Jævlig dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Flere som har dårlig samvittighet for noe? Det er så jævlig å leve med hver jævla dag. Det er alt for mye som jeg har dårlig samvittighet for, noe verre enn andre. Enda gjør jeg ting og sier ting jeg angrer på rett etter det har skjedd. Hvordan lever dere andre med det? Hvordan få det bedre uten å trene i hjel, drikke, knulle rundt. Kan liksom ikke gjøre det hele tiden. Psykolog hjelper meg ikke. Prøvd i mange år. Tar ikke bort samvittigheten.

Så jeg må lære å leve med den og det gikk bra i starten etter jeg ble friskere. Nå de siste to åra har det blitt verre. Jeg kan ikke forstå at jeg har gjort noe sånt mot mine nærmeste og fortsatt gjør. Jeg skammer meg. Hvorfor blir det verre og verre? Det er så tungt at jeg som sjelden gråter kan hyle som en liten unge alene. Så jeg griner ikke akkurat så sjelden. Bare noe folk tror og jeg sier. Både flaut og vondt. Nå deler jeg leilighet med en kompis så jeg må være så stille så mulig om nettene så ikke han hører jeg ligger der å sutrer. Enda verre når jeg deler seng med noen. Må ofte gå ut i stua eller noe. Den dårlige samvittigheten spiser meg rett og slett opp. Hva kan jeg gjøre? Ikke minst hvordan slutte å gjøre/si ting jeg angrer på? Jeg vil ikke såre noen mer. 

Anonymkode: ba789...bd5

[Gjest Axl Rose]

Jeg skulle ikke skrive som anonym da. Den tiden jeg var skikkelig dårlig og hadde det verst så slo jeg og bet i sinnet. Folk jeg var og er glad i og aldri kunnet funnet på å gjort noe sånn mot. Men det var ikke meg. Det var et monster som styrte meg. Jeg kan ikke forstå at de har tilgitt meg.

[Gjest Axl Rose]

INGEN? 

[Perle]

Jeg forstår deg godt. Har det slik selv. Det et "tungt" tema du tar opp, og veldig mange kjenner seg nok ikke igjen. 

Jeg forstår hvor "jaget" du føler deg og at du tyr til ALT som kan gi lindring vare en liten stund. Sex, rus osv. Det er som å fylle et stort svart hull. En spar og spar for å begrave dritten, men det er nytteløst for hullet er bunnløst. 

Har ingen gode råd annet enn å forsøke tilgi deg selv. Det GÅR faktisk ikke å endre fortiden. Gjort er gjort. At du har handlet feil betyr ikke at du er et dårlig menneske, men bare at du er et menneske. 

Jeg er superprivat og deler ikke med megtil noen. Gar i akutt krise dig åpnet opp, men gar desverre dårlig erfaringer med helsepersonell og psykologer. Den eneste jeg har fått noe ut av (dvs litt ro i sjela) er å snakke med en prest jeg kjenber. De de vare lytter, tilgir og UTEN å fordømne. 

Jeg har "smått om senn" innsett én ting, og det er at det ikke hjelper å "jule opp" seg selv mentalt.  s

Endret 3. februar 2018 av Perle

[Gjest Axl Rose]

Takk uansett. Lettere sagt enn gjort å tilgi seg selv, men ikke umulig. 

[Gjest Balian de Ibelin]

Ikke for øyeblikket.

[Gjest Catalina Culès]

Har dessverre ikke noen spesielle råd å komme med, men du må lære deg å legge ting bak deg, ikke dvele med fortiden og prøve å tilgi deg selv, lettere sagt enn gjort, vet det, men det går an. 

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg noe erfaring med dette, men kanskje du bør prøve noe nytt? Hvis du har prøvd det samme lenge og det ikke virker, så kan det jo ikke skade. Høres ikke ut som om du har så veldig god selvtillit, så kanskje du kunne begynt med noe nytt som ga deg mestringsfølelse, feks klatring. Og hva med å oppsøke en coach? Kanskje det kunne gitt deg noen mål og strategier og jobbe mot det målet med. Bare noen tanker...

Anonymkode: 9e344...7ea

[AnonymBruker]

Gjort mye dritt. Tungt å bære. Det er det når det har gått utover noen andre som plager meg mest. men noe også ting ingen vet om. 

