppleve. Få som er i en så unik situasjon i voksenlivet.

Kommer det til å bli enkelt? Nei, du kommer nok få noen skrubbsår i løpet av de neste månedene. Men du må jo starte et sted. Uavhengige, sterke kvinner klarer det meste de, bare de får motivasjon til å starte et sted.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du fått noen penger ut av denne skilsmissen? Regner med han ikke hadde klart å bygge opp deler av sin formue uten deg? Min mor gikk i ca. samme felle som deg, bare at hun bodde hjemme i Norge med alle barna mens min far bodde i utlandet. Hun tenkte i skilsmissefasen ikke langt nok til å vite hva hun burde / kunne kreve av min far rent økonomisk.

Anonymkode: bff8a...112

har fått en leilighet, men det er det. Jeg greier meg økonomisk, men ikke så mye mer enn det.

TS

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

Hvorfor gikk han fra deg da?

Prøve å bli sammen med han igjen? For barnas skyld hvis ikke annet.

Anonymkode: ee84d...735

[AnonymBruker]

1 minutt siden, NewInTown skrev:

Hvis det er slik at du ikke hadde eller har noen andre drømmer enn å være gift med en mann, burde du kanskje starte nettopp her - å jobbe med deg selv og fremtiden din. Du har brukt tid på å være hjemme med barnet deres, det er det ingenting galt i, men du har nok hatt det litt for komfortabelt. Det viser seg nå når han har gått fra deg og du står på bar bakke. Det er vel det en kaller for "kvinnefella", at hjemmeværende mødre ikke sparer seg opp penger, eller skaper yrkesmessige fordeler for seg selv, og ender opp med "ingenting" når mannen forlater. Nå liker ikke jeg den setningen - ende opp med "ingenting", fordi det høres ut som du er fullstendig overlatt til deg selv og at fremtiden din er helt mørk. Det er jo ikke tilfellet. Tilfellet er at du for det første har et barn, og der ligger det mye positivt. I tillegg har du en ny start. Du kan faktisk begynne helt på nytt og finne ut hva DU vil gjøre, hva du vil være og hva DU vil oppleve. Få som er i en så unik situasjon i voksenlivet.

Kommer det til å bli enkelt? Nei, du kommer nok få noen skrubbsår i løpet av de neste månedene. Men du må jo starte et sted. Uavhengige, sterke kvinner klarer det meste de, bare de får motivasjon til å starte et sted.

ja det var det da, det er liksom en heeelt ny tanke for meg. Jeg aner ikke hva jeg vil eller hvor jeg skal starte. Har en gammel grad i pedagogikk, men vet ikke hva den er verd nå. Jeg tok den mest for å kunne være en god mr til mine fremtidige barn..

TS

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gikk han fra deg da?

Prøve å bli sammen med han igjen? For barnas skyld hvis ikke annet.

Anonymkode: ee84d...735

ny dame...

 

TS

Anonymkode: 03c61...579

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

ny dame...

 

TS

Anonymkode: 03c61...579

Så plutselig en vakker vinterdag finnet han ut at han er lei av deg sånn uten videre?

Hva var foranledningen? Hva var unnskyldningen for å dumpe deg?

Anonymkode: ee84d...735

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så plutselig en vakker vinterdag finnet han ut at han er lei av deg sånn uten videre?

Hva var foranledningen? Hva var unnskyldningen for å dumpe deg?

Anonymkode: ee84d...735

Du antar sånn i utgangspunktet at det var han som var skyld i bruddet? 

Anonymkode: 6161c...2ab

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du antar sånn i utgangspunktet at det var han som var skyld i bruddet? 

Anonymkode: 6161c...2ab

Er vel akkurat det jeg ikke gjør?

Anonymkode: ee84d...735

[AnonymBruker]

Du må begynne med to tomme hender(som mange av oss har gjort enten som unge eller etter samlivsbrudd) og finne mål og mening med livet ditt. Jeg har klart det, mange jeg kjenner har klart det og du klarer det helt sikkert også, men sørg for at du står fjellstøtt på egne ben denne gangen. 

Anonymkode: a98b6...92a