Ta utdanning og du blir leieboer resten av livet..

[Puny]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De som har mastergrad i juss og som begynner i staten kan ha en så lav begynnerlønn som 420 000,-.
 

 

Anonymkode: a1ba7...54b

Det hørtes nesten helt utrolig ut, men det kan sikkert forekomme. Og så stiger man etterhvert, så da får man vente et par år med å kjøpe da, man blir ikke stående utenfor boligmarkedet for alltid, som jurist, med mindre man tuller det til for seg selv. 

Endret 4. februar 2018 av Puny

[emilie123]

Akkurat nå, Neinøff skrev:

Hva er galt med å være leieboer? Det er ofte rimeligere enn å nedbetale huslån, kommunale avgifter etc.

Helt enig. 

Jeg trives med å være leieboer. Er det noe galt så gir jeg bare vaktmesteren beskjed og så vips så er det fikset. Nå bor jeg veldig bra da, en passe liten, men veldig koselig leilighet. Har heller ikke kjempe dyr husleie. Leier heller ikke privat eller kommunalt , men av en stiftelse. Håper jeg kan bo her til jeg blir båret ut....

[AnonymBruker]

Dere som mener det er billigere å leie enn å eie, hvor bor dere egentlig og hvor mye betaler dere i leie? Om jeg skal leie en liten leilighet med 2 soverom i min by må jeg regne med å betale 11-13000 i måneden. Da betaler jeg heller litt ekstra og eier.

Tittelen burde nok vært "tar du feil utdanning blir du leieboer resten av livet".

Anonymkode: 1ab68...061

[AnonymBruker]

3 minutter siden, emilie123 skrev:

Helt enig. 

Jeg trives med å være leieboer. Er det noe galt så gir jeg bare vaktmesteren beskjed og så vips så er det fikset. Nå bor jeg veldig bra da, en passe liten, men veldig koselig leilighet. Har heller ikke kjempe dyr husleie. Leier heller ikke privat eller kommunalt , men av en stiftelse. Håper jeg kan bo her til jeg blir båret ut....

Hvor mye betaler du i leie?

Anonymkode: 09409...21c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

De bankene jeg var i som regnet det som utgift var: Sparebanken vest og Jæren sparebank, kan anbefalest  

Er det selveiger leilighet du ser etter? De pleier virkelig være billigere... Men ser etter et lite søk på finn at dette ikke er tilgelle i Oslo... da skal jeg ta tilbake de ordene og heller anbefale deg å flytte til vakre Rogaland! 

Anonymkode: 39d7c...085

Sparebanken Vest ja, skal sjekke de ut når jeg får spart opp mer egenkapital! Er veldig få selveierleiligheter i mitt område, de fleste er borettslagsleiligheter.
 

5 minutter siden, Puny said:

Det hørtes nesten helt utrolig ut, men det kan sikkert forekomme. Og så stiger man etterhvert, så da får man vente et par år med å kjøpe da, man blir ikke stående utenfor boligmarkedet for alltid, som jurist, med mindre man tuller det til for seg selv. 

Begynner man som advokatfullmektig i et av de store firmaene får man fort 520 000 - 550 000 i begynnerlønn, men det er reelt sett ikke der de fleste juristene ender opp / ønsker å ende opp etter studiene. I et mindre firma kan man fort få i underkant av 400 000 som begynnerlønn. Jeg søkte da jeg var ferdig å studere på en rekke jobber i det offentlige som tilbø en begynnerlønn på 420 000 (som førstekonsulent). Jeg hadde litt flaks og fikk jobb i stillingskategorien "rådgiver", så jeg ligger på 460 000,- i året nå.

Jeg klager ikke, altså. Tar meg ca. to år nå før jeg får spart opp nok egenkapital. Poenget mitt var egentlig bare at det finnes mastergrader hvor begynnerlønnen ligger ganske nærme 400 000. 

Anonymkode: a1ba7...54b

[Sheltay Retrac]

Da vi fikk huslån telte de ikke med studielånet, for de mente at studielån alltid lønner seg på sikt, og at kunder med studielån generelt var bedre betalere. 

[emilie123]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor mye betaler du i leie?

