Gjest Anonymous Skrevet 10. februar 2005 #1 Skrevet 10. februar 2005 Huff, har århundrets kjærlighetssorg og det eneste jeg vil er å prate med mannen som er årsaken til den... Men han vil ikke prate med meg, sier det er forvanskelig enda og at han ikke er sur på meg. Om det er så vanskelig, da må han jo fortsatt ha følelser for meg... Og da vil jeg møte han og få pratet om det. Jeg driter i om jeg bare får sett han i to min, eller en kjapp telefon. Det vonde er at han ikke responderer på mailene, telefonen eller SMS. Skulle ønske i det minste at han ba meg dra til h***** og slutte å mase. Han gjør ikke det engang. Og jeg har det så vondt og jeg vil bare høre stemmen hans. Og jeg skjønner ikka at han kan la en person han har sagt han elsker høyest på jord gå rundt å ha det så vondt. Det har alltid vært hans måte å reagere på, stenge alt ute og ikke gi lyd fra seg. Jeg klarer snart ikke mer, jeg må få prate med han. Jeg har jo ikke lyst til å mase på han, men hånden bare skriver en meldig av seg selv. Klarer ikke å glemme han. Har slettet tlf hans, men det ligger lagret i hjertet mitt. Hva skal jeg gjøre? Klarer ikke å spise, jobbe, trene, sove eller noe. Jeg bare MÅ få tak i han.
Gjest Anonymous Skrevet 10. februar 2005 #2 Skrevet 10. februar 2005 Min erfaring er at jo mer du pusher på jo lettere er det for han å la være å svare. Først når mld slutter å komme og ingen ringer merker han om han savner deg. Vet det er vanskelig. Legg tlf vekk og gå deg en lang tur.
Gjest gjesta Skrevet 10. februar 2005 #3 Skrevet 10. februar 2005 Ikke ring eller send mer sms. Da ser du om han kontakter deg, HVIS han bryr seg ennå.... Leste et sted at desto mer kvinner pusher menn, desto lenger tid tar det for dem å komme ut av sin "hule". Så hvis du slutter å sende meldinger, vil han høre av seg, bare vær tålmodig
Gjest Anonymous Skrevet 10. februar 2005 #4 Skrevet 10. februar 2005 Jeg prøver, jeg prøver kjempehardt. Men han er det eneste jeg tenker på, og det er bare så sinnsykt vansklig. Jeg kommer hele tiden på noe jeg "må" si, eller så inbiller jeg meg at denne gangen tar han den nok....
Gjest Madam Felle Skrevet 10. februar 2005 #5 Skrevet 10. februar 2005 Vil du virkelig ha han tilbake? Om svaret er ja, så bør ikke det være noe problem å holde seg unna. For desto mer du maser, desto lengre avstand blir det mellom dere, og til slutt orker han ikke med deg mere. Så vil du ha han tilbake, bør du holde deg unna, og gi han en mulighet til å savne deg. Tøft, ja, men bør ikke være så veldig tøft om det er han du vil ha.
Gjest Trådstarter... Skrevet 10. februar 2005 #6 Skrevet 10. februar 2005 Du har et poeng der Madam Felle... Men jeg kan ikke se for meg at han noen sinne vil ha meg tilbake uansett. Ikke det at det har skjedd noe, men da ville han vel ikke behandlet meg på den måten nå?? men jeg vil jo ha han tilbake, og jeg vil ikke gjøre han irritert. Jeg vil jo bare at han skal prate til meg...
Gjest lille.lise Skrevet 10. februar 2005 #7 Skrevet 10. februar 2005 Hvis du vil ha noe mer med han å gjøre, så BØR du høre på folk her og klare å styre deg LITT ihvertfall. Han blir jo bare møkk lei hele deg til slutt. Han sagt at det er vondt enda.. Du gjør jo ting bare verre, om du ikke respekterer han en liten smule ihvertfall. Sett deg i hans situasjon. Du hadde ønska hele fyren dit pepperen gror, om det var HAN som drev sånn med deg... Og på alle gode råd som kommer inn så sier du bare jammen, jammen, jammen. Jeg kan skjønne at du har det vondt, for ikke noe er så vondt som å bry seg om noen, som ikke vil ha noe med en å gjøre... MEN hold deg unna en stund. Selv om du kanskje ikke tror at dere blir sammen igjen, så vil du kanskje ville beholde han som en venn om ikke annet. Med en stund menes ihvertfall mer en en dag... En uke ihvertfall. Hver gang du tar opp telefonen så kan du jo tenke: Nei nei nei... Dette SKAL jeg klare...
Gjest Trådstarter... Skrevet 10. februar 2005 #8 Skrevet 10. februar 2005 Jeg hører da på rådene her, men det er vel bedre at jeg tar ut min lyst til å sende han en melding ved å skrive en frustrert melding her?? Jeg SKAL la han være i fred nå. Håper bare han tar kontakt og gjør han ikke det må jeg bare lære med å leve med det. Han vet jo hva jeg føler, og jeg håper i allefall han en dag er klar for å møte meg på en vennskapelig måte....
Scorpion Skrevet 10. februar 2005 #9 Skrevet 10. februar 2005 Hvis du forklarer årsaken til bruddet mellom dere så kanskje det blir lettere å svare deg.. Eller?
Gjest Anonymous Skrevet 10. februar 2005 #10 Skrevet 10. februar 2005 Åja, hører du på dem er det bra.. Og frustrasjon er da helt greit å få ut her. Fikk det bare for meg at du forsatt sendte meld og ringte jeg... ( der kan du bare se) Da er det håp for deg enda da ------------------------------------ Lykke til og håper han kontakter deg......
Gjest Trådstarter... Skrevet 10. februar 2005 #11 Skrevet 10. februar 2005 Klarer ikke å gi en god grunn til at det ble slutt akkuratt nå. Var jeg som gikk, følte vel der og da at jeg var i et forhold som var greit men ikke noe mer, og at jeg var for ung for å slå meg til ro med et forhold som bare var "greit". I tillegg ønsket han på sikt barn, men jeg var helt bastant på at det skal jeg aldri ha! Nå har det gått noen måneder og jeg tenker bare mer og mer på han. Ser at jeg kunne selv vært flinkere til å ta intiativ, og akseptere at ha ikke er den mest utadvendte personen i verden. (i motsetning til meg). I tillegg har jeg fått et annent syn på det å få barn, jeg ønsker å dele livet mitt med denne mannen og stifte familie sammen med han. Jeg har alltid vært "sykelig" overfladisk og prøvd å forandre han til en han ikke var. (når det gjelder klesstil ol.) Jeg har nå insett at han kanskje er en "nerd" , men han er MIN "nerd".
Gjest Litjmæ Skrevet 10. februar 2005 #12 Skrevet 10. februar 2005 Hva med å fokusere litt på andre ting en stund da? Har du en hobby du liker å drive på med? Eller kan du kanskje starte opp med noe nytt? Trening, matlaging, shopping, friluftsliv, dans, hva som helst - bare for å flytte fokus litt, så kanskje det blir lettere å sortere følelsene etter hvert når du ikke lenger er så "midt oppi det"? Lykke til
Gjest Trådstarter... Skrevet 10. februar 2005 #13 Skrevet 10. februar 2005 Prøver på det, men lysten er likssom helt borte... Later som alt er fint når jeg treffer alle andre, men inne i meg... TOMT Og det vondeste er ikke at han ikke vil ha meg tilbake, men at han ikke svarer meg. At han vet jeg har det vondt, men ikke gjør noe med det. (og derfor prater med meg...)
Gjest gjest1 Skrevet 10. februar 2005 #14 Skrevet 10. februar 2005 Du har et poeng der Madam Felle... Men jeg kan ikke se for meg at han noen sinne vil ha meg tilbake uansett. Ikke det at det har skjedd noe, men da ville han vel ikke behandlet meg på den måten nå?? men jeg vil jo ha han tilbake, og jeg vil ikke gjøre han irritert. Jeg vil jo bare at han skal prate til meg... Er det litt sånn at du tenker at dersom du bare får sagt det du har på hjertet på riktig måte, så vil han ta deg tilbake? Om å gjøre å få ham til og forstå? Sett deg i hans situasjon. DU har gjort det slutt, og er ferdig med forholdet, men han ringer, han mailer, han tekster... han gir deg ikke fred. Hadde du likt det? hva ville du tenkt om ham?? Jeg for min del ville blitt så irritert på fyren at jeg hadde endt opp med å hate ham og å gå omveier hvis jeg traff ham ute.
Gjest Trådstarter.. Skrevet 10. februar 2005 #15 Skrevet 10. februar 2005 Det var JEG som gjorde det slutt, og i begynnelsen ringte han, sendte SMS, måtte treffe meg ol. OG JEG STILTE OPP FOR HAN VÆR JÆVLA GANG HAN RINGTE OG GRÅT PÅ TELEFONEN. Og jeg fikk ikke noe mot han fordet, er utstyrt med noe som heter empati skjønner du,
Gjest Anonymous Skrevet 10. februar 2005 #16 Skrevet 10. februar 2005 Forstår deg veldig godt jeg trådstarter Har det slik selv. Bra beskrevet at 'hånden skriver av seg selv' Vi vet jo at det beste er å la være, men hva hjernen vil.. lystrer hjertet ikke Er vi ikke redd vi 2, for at kjærlighet vil svinne om vi ikke prøver den å vinne
Gjest Anonymous Skrevet 10. februar 2005 #17 Skrevet 10. februar 2005 Forstår deg veldig godt jeg trådstarter Har det slik selv. Bra beskrevet at 'hånden skriver av seg selv' Vi vet jo at det beste er å la være, men hva hjernen vil.. lystrer hjertet ikke Er vi ikke redd vi 2, for at kjærlighet vil svinne om vi ikke prøver den å vinne
Gjest Gjesta Skrevet 10. februar 2005 #18 Skrevet 10. februar 2005 Det er det absolutt verste du kan gjøre..Jeg skal gi deg et veldig godt råd...Ikke send meldinger, ikke ring han! begynn å tren , gå deg en tur , ta vare på deg selv og dra ut på byen å flørt med andre..la han iallefall tro at du hart det bra uten han...da kommer han nok tilbake skal du se.....
Gjest trådstarter... Skrevet 11. februar 2005 #19 Skrevet 11. februar 2005 Ting er litt bedre i dag. Fikk en melding av han i går og det hjalp. Det er nok ingen mulighet for at vi finner tilbake tilhverandre, må heller fokusere på hvorfor jeg valgte å gå. Håper en gang i fremtiden vi kan være venner i allefall.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå