Barnevernsbarna -et bedre liv?

[AnonymBruker]

Får barn som blir hentet av barnevernet et bedre liv?  Man kan alltid finne eksempler på det motsatte siden et stort system ikke er feilfritt, men får de fleste et en ny sjanse og et bedre liv langt vekk fra det miljøet de er oppvokst i før barnevernet kom?

Anonymkode: 235a0...2ee

[AnonymBruker]

De fleste får det, men har hørt om fosterfamilier som ikke burde vært det. 

Anonymkode: 42575...ebc

[AnonymBruker]

En ny sjanse får de fleste, men ikke alltid med avstand til familien. Hyppig samvær med foreldre/familie og ikke minst foreldre/familie som ikke lar barnet og fosterhjem/beredskapshjem få være i fred, kan være veldig belastende og gjøre det vanskelig å komme seg videre fra ting som har skjedd. 

Anonymkode: 3f274...644

[AnonymBruker]

Vet ikke hva du mener med langt vekk fra miljøet man er vokst opp i, men om du mener som stedet man vokser opp at det er viktig, så er det viktigere at et barn har et trygt liv enn å bo der det vokste opp. 

Anonymkode: a8bbb...c6b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vet ikke hva du mener med langt vekk fra miljøet man er vokst opp i, men om du mener som stedet man vokser opp at det er viktig, så er det viktigere at et barn har et trygt liv enn å bo der det vokste opp. 

Anonymkode: a8bbb...c6b

Mener et trygt sted borte fra foreldre/skolemiljø om nødvendig.

Anonymkode: 235a0...2ee

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på. Jeg er barnevernsbarn, men ble ikke flyttet før jeg var 16 år. Da var det jo for sent. Da hadde jeg levd i helvete i 16 år allerede. Jeg ble flyttet på ungdomshjem, og fikk det jo utrolig mye bedre der. Men det var for sent, til at det skulle gjøre en endring i mitt liv. Barnevernet hadde sin første undersøkelse av oss, da jeg var baby. Hadde de tatt meg da, hadde jeg fått ett helt annet liv. Og livet mitt hadde vært totalt annerledes i dag.

For de fleste barnevernsbarna, så blir det bedre. Men problemet er å få tatt de tidlig nok.

Anonymkode: 7f676...77b

[AnonymBruker]

Jeg ble flyttet som 4 åring. Er veldig glad det skjedde, og sitter kun igjen med positive erfaringer i etterkant. Nå har jeg kanskje et annet utgangspunkt enn andre, siden jeg fikk vokse opp hos besteforeldre, men med minimal kontakt med foreldre, og vi endte også opp å flytte 3 timer unna de. Dette for at kontakt med dem ikke var bra for meg. 

Anonymkode: 13fbf...547

[AnonymBruker]

Det er mange av disse barna som ikke blir hørt. Flere av disse blir tatt mot sin vilje og får det verre. Det er ikke bare en gruppe hvor Barnevernet griper inn for sent, men også den gruppen hvor de tar de barna de ikke skal ta. Hvis man skal se på et slikt bilde, så skal se alle sider. Ikke bare at Barnevernet gjør en god jobb og at et fåtall blir tatt for sent. Det blir for naivt. Ta med barnas synsvinkel også. 

Anonymkode: 3af48...971

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange av disse barna som ikke blir hørt. Flere av disse blir tatt mot sin vilje og får det verre. Det er ikke bare en gruppe hvor Barnevernet griper inn for sent, men også den gruppen hvor de tar de barna de ikke skal ta. Hvis man skal se på et slikt bilde, så skal se alle sider. Ikke bare at Barnevernet gjør en god jobb og at et fåtall blir tatt for sent. Det blir for naivt. Ta med barnas synsvinkel også. 

Anonymkode: 3af48...971

Vi tar med barnas synsvinkel. Det er bare ikke gitt at de deler din synsvinkel. 

Anonymkode: 3f274...644

[AnonymBruker]

Jeg var selv et barn som ble plassert i fosterhjem. Hadde aldri hatt det livet jeg har i dag hvis det ikke var for barnevernet og mine fosterforeldre. Er i dag gift, holder på med høyere utdanning og har en stor arbeidsmoral. Som person er jeg en som ikke lar noe holde meg nede, jeg bare går fremover uansett hva som møter min vei. Disse egenskapene kan jeg takke dem for! Takk til dere for den jobben dere gjør! 