Anonymkode: 09409...21c

Jeg betaler 6500 i måneden, men i den summen er det vaktmester, vask av ganger, tv (canal digital) og internett. Slipper å gjøre noe vedlikehold og snømåking/klipping av gress. Leilighetskomplekset ligger flott til og passe nær by med gode bussforbindelser.

Nå har jeg vært veldig syk i mange år og av den grunn verken fått tatt utdanning eller mulighet til jobb. Ting hadde kanskje vært annerledes hvis jeg hadde hatt et noenlunde normalt liv. Føler meg heldig som har fått leie her jeg nå bor.

[AnonymBruker]

Og så har man folk som meg. Enebarn som fikk bo hjemme under studiene, ingen studiefinansiering av noe slag. Etter endt studier så fikk jeg overtatt boligen, mens foreldre flyttet til et annet generasjonseid hus. Bor i Oslo i hus til 15+. Sånne som meg blir uglesett fordi vi har fått det på denne måten. 

Anonymkode: 5000e...d9d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Og så har man folk som meg. Enebarn som fikk bo hjemme under studiene, ingen studiefinansiering av noe slag. Etter endt studier så fikk jeg overtatt boligen, mens foreldre flyttet til et annet generasjonseid hus. Bor i Oslo i hus til 15+. Sånne som meg blir uglesett fordi vi har fått det på denne måten. 

Anonymkode: 5000e...d9d

Det er jo en stor fordel med å eie også, da kan man bygge på/ha sokkel til barn, kjenner også noen som har bygd et hus til på tomten. Om man leier får ikke barna denne muligheten. Du har kanskje også mulighet til å leie ut en del av boligen for ekstra inntekt?

Anonymkode: 1ab68...061

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en stor fordel med å eie også, da kan man bygge på/ha sokkel til barn, kjenner også noen som har bygd et hus til på tomten. Om man leier får ikke barna denne muligheten. Du har kanskje også mulighet til å leie ut en del av boligen for ekstra inntekt?

Anonymkode: 1ab68...061

Det er ikke et sånt type hus. Det står i et område regulert til bevaring (Byantikvarens gule liste enn så lenge) så påbygging er ikke mulig og tomten er ikke stor nok. Ikke er det mulig å leie ut en del av boligen heller, selv om den er på tre etasjer inkludert kjeller + loft. 

Anonymkode: 5000e...d9d

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begynner man som advokatfullmektig i et av de store firmaene får man fort 520 000 - 550 000 i begynnerlønn, men det er reelt sett ikke der de fleste juristene ender opp / ønsker å ende opp etter studiene. I et mindre firma kan man fort få i underkant av 400 000 som begynnerlønn. Jeg søkte da jeg var ferdig å studere på en rekke jobber i det offentlige som tilbø en begynnerlønn på 420 000 (som førstekonsulent). Jeg hadde litt flaks og fikk jobb i stillingskategorien "rådgiver", så jeg ligger på 460 000,- i året nå.

Anonymkode: a1ba7...54b

Mange som studerer jus ønsker naturlig nok å jobbe som advokat, da det er der de gode lønningene ligger (og det er et attraktivt yrke). Du skal være dyktig og jobbe mye, men blir kompensert. Mange av mine venner fra skolen har gått jus og startet som advokater - de lå på i overkant av 500K i starten, nå når de har fått bevilling (etter et par år) ligger lønnen på nærmere 700,000 i de store firmaene, og de har enda ikke fylt 30. 

Det krever riktignok gode karakterer, og derav valgmuligheter. Har man mindre gode karakterer, har man ikke valgmuligheter, og blir ofte 'tvunget' over i offentlige stillinger der lønningene er betraktelig lavere. Det finnes selvsagt unntak - jeg kjenner de som fikk jobb som fullmektig i et mindre firma med dårligere karakterer, men har jobbet seg oppover og fakturerer mye, og får bonusutbetalingen som gjør at de lander på det samme som venner i Wiersholm, Wikborg etc. 

Det er vanligere å gå over i en offentlig rådgiverstilling etter endt advokatpraksis. Du har jobbet som advokat, giftet deg, har den økonomiske sikkerheten, men vil ha mindre arbeidspress og mer tid med barna, og går over i et kommunal stilling.