Prøver hvile på tankene: jeg skal ei gjøre det igjen. Jo lenger det er siden hjelper meg i å tro det. Jeg har vurdert å søke opp folk og si unnskyld. Men de fleste er ute av livet mitt for lengst. Men har nå fått kontakt med ett par igjen og skal ta de opp. Men jeg skal aldri være slik mot noen igjen.

Den andre tanken er at det hjelper ingen på denne jord at jeg ruller meg i dårlig samvittighet. Ingen får det bedre. Ikke jeg og ikke de jeg har såret. Det forandrer ingen ting. Jeg kan bare forandre det fremover

Være mindre streng og ikke dømme meg selv når det jeg gjør, nå, ikke er så farlig. (jeg har det med å studere min oppførsel i detalj. manisk. Vil alt skal fremstå perfekt nå. ikke bra)

 

Jeg vet ikke hvor du er i livet. Men jeg lever på ett vis med min fortid fordi det er fortid. Og jeg tenker jeg ikke betaler for meg ved å slå meg selv i hodet med noe hardt. lett er det ikke å prøve la logikken styre når følelsene raser. Men jeg er bare menneske. Og knekker jeg meg selv har jeg intet å gi til noen. Og å gi, gjør at jeg betaler. karmaregnskap om du vil

Bare noen tanker. 

Anonymkode: 50d88...530

[AnonymBruker]

Ble noen skrivefeil der ja. Det får være greit.  

Anonymkode: 50d88...530

[AnonymBruker]

Jeg rusa meg for å flykte.  Og det er når jeg har sluttet at jeg må konfrontere mine indre demoner. Det tar jævla lang tid, det er titusen ganger lettere å bare ty til rus eller sex, men det vil garantert ikke føre meg framover. En dag av gangen.

Anonymkode: 24fd2...78e

[AnonymBruker]

hm.

Bare å lese det der jeg skrev over her.. Oh my.. så snusfornuftig

For jeg vet jo hvordan det er å være så sint på en selv at en vil rive sine egne øyne ut. Er det endel. Jeg prøver la mørke synke og gi meg dybde. Jeg har vært på mørke dyp. Jeg vet noe om hvordan det er å være menneske så utkjørt at moralen viker for rå overlevelse på impuls

"var det meg som virkelig gjorde det der. hvordan kunne jeg ? hva sier det om meg" Alle har det i seg.. Om de blir presset nok. Smerte har mange utløp

Ha en fredelig kveld.

Anonymkode: 50d88...530

[Gjest Axl Rose]

Takk for svar alle.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg rusa meg for å flykte.  Og det er når jeg har sluttet at jeg må konfrontere mine indre demoner. Det tar jævla lang tid, det er titusen ganger lettere å bare ty til rus eller sex, men det vil garantert ikke føre meg framover. En dag av gangen.

Anonymkode: 24fd2...78e

Uutholdelig lang tid føles det som.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Axl Rose skrev:

Takk for svar alle.

Uutholdelig lang tid føles det som.

Halvt år and still going. Da jeg nådde rock bottom skjønte jeg det var en av to ting å gjøre. Bare gi opp eller få suksess. Nå gir jeg meg ikke før jeg oppnår suksess. Er uheldigvis en ensom sti å vandre på, men ikke lett å slippe andre til når man forakter seg selv såpass mye.  Trening er blitt min nye medisin nå, men det tar 1 time om dagen så det er ikke rom for å undertrykke noe særlig. Lenge har du vært ren?

Anonymkode: 24fd2...78e

[Gjest Axl Rose]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Halvt år and still going. Da jeg nådde rock bottom skjønte jeg det var en av to ting å gjøre. Bare gi opp eller få suksess. Nå gir jeg meg ikke før jeg oppnår suksess. Er uheldigvis en ensom sti å vandre på, men ikke lett å slippe andre til når man forakter seg selv såpass mye.  Trening er blitt min nye medisin nå, men det tar 1 time om dagen så det er ikke rom for å undertrykke noe særlig. Lenge har du vært ren?

Anonymkode: 24fd2...78e

Sprakk i fjor så siden sommer/høst. Det er også en deilig følelse å klare det, men tunge dager så frister det skikkelig. Men nei. aldri mer.