Om å føle seg som en dårlig mor

[Rannva]

Hvorfor skal det så lite til før en føler seg som en dårlig mor?

Jeg er endelig frisk etter å ha vært syk i en ukes tid. Feber hver dag, og har ikke orket å trille tur. Den ene dagen var jeg så slapp at jeg ikke turte bære vesla (1/2 år) fordi jeg var så redd for å miste henne i gulvet. Sambo var selvsagt hjemme fra skolen og tok seg 100% av sin datter (jeg bare ammet). De koste deg glugg ihjel begge to. Likevel ble jeg nesten oppspist av følelsen av å være en dårlig mor. Jeg var ikke istand til å ta meg av mitt eget barn. Det var grusomt.

Hvorfor er det sånn? Jeg hadde jo ikke tenkt den tanken om andre syke mødre..

[LilleBille]

Hvorfor er det sånn?

.. fordi vi er kvinner..

- og fordi kvinner alltid - stort sett - vil ha dårlig samvittighet for at de strekker til .. eller kunne ha gjort ting enda bedre eller vært enda mer "Perfekt" ...

Vær glad for at barnets far fikk kost seg litt ekstra med datteren .. og at du kunne være syk i fred.

[Gjest Anonymous]

Rart det der, jeg har ikke barn, men har vært syk denne uka. Og merker at jeg blir frustrert og sinna og nevrotisk fordi jeg ikke får gjort unna husarbeid og andre praktiske gjøremål, selv om ingen egentlig krever noe av meg. Og samboern stiller jo opp han også. Tror faktisk vi kvinner har fått de mest høylytte samvittighetsdyra.. (jfr Timmy Gresshoppe. Jeg har minst en elefant, uten at jeg får gjort så mye likevel).

[Gjest porselen]

Dette kommer nok ikke til å være den siste gangen du vil føle deg som en dårlig mor, det kommer mange muligheter til det også senere i livet.

Det er vel noe vi alle føler av og til, også fedre føler seg nok som dårlige fedre av og til uten at de kanskje snakker om det.

Tror det er en naturlig del av å være foreldre og ha ansvaret for barn, ingen god følelse men sånn er det bare.

Det var jo kjempefint at far var hjemme da så kunne du slappe av og far få mere tid sammen med den lille.

[Far til 2]

Det er vel noe vi alle føler av og til, også fedre føler seg nok som dårlige fedre av og til uten at de kanskje snakker om det.  

Tror det er en naturlig del av å være foreldre og ha ansvaret for barn, ingen god følelse men sånn er det bare.

Det var jo kjempefint at far var hjemme da så kunne du slappe av og far få mere tid sammen med den lille.

Du har helt rett.

Vi fedre har også dårlig samvittighet til stadighet når det gjelder barna. Men som kjent er vi ikke "av den pratsomme typen" som snakker om tanker og bekjymringer i den grad kvinner gjør.

Noen ganger skulle vi gjort noe sammen med barna som blir utsatt pga jobb, sykdom eller familiære årsaker. Men vi snakker skjeldent om det. Isteden bærer vi det inni oss og blir ganske stresset (antagelig like mye som mange kvinner).

Etterhvert har jeg forsøkt å se på dette som en possitiv egenskap. Et tegn på at vi faktisk bryr oss.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Hvorfor skal det så lite til før en føler seg som en dårlig mor?

Jeg er endelig frisk etter å ha vært syk i en ukes tid. Feber hver dag, og har ikke orket å trille tur. Den ene dagen var jeg så slapp at jeg ikke turte bære vesla (1/2 år) fordi jeg var så redd for å miste henne i gulvet. Sambo var selvsagt hjemme fra skolen og tok seg 100% av sin datter (jeg bare ammet). De koste deg glugg ihjel begge to. Likevel ble jeg nesten oppspist av følelsen av å være en dårlig mor. Jeg var ikke istand til å ta meg av mitt eget barn.  Det var grusomt.

Hvorfor er det sånn? Jeg hadde jo ikke tenkt den tanken om andre syke mødre..

Du skal føle den tanken mange ganger. Jeg føler meg slik enda mine barn er voksne.

[Liz_69]

Jeg har også kjent på den følelsen.

Også blir man jo ganske utmattet og frynsete i kantene når man er syk da... det skal ikke så mye til før alt føles helt pyton!

[Gjest Anonymous]

Jeg tror at en god del av dette handler om at kvinner tror at de er uerstattelige, at hvis vi ikke har kontrollen og oversikten og gjør alt selv så blir det ikke "rett" eller "godt nok" :-?

Vi "vet" og "kan" best :oops:

Vi må lære oss at verden faller ikke sammen om vi ikke er til stede og tar oss av alt, det bare føles sånn

Kvinne

[Gjest fimlene]

hei

tror dette med samvittighet er noe genetisk som har stor betydning for menneskets overlevelse. det at vi har dårlig samvittighet og bekymrer oss på den måten som folk flest gjør er til hjelp i å oppdage de litt mer alvorlige mangler og feil hos oss selv og våre barn. det er viktig å bruke denne gaven vi har fått og spørre seg selv hva sier denne følelsen meg.

[Elle Melle]

Jeg vil tro det skyldes et sterkt (og sunt) instinkt som driver deg til å ta best mulig vare på barnet ditt til enhver tid. Noe som er nødvendig for artens overlevelse.

At det ikke alltid "passer inn" med dette instinktet får vi bare ta med på kjøpet.

Da får vi bruke de kloke hodene våre til å rasjonalisere det litt og fortelle oss selv at verden ikke går under selv om vi ikke alltid kan følge behovene våre.

Hun hadde det jo tross alt strålende med sin far!