Sier ikke at det ikke er de som tar sikte på slike stillinger fra starten, men det er mindre attraktivt da det er "lite lønn for strevet" for et krevende embetsstudium som jusen er. Min eneste venninne som gikk fra jusstudiet til offentlig stilling som rådgiver er en Bygdøy-jente med rike foreldre som ble forlovet under studiene, og giftet seg et år etter hun ble ferdig. Hun har nok aldri vært opptatt av karrieren, og har bolig i boks fra før. 

Poenget mitt er vel heller at man må veie disse tingene opp mot hverandre, og de fleste vil naturlig nok ha uttelling i form av god inntekt etter en master.

Anonymkode: 4f3ab...322

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Mange som studerer jus ønsker naturlig nok å jobbe som advokat, da det er der de gode lønningene ligger (og det er et attraktivt yrke). Du skal være dyktig og jobbe mye, men blir kompensert. Mange av mine venner fra skolen har gått jus og startet som advokater - de lå på i overkant av 500K i starten, nå når de har fått bevilling (etter et par år) ligger lønnen på nærmere 700,000 i de store firmaene, og de har enda ikke fylt 30. 

Det krever riktignok gode karakterer, og derav valgmuligheter. Har man mindre gode karakterer, har man ikke valgmuligheter, og blir ofte 'tvunget' over i offentlige stillinger der lønningene er betraktelig lavere. Det finnes selvsagt unntak - jeg kjenner de som fikk jobb som fullmektig i et mindre firma med dårligere karakterer, men har jobbet seg oppover og fakturerer mye, og får bonusutbetalingen som gjør at de lander på det samme som venner i Wiersholm, Wikborg etc. 

Det er vanligere å gå over i en offentlig rådgiverstilling etter endt advokatpraksis. Du har jobbet som advokat, giftet deg, har den økonomiske sikkerheten, men vil ha mindre arbeidspress og mer tid med barna, og går over i et kommunal stilling.

Sier ikke at det ikke er de som tar sikte på slike stillinger fra starten, men det er mindre attraktivt da det er "lite lønn for strevet" for et krevende embetsstudium som jusen er. Min eneste venninne som gikk fra jusstudiet til offentlig stilling som rådgiver er en Bygdøy-jente med rike foreldre som ble forlovet under studiene, og giftet seg et år etter hun ble ferdig. Hun har nok aldri vært opptatt av karrieren, og har bolig i boks fra før. 

Poenget mitt er vel heller at man må veie disse tingene opp mot hverandre, og de fleste vil naturlig nok ha uttelling i form av god inntekt etter en master.

Anonymkode: 4f3ab...322

Jeg har gode karakterer selv, og kunne nok ha blitt advokatfullmektig om det var noe jeg ønsket. Men for min del er det viktigere med fritid enn høy inntekt. Jeg har naturlig nok ikke vært så lenge i arbeidslivet, men jeg er veldig fornøyd med jobben min og er flink i det jeg driver med. Har plenty av venner som er fullmektige i de største firmaene nå, og det arbeidspresset de lever med det unner jeg ingen. For meg går det på hva man ønsker å prioritere her i livet, og jeg vil ikke ha en slik arbeidshverdag. Vokste selv opp med foreldre som jobbet livet av seg i flotte stillinger, og i ettertid mener de begge at det ikke var verdt det. For andre igjen vil det gjerne være verdt det, men det vil ikke være det for meg.

Realiteten i det er også at blant de som faktisk har karakterene så er det ikke nok jobber i de store firmaene som betaler godt. Det utdannes såpass mange jurister hvert år med flotte karakterer at det bare skjer ikke. Så når vi snakker om hva en jurist kan forvente å få som startlønn så vil det ikke være særlig treffende å si at det vil ligge på over 500K, fordi det er ikke det de aller fleste får. De som får mer enn det som startlønn er i mindretall. Jeg kjenner også folk som arbeider som fullmektiger i mindre firma, og noen av de har enda lavere startlønn enn det man får i det offentlige...

Dette er uansett ikke noe særlig relevant for diskusjonen i denne tråden. Jeg kommenterte bare på at joda, det finnes mastergrader hvor man kan få en startlønn i det lavere sjiktet av 400K. Og det stemmer jo fullt ut det. 

Anonymkode: a1ba7...54b

[Atea]

46 minutter siden, emilie123 said:

Jeg betaler 6500 i måneden, men i den summen er det vaktmester, vask av ganger, tv (canal digital) og internett. Slipper å gjøre noe vedlikehold og snømåking/klipping av gress. Leilighetskomplekset ligger flott til og passe nær by med gode bussforbindelser.

Nå har jeg vært veldig syk i mange år og av den grunn verken fått tatt utdanning eller mulighet til jobb. Ting hadde kanskje vært annerledes hvis jeg hadde hatt et noenlunde normalt liv. Føler meg heldig som har fått leie her jeg nå bor.

Det er en rimelig leie, og har du livsløpskontrakt ville jeg kanskje fortsatt å leie var jeg deg. En venninne gjør det, men har også investert i en leilighet i utlandet der hun er mye på vinteren. Vi er litt rare i Norge. Andre land i Scandinavia har langt flere utleieboliger der man ikke nesten er tvunget ut på det private markedet, kanskje med sære utleiere.

Jeg kunne også tenkt meg å selge hvis jeg hadde funnet et rimelig sted å leie, og kanskje kjøpt meg en leilighet i et varmere land. Men jeg føler jeg har slått røtter, mye på grunn av eldre foreldre, barn og barnebarn og jeg trives her. Og tenker det ville være egoistisk av meg å selge for å bruke pengene på f.eks. å reise. Da fratar jeg barn og barnebarn arven de en dag vil få. Har heller ikke lyst å bo hele året i et annet land. Vi si det på den måten at jeg foretrekker å ha røtter fremfor føtter (som det står i boka "Stå imot. Si nei til selvutvikling" av Svend Brinkmann)

Du kan ha krav på startlån og boligtilskudd gjennom husbanken. På sikt betaler du jo da til deg selv og ev. arvinger. Men har du lav inntekt vil du kanskje bare få lån til en liten leilighet. Jeg er singel og ser aldri for meg at jeg kommer til å kjøpe et hus. Mye mer praktisk med leilighet.

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommenterte bare på at joda, det finnes mastergrader hvor man kan få en startlønn i det lavere sjiktet av 400K. Og det stemmer jo fullt ut det. 

Anonymkode: a1ba7...54b

Selvsagt, det er jeg enig i, det jeg mener er at så fremt man har en god mastergrad, så har man aktivt bortprioritert stillinger med bedre inntekt. Så det er ikke en situasjon man "havner i", men et valg, og selvsagt ikke et de fleste vil ta.

Anonymkode: 4f3ab...322

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt, det er jeg enig i, det jeg mener er at så fremt man har en god mastergrad, så har man aktivt bortprioritert stillinger med bedre inntekt. Så det er ikke en situasjon man "havner i", men et valg, og selvsagt ikke et de fleste vil ta.

Anonymkode: 4f3ab...322

Ikke alltid. For mange er startlønnen veldig lav. Mens lønnsøkningene de første året er enorme. 

Vi gir 420 000 i startlønn. Etter fem år har så godt som alle kommet opp i 700 000. Jeg har jobbet litt lengre, og tjener 1 200 000 i året (startet på 300 000 etter fem års studier).  

Anonymkode: 930dd...b13

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alltid. For mange er startlønnen veldig lav. Mens lønnsøkningene de første året er enorme. 

Vi gir 420 000 i startlønn. Etter fem år har så godt som alle kommet opp i 700 000. Jeg har jobbet litt lengre, og tjener 1 200 000 i året (startet på 300 000 etter fem års studier).  

Anonymkode: 930dd...b13

Det kommer selvsagt an på graden.

Det finnes nok av grader der man ikke får uttelling for utdannelsen, men det er jo en sak for seg selv.

Vedkommende jeg svarte har mastergrad i rettsvitenskap, og det er jo et studium som gir en kompetanse som gir avkastning i form av god inntekt, så fremt man har gode karakterer. Man kan selvsagt alltids velge å søke seg 'nedover' eller starte på en lav inntekt med håp om å jobbe seg oppover. Men 420 får man som regel også med en bachelor. 

300,000 er jo uansett en eksepsjonelt lav inntekt å starte på med en mastergrad. 

Anonymkode: 4f3ab...322

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

300,000 er jo uansett en eksepsjonelt lav inntekt å starte på med en mastergrad. 

Anonymkode: 4f3ab...322

300 000 for ti år siden. (420 000 for de som starter i dag). 1 200 000 i dag, og det er ikke eksepsjonelt mye for de som har ti års erfaring i stillingen.

Trur det er en vanlig misoppfattelse at mastergrad = høy lønn med en gang. Mens bransjene som er opptatt av grader, også er opptatt av high performers. Tar man en grad må man se det i et lengre perspektiv. Og vite at man kan levere på jobb, ikke bare være skoleflink. 

Anonymkode: 930dd...b13

[AnonymBruker]

Her er vi en masterstudent og en doktorgradsstipendiat, og vi har hatt leilighet i noen år nå, så dette er heldigvis noe vi slipper å bekymre oss over. 

Anonymkode: 563d7...4a6

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Selvsagt, det er jeg enig i, det jeg mener er at så fremt man har en god mastergrad, så har man aktivt bortprioritert stillinger med bedre inntekt. Så det er ikke en situasjon man "havner i", men et valg, og selvsagt ikke et de fleste vil ta.

Anonymkode: 4f3ab...322

Nei, det er ikke alltid noe man aktivt har bortprioritert, noe jeg også skrev noe om. Også blant de flinkeste studentene er det ikke nok jobber i de store firmaene, så man riskerer å havne med en relativt lav startlønn uansett hva man ønsker seg. Har et par venninner med supre karakterer, traineestillinger og relevant arbeidserfaring som ikke får seg jobb i de store firmaene. Det er ingenting de mangler, men det er bare ikke nok stillinger. En kan ikke velge og vrake - hvor en ender opp går også litt på flaks. 

Det er en misforståelse at det i dagens arbeidsmarked holder med gode karakterer (og gjerne traineerfaring) for å få jobb i et av de store firmaene Markedet i dag er langt tøffere enn for bare noen år siden, og det er ikke nok jobber til de som faktisk ønsker å gå den veien. Firmaene tar også inn langt færre traineer og tilbyr færre skriveplasser enn de har gjort tidligere år. 

Anonymkode: a1ba7...54b

[emilie123]

Akkurat nå, Atea skrev:

Det er en rimelig leie, og har du livsløpskontrakt ville jeg kanskje fortsatt å leie var jeg deg. En venninne gjør det, men har også investert i en leilighet i utlandet der hun er mye på vinteren. Vi er litt rare i Norge. Andre land i Scandinavia har langt flere utleieboliger der man ikke nesten er tvunget ut på det private markedet, kanskje med sære utleiere.

Jeg kunne også tenkt meg å selge hvis jeg hadde funnet et rimelig sted å leie, og kanskje kjøpt meg en leilighet i et varmere land. Men jeg føler jeg har slått røtter, mye på grunn av eldre foreldre, barn og barnebarn og jeg trives her. Og tenker det ville være egoistisk av meg å selge for å bruke pengene på f.eks. å reise. Da fratar jeg barn og barnebarn arven de en dag vil få. Har heller ikke lyst å bo hele året i et annet land. Vi si det på den måten at jeg foretrekker å ha røtter fremfor føtter (som det står i boka "Stå imot. Si nei til selvutvikling" av Svend Brinkmann)

Du kan ha krav på startlån og boligtilskudd gjennom husbanken. På sikt betaler du jo da til deg selv og ev. arvinger. Men har du lav inntekt vil du kanskje bare få lån til en liten leilighet. Jeg er singel og ser aldri for meg at jeg kommer til å kjøpe et hus. Mye mer praktisk med leilighet.

Ja, jeg har livsløpskontrakt, men de som styrer med utleie her prøver stadig å få meg over på 3 års kontrakt. Noe jeg har nektet. Alle de som flyttet inn etter meg har fått 3 års kontrakt. Føler meg tryggest med den kontrakten jeg har.

Nå trives jeg så godt her at jeg ikke ønsker å bo noe annet sted. Har dessuten lav inntekt, så det blir ikke store kottet jeg får.