Anonymkode: 18a1f...a8f

[AnonymBruker]

Mannen min ble flyttet på ungdomshjem da han var 16. Han er nå en voksen mann med høyere utdannelse og tre barn. Hvem vet hvordan det ville gått hvis han ble i det livet han hadde med rus og utagering.

Anonymkode: 6c23d...89e

[AnonymBruker]

Tremeningen min ble tatt da han var liten. Foreldrene var narkomane. Fikk vokse opp hos besteforeldrene sine. Har enda kontakt med sine foreldre og det virker ok utad i hvert fall. Vi er en veldig sammensveiset familie, men selv om det har tært på flere hvilke valg disse foreldrene tok så har de nå kommet seg utav det uten at de har ødelagt stort for oss andre. Mest tyveri og tillit. Tror de har vært rusfri de siste 10 årene. 

I dag er han 26 og allerede millionær!!!

Anonymkode: 49a1b...639

[AnonymBruker]

De jeg kjenner fikk det bedre. Den ene ser på fosterforeldrene som foreldre, egne foreldre hadde rusproblemer og sosiale problemer. H*n var i opposisjon til fosterfamilien i de årene de bodde sammen dog, ble tatt sent og hadde en tøff ungdomstid. Den andre bodde først flere år i feil fosterfamilie. De viste seg å ikke ha hjertevarmen eller klokheten som var nødvendig og har vært nedbrytende. Barnet ble flyttet fordi det ble tydelig at de ikke fungerte. Resten av oppveksten i veldig godt fosterhjem. 

Anonymkode: a4158...eb4

[Zienna]

Det er umulig å vite hvordan livet KUNNE blitt, kontra hvordan det ble.  

Jeg kjenner tilfeller hvor det var helt riktig at barnet ble fjernet fra foreldrene, men hvor barnevernet ikke maktet å finne et godt nok hjem i erstatning. 

En av dem jeg kjenner vokste opp i barnehjem, langt fra egen familie.  Hun tok høyere utdannelse, til tross for et barnehjem som alltid forsøkte å holde henne nede.  Utad så sterk og respektert, men jeg vet godt at barndommens skader aldri slipper. 

[Surreal]

Både ja og nei. 
Jeg synes saken er todelt, en ting er å slippe å leve med omsorgsvikt, vold, rus, eller overgrep i det daglige. Jeg unner alle barn å ha en god barndom. Og vi må ha en minstestandard på hva som er godt nok. Så at ungene blir flyttet ut og kommer til fosterhjem eller en institusjon synes jeg er helt greit. Og det kan hindre mer skade på barnet, både psykisk og fysisk. Sånn sett kan man si at de fleste får det bedre.

En annen ting er om fosterhjemmet eller institusjonen klarer å reparere noen av skadene som allerede har oppstått. Eller om hjelpeappartet klarer å finne ut hva barna trenger og så gi dem det. Da er det ikke sikkert, og da blir det ren spekulasjon å gjette seg til hva som er verst. Er det bedre å bo hele barndommen hos foreldre som ikke kan ivareta deg, eller er det bedre å bli tatt ut av hjemmet, men ikke få riktig hjelp?
Uansett kan man ikke la barn bo i hjem som ikke ivaretar de, fordi det finne en sjanse for at alternativet ikke reparere godt nok. Eller i de verste tilfellene skader de også.

Kjenner endel barnevernsbarn og en jeg kjenner flyttet 19 ganger før barneskolen. Han har høyere utdannelse og en god jobb. I tillegg har han en flott familie og er en god far. Han sier det er fordi han kom i riktig hjem tilslutt.

[AnonymBruker]

Kan jo bare svare for meg selv, har vokst opp i fosterhjem fra jeg var 8år. Foreldre med rusproblematikk. Barnevernet var inne i 2år før omsorgsovertakelse ble igangsatt, når ingen av tiltakene de satt inn ga bedring.

Veldig glad jeg har vokst opp i en fosterfamilie som alltid har strekt seg for et godt samarbeid med mine biologiske foreldre, til tross for at min fostermor sansynligvis hadde lyst å kvele dem med sine egne hender noen ganger når de før 100gang hadde sviktet og ikke fulgt opp samvær og tlf-tid med meg. De har slltid behandlet meg som sin egen, pushet meg og vært strenge. Gitt meg alle verdens muligheter som mine biologiske foreldre sldri kunnet gitt meg. Og da tenker jeg ikke økonomisk, men alt de har lært meg. Det var ingen stoltere enn dem når jeg fullførte min bachelor, og når jeg fikk egne barn <3 Er jo vanskelig å si noe om hvordan livet hadde vært, men med tanke på alt mine foreldre har gått igjennom de siste 20årene, så kan jeg ikke forestille meg at de hadde klart å tatt vare på et barn på en tilfredstillende måte. Jeg hadde vel fort endt opp i samme sporet..

Mine 2 søskenbarn har og vokst opp i fosterhjem, de ble hentet ut hjemmefra når de var 2 og 6år. Det har gått veldig bra med dem også, men de har ingen kontakt med biologiske foreldre lengre. De har måttet skjerme seg selv og sin familie, svikene ble for mange.

Anonymkode: efe20...60c

[Vera]

Jeg syns i mange tilfeller at barnevernet ikke er strenge nok! I mange saker virker det som de er et foreldrevern og ikke et barnevern. Jeg syns også at barnevernet i mange tilfeller agerer altfor sent, og at barnet blir skadelidende for det. Jeg mener også at det burde vært en slags skolering for fosterhjemsforeldre, samt en instans som holder oppsyn med fosterforeldrene - det er desverre ingen hemmelighet at mange er fosterforeldre fordi det gir penger i kassen. Ikke misforstå meg, det er ufattelig mange fosterforeldre som gjør en vanvittig bra jobb, og er dedikerte fosterforeldre, men, det krever enorm innsats og kompetanse å ta i mot et barn som har levd et liv i helvete, og deretter mistet foreldrene sine. Jeg mener også at det burde vært tettere oppfølgning mellom barn og foreldre fra fødselen av, og mye mer veiledning til foreldre. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi tar med barnas synsvinkel. Det er bare ikke gitt at de deler din synsvinkel. 

Anonymkode: 3f274...644

Det er i argumentene deres som barnas beste. Men hva de vil og syns blir ikke tatt med. Kun Barnevernet. 

Anonymkode: 3af48...971

[AnonymBruker]

Jeg ble plassert på en 18kvm stor hybel med felles kjøkken, når jeg var 15. Jeg fikk 250kr uken å leve på (tilsvarer en 330 kr idag). Jeg fikk besøk av saksbehandleren hos barnevernet en gang i blant (sjeldnere enn en gang i måneden). Når jeg slet med selvmordstanker en periode fikk jeg beskjed om å slutte med det, "for det skremmer oss voksne". Ut over det brydde ikke barnevernet seg med meg. Nei, jeg hadde ingen kontakt med noen andre voksne heller, foreldre eller andre.

Anonymkode: 02d3c...669

[AnonymBruker]

Off jeg må ta denne anonymt.

 

Jeg har vokst opp under omsorgen til bvtj. Jeg fikk ikke et bedre liv, ble misbrukt av en voksen som jobbet på instutisjon, jeg ble presentert for dop der og havna etterhvert på kjøret. Jeg ble flytta mange ganger av bvtj fordi jeg bodde kun på akuttmottak siden det var ikke ledig plass eller foster hjem så resultatet av det var at jeg mista hele 10 klasse og vidergående pga flytting og fikk aldri starta opp med psykolog hjelp/bearbeiding pga flytting. Jeg starta ofte opp på skole og var der kun ca 1- 3 mnd før jeg flytta igjenn. Så når jeg ble 18 år fikk jeg ikke vær på instutisjon lenger og barnevernstjenesten skulle gi meg videre oppfølging og endte med at dem laga en avtale med foreldra mine om at jeg skulle bo der så jeg måtte flytte hjem til mye omsorgssvikt/sexueltmisbruk og rus som var hoved grunnen til at jeg flytta der ifra. Saksbehandleren min kjørte meg til nav og hjalp meg å søke livsopphold fikk ca 4000 mnd av å leve på. Til slutt orka jeg ikke mer, stakk av fra alt og starta helt på bunnen av og fikk meg jobb leilighet pg nå er jeg snart gift og har barn. Må legge til at jeg brukte 9 år på å komme meg og fikse livet mitt og det var en beintøff jobb,måtte ha masse psykolog underveis og lære meg livet på nytt og på en bedre måte. Hadde mange sprekker og sleit mye men kom meg fort og jobba videre. Men nå har jeg det bra:) og er så glad for at jeg ikke gav opp. Nå fortiden holder je på å planlegge søksmål mot bvtj noe som er rlt på sin rette plass men samtidig en tøff kamp det og. Og til alle dere som ikke får det så greit. Ikke gi opp! Reis deg opp, vask deg i ansiktet og si at du skal komme deg igjennom en dag til:) heier på dere❤✌

Anonymkode: c5667...b54