AnonymBruker Skrevet 3. februar 2018 #1 Skrevet 3. februar 2018 Å si at nå har jeg det egentlig ikke så bra. Jeg er ikke deprimert. Men veien ditt kan bli kort viss det forestter sånn. Men man skal ta på seg maske å smile. Jeg føler meg ensom pga jeg ikke orker å smile lenger. Jeg trenger noen som hører og trøster . Men alle rundt meg vil jo ikke høre. Nå er det mye som har gått feil vei. Mange nederlag. Og selvtilliten min er på bånn. Men må holde hode oppe pga kjæresten blir helt forstyrra og rar viss jeg er nedfor. Og andre jeg kjenner er så overflatiske at jeg ikke føler at jeg kan si noe. Anonymkode: b77fa...ce0 2
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2018 #3 Skrevet 3. februar 2018 Hvis det ikke er sosialt akseptabelt for deg å si at du ikke har det bra, så omgås du mennesker som du bare kan regne som bekjente, ikke som gode venner. Anonymkode: 66c3f...d21 2
Testosteron Skrevet 3. februar 2018 #4 Skrevet 3. februar 2018 En kjæreste skal ikke oppføre seg sånn, ikke venner heller 1
Polly Ester Skrevet 3. februar 2018 #5 Skrevet 3. februar 2018 Høres ut som du har en lite forståelsesfull kjæreste og venner som ikke bryr seg. Det er jo ikke sånn det skal være. Ta et oppgjør med det og finn ut om du kan leve sånn. Og så går du til psykolog. Siden du ikke har noen andre så kan det være greit å ha en profesjonell å snakke med så det finnes NOEN å snakke med i hvert fall. Du kan også ringe eller maile eller chatte med kirkens sos. Eller du kan sende meg en PM hvis du har lyst. 2
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2018 #6 Skrevet 3. februar 2018 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Å si at nå har jeg det egentlig ikke så bra. Jeg er ikke deprimert. Men veien ditt kan bli kort viss det forestter sånn. Men man skal ta på seg maske å smile. Jeg føler meg ensom pga jeg ikke orker å smile lenger. Jeg trenger noen som hører og trøster . Men alle rundt meg vil jo ikke høre. Nå er det mye som har gått feil vei. Mange nederlag. Og selvtilliten min er på bånn. Men må holde hode oppe pga kjæresten blir helt forstyrra og rar viss jeg er nedfor. Og andre jeg kjenner er så overflatiske at jeg ikke føler at jeg kan si noe. Anonymkode: b77fa...ce0 Finn en profesjonell å snakke med om hvordan du har det. Fastlege eller psykolog feks. Anonymkode: 85d0a...9fe 1
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2018 #7 Skrevet 3. februar 2018 Det er en vond sirkel. Du har en kjæreste som ikke er der for deg på vonde dager. Det gjør de vonde dagene vanskeligere å komme opp av, og det blir færre av de gode dagene. Hadde du hatt en kjæreste som trøstet og gav deg klem når du trengte det, så hadde de vonde dagene gått over fortere. Jeg har selv hatt en slik kjæreste. Det hjalp å gjøre det slutt. Slike folk trenger jeg ikke i livet mitt. Nå omgås jeg med gode folk, og jeg innser at det jeg var redd for var depresjon, var en reaksjon på en ufølsom kjæreste! Anonymkode: 43ff7...3c0
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2018 #8 Skrevet 3. februar 2018 Du må få lov til å si høyt at du ikke har det bra. Det er en menneskerett, syns jeg. Så få samboeren ta ansvar selv for at han blir rar. Det er ikke sunt å holde ting inni seg. Anonymkode: 776df...bc8
Arabella Skrevet 3. februar 2018 #9 Skrevet 3. februar 2018 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Å si at nå har jeg det egentlig ikke så bra. Jeg er ikke deprimert. Men veien ditt kan bli kort viss det forestter sånn. Men man skal ta på seg maske å smile. Jeg føler meg ensom pga jeg ikke orker å smile lenger. Jeg trenger noen som hører og trøster . Men alle rundt meg vil jo ikke høre. Nå er det mye som har gått feil vei. Mange nederlag. Og selvtilliten min er på bånn. Men må holde hode oppe pga kjæresten blir helt forstyrra og rar viss jeg er nedfor. Og andre jeg kjenner er så overflatiske at jeg ikke føler at jeg kan si noe. Anonymkode: b77fa...ce0 Du har i det minste en kjæreste. Har du det bra sammen med ham?
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2018 #10 Skrevet 3. februar 2018 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Å si at nå har jeg det egentlig ikke så bra. Jeg er ikke deprimert. Men veien ditt kan bli kort viss det forestter sånn. Men man skal ta på seg maske å smile. Jeg føler meg ensom pga jeg ikke orker å smile lenger. Jeg trenger noen som hører og trøster . Men alle rundt meg vil jo ikke høre. Nå er det mye som har gått feil vei. Mange nederlag. Og selvtilliten min er på bånn. Men må holde hode oppe pga kjæresten blir helt forstyrra og rar viss jeg er nedfor. Og andre jeg kjenner er så overflatiske at jeg ikke føler at jeg kan si noe. Anonymkode: b77fa...ce0 Vi er to, hvis det er noen trøst. Anonymkode: 2767d...59e
AnonymBruker Skrevet 3. februar 2018 #11 Skrevet 3. februar 2018 Hvis kjæresten og venninner ikke bryr seg, så høres det nesten ut som om du har slitt de ut, og att de ikke gidder å engasjere seg i deg lenger. Eller er det bare en tilfeldighet at alle snur deg ryggen på samme tidspunkt? Anonymkode: 336b7...46a
AnonymBruker Skrevet 4. februar 2018 #12 Skrevet 4. februar 2018 16 timer siden, Arabella skrev: Du har i det minste en kjæreste. Har du det bra sammen med ham? Ikke jeg som er TS, men med en slik kjæreste, så er det vel bedre å være singel :/ Jeg hadde en slik type, og jeg sa det rett ut. Jeg er ensommere når du er her enn når du er borte. Ingenting er så ensomt å sitte ved siden av noen som er så steinkald. Jeg hadde opplevd noe fælt en gang, og brøt ut i gråt på kvelden. Da sa han foran moren sin (vi var på besøk); MÅ du være så sur??? Da hadde jeg bare lyst til å slå han. Hardt! Anonymkode: 43ff7...3c0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå