Voksne folk som alltid er blakke, og ikke har så god styring på livet.

[AnonymBruker]

Hei! 

Er nå selv i begynnelsen av 30-åra, og bor i en større by. Har merket at det er mange jevnaldrede (fra skolen f.eks) som ikke har så god styring på livet. Det er folk som enten er totalt eller delvis arbeidsledige, som har null oppsparte midler, som regelmessig får skrudd av telefon pga. manglende betaling. Inkassovarsler, betalingsanmerkninger, osv. På toppen har mange studielån fra x antall år på Universitet. 

Om du kjenner deg igjen med det som er skrevet over...hvordan havnet du i den situasjonen? Høres kanskje litt krass ut, men det er ikke meningen å være nedlatende. Bare genuin nysgjerrighet. 

(Jeg er helt A4. Vokste opp i helt normalt hjem, sløvet gjennom VGS, festet gjennom Universitet, og var ganske heldig med ansettelsen (Ingeniør, når olja var på det høyeste). Har vel egentlig aldri følt noen spesiell motgang, men heller kjedsomhet. Har likevel fast jobb, og greier å dekke alt som må dekkes økonomisk. Så jeg er absolutt ingen elitist.) 

Anonymkode: 754c7...9f7

[AnonymBruker]

Nettopp - du har aldri opplevd noe motgang i livet ditt. Alle har ikke hatt like mye flaks og HJELP som det du har. Noen har havnet skjevt ut, og det kan være svært vanskelig å innhente seg igjen. Jeg lever ikke et sånt liv selv, har heldigvis tatt drittjobber for å få inntekt nok til å dekke alle utgifter osv. men jeg forstår jo hvordan noen kan havne i vanskelige situasjoner. Og det kan være alt fra samlivsbrudd, graviditet, vanskeligheter med å få jobb, rusproblematikk eller andre psykiske lidelser, annen sykdom eller uførhet, osv....

Anonymkode: c6285...aaa

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke analysere så mye akkurat nå, er akkurat i gang med en barnslig, uansvarlig fyll.

Men.  Lurer på om noen hovedpunkter er 1) en forutanelse av at livet ikke har så mye 'in store' for meg uansett - raske til meg det jeg kan av gleder/mening her og nå.  2) Trang til å bearbeide noe fortid + mistillit til konvensjonelle metoder (f,eks psykolog) = valgte studium veldig etter finne-seg-sjæl-motivasjon. 3) Igjen grunnleggende mistillit = utiltrekkende personlighet = får ikke de samme jobbmulighetene andre med min cv kunne fått.

 

Anonymkode: cd9c4...711

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan det er mulig at et voksent menneske ikke greier å sette seg inn i situasjoner som gjør at man ikke klarer å ha styr på sin økonomiske situasjon. Man har levd et ganske skjermet liv om man virkelig ikke kan forstå at det går an å ha det slik.

Anonymkode: 94c43...325

[AnonymBruker]

Mange som er vant til at økonomi bare er stress og slit klarer bare ikke å forholde seg til det. Det kan være de har erfart det selv, eller vokst opp med postkassa full av inkassobrev og regelmessig kommet hjem fra skolen til mørk hus sånn at det ikke blir så "farlig". 

Jeg har vært superflink de siste årene, men har også vært av typen som sitter og teller inkassovarsler for å være sikker på at jeg ihvertfall (kanskje) får somlet meg til å betale den siste, mens jeg bruker opp hele lønna på nettshopping osv. Det blir nesten som en fysisk sperre i hodet, som gjør at du tror du bare ikke klarer å ta tak i ting og lage gode vaner. Veldig rart og vanskelig å forklare!

Anonymkode: dcd8f...fd9

[AnonymBruker]

Det jeg aldri har skjønt er at ikke folk skjønner at de kan havne i en slik situasjon, og sparer mens de har inntekt. Det er tusenvis av år siden folk ble advart om at etter de syv fete kommer de syv magre, så det burde ikke være ny kunnskap. Men, neida, folk bruker penger fortest mulig og helst før de har fått dem, og så sutrer de når det går galt.

Anonymkode: 1384a...ca0

[AnonymBruker]

Syntes bildet er litt mer nyansert enn det. Det er mange som har havnet i en situasjon der man reelt har lite penger og dårlig økonomi, og en del av dem igjen har havnet der uforskyldt på grunn av sykdom, arbeidsmarkedet etc. Da forstår jeg at det kan være vanskelig.

Samtidig har du de - som ofte har litt bedre råd - som ikke har begrep om penger, og som stadig unner seg reiser, penger til hobbyer etc. selv om de egentlig ikke har råd til det. Disse lever altså ikke på et eksistensminimum fra før, men unner seg goder de egentlig ikke har råd til. Kjenner enkelte som knapt nok jobber, og som lever et liv i sus og dus, med flere (og lange) utenlandsreiser i året, generelt mye festing osv. Typisk er de heldige og har arvet en bolig slik at de bare betaler fellesutgifter/kommunale avgifter eller bor sammen med noen som drar lasset. Fatter ikke at det er mulig, man må sette tæring etter næring. 

Anonymkode: a7ee6...779

[herzeleid]

Tror nok en god del rett og slett ikke planlegger så mye, eller ikke har så høye ambisjoner. Den siste tiden har det vært flere oppslag der folk klager over å ikke få jobb til tross for at de har "mastergrad", og dermed mener deres egen mangel på jobb kommer av diskriminering eller at arbeidsgiver ikke "ser dem". Mange i denne situasjonen har nok ikke planlagt særlig godt, i den forstand at de ikke har tatt en utdannelse det er etterspørsel etter eller som er særlig anvendelig, og dermed sitter de uten arbeid. Det er tross alt ikke skrikende behov etter sosialantropologer og eksperter innen afrikansk historie. Da er det kanskje ikke så rart om en sitter desillusjonert igjen etter fem års studier, med studielån, og uten relevant eller godt betalt jobb. 

Andre igjen er kanskje fornøyd med å leve fra dag til dag uten utdannelse eller jobb med muligheter for progresjon, og våkner plutselig en dag og er over 30 uten å ha kommet lenger i livet enn da de var 19. Da er det nok såpass vanskelig å skulle snu livet rundt at en del kanskje bare aksepterer at det er sånn resten av livet blir og. 

[AnonymBruker]

Tja, orker ikke gå inn på alt men det som ga meg økonomiske problemer var : Samlivsbrudd. Barn med anoreksi og x antall sykehusinnleggelser. Mistet jobben pga dette. 2 Barn til som fikk utfordringer fordi faren plutselig ikke vil være far mer og stakk. 2 dødsfall i nærmeste familie. Alt dette førte til depresjon. Desverre ga jeg opp underveis og mistet hus og bil da jeg ikke klarte å følge opp kreditorer pga alt jeg sto i. 

Nå har det gått 5 år og jeg er på vei opp igjen, men jeg har lært mye og kommer aldri til å dømme noen. Livet kan gi en mange overraskelser man ikke er forberedt på eller vet hvordan man skal takle. 

Anonymkode: c641c...266

[AnonymBruker]

Mange lever nok etter den tankegangen at all lønna kan brukes opp før neste lønning. De tenker ikke på uforutsette utgifter.

Selv driver jeg gård, og vet at av det som kommer inn så går minst halvparten til driftsutgifter. Dessuten kan jeg plutselig trenge penger til en traktor e.l., og den koster langt mer enn en vaskemaskin.

Mange tror også at til høyere utdannelse man tar til mer tjener man. Men samtidig blir man mer og mer spesialisert, og utvalget jobber begrenser seg. 

Anonymkode: a6f5e...83f