Stemor og får ikke reise bort av far

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til et barn på 6 år. Barnet er hos oss annen hver helg. Jeg har gitt opp mye av livet mitt for å være der når barnet er hjemme. Men nå dette året jobber jeg med å ta opp igjen noen skolefag. En venninne av meg gjør også det samme og vil gjerne møte meg imørgo så vi får jobbet sammen med oppgavene ( faget syns jeg er veldig vanskelig). Vi har barnet denne helgen og jeg spurte barnefar om det var greit jeg kunne møte venninna mi så vi fekk jobbe sammen med skolearbeidet. Dæ ble han sur på meg og mener at jeg alltid er borte når barn er er her. Noe jeg egentlig ikke er. Har allerede sagt nei til andre venner/ familie denne helgen. Men jeg føler at skole arbeid er viktig. Og det er ikke alle dager heller min venninne kan. Hva synes dere om situasjonen? Hva mener dere at jeg burde gjøre ? 

Anonymkode: 2b9aa...5f1

[AnonymBruker]

Du er da ikke bundet fast i han! Reis om du vil. Du bare sier i fra at du drar, også gjør du det. Det hans barn og han som skal ha samværet.

Han bestemmer vel ikke over deg??

Hvorfor kaller du han barnefar? Han er da samboeren din, er han ikke??

Høres ut som dere har et usunt forhold, hverfall for deg

Anonymkode: 74e0c...8c5

[Perle]

Vet ikke om dette er tull eller ei, men om det ikke er, så for guds skyld dra!

Herregud, la barnefar ta hand om sin egen unge!

Endret 2. februar 2018 av Perle

[NewInTown]

Fikk en litt ekkel følelse når du skriver at du spurte mannen din om LOV til å dra bort i morgen for å møte en venninne. Du er et selvstendig, voksent menneske, du bestemmer over deg selv.

Forstår jo at mannen vil at du skal tilbringe tid med deg og stebarnet, men det trenger du jo ikke gjøre HELE TIDEN. Enig i at skole er viktig, og det burde også mannen din skjønne.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor til et barn på 6 år. Barnet er hos oss annen hver helg. Jeg har gitt opp mye av livet mitt for å være der når barnet er hjemme. Men nå dette året jobber jeg med å ta opp igjen noen skolefag. En venninne av meg gjør også det samme og vil gjerne møte meg imørgo så vi får jobbet sammen med oppgavene ( faget syns jeg er veldig vanskelig). Vi har barnet denne helgen og jeg spurte barnefar om det var greit jeg kunne møte venninna mi så vi fekk jobbe sammen med skolearbeidet. Dæ ble han sur på meg og mener at jeg alltid er borte når barn er er her. Noe jeg egentlig ikke er. Har allerede sagt nei til andre venner/ familie denne helgen. Men jeg føler at skole arbeid er viktig. Og det er ikke alle dager heller min venninne kan. Hva synes dere om situasjonen? Hva mener dere at jeg burde gjøre ? 

Anonymkode: 2b9aa...5f1

Krever samboeren din at du skal si nei til venner og familie? Jeg ville avsluttet dette forholdet med denne mannen.

Anonymkode: c26f1...ad2

[AnonymBruker]

Altså, gutten på 6 år treffer sin stemor bare annenhver helg - og jeg kan godt forstå at far(som forhåpentligvis har brukt andre ord enn «får ikke lov») ønsker at barnet ikke skal bli skuffet.

TS kan jo lese fag alle de andre dagene resten av måneden, som er ganske så mange dager. TS gir ikke opp mye av livet sitt ved å være tilstede for en 6åring ANNENHVER HELG. Hallo. Hvordan tror dere at det er å ha barn på fulltid?

Og hvorfor skal man være sammen med noen som har barn fra før om besøk annehver helg er å «gi opp livet sitt»?

Altså: jeg skjønner at i eksamenstider så er det helt innafor å bruke ekstra tid på lesing. Men er det ikke like greit å lære seg nå at barn skal prioriteres om man bare ser hverandre annenhver helg? Hva har TS tenkt å gjøre med egne barn?

Poenget mitt er ikke at hun skal noe som helst - men hun har jo tatt et valg om å finne seg noen med barn. 

Jeg tenker far fint kan være med sønnen alene - men om sønnen opplever selv at TS ikke er så interessert så skjønner jeg jo greia. 

Det kommer jo helt an på hvordan det er ellers.

Og nei, man «gir ikke opp livet» for bonusbarn man er glad i som man ser annenhver helg. Og man bør ikke være i en relasjon med bonusbarn om man synes annenhver helg er too much to ask. 

Anonymkode: 10552...cf5

[Gjest GoldenLioness]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor til et barn på 6 år. Barnet er hos oss annen hver helg. Jeg har gitt opp mye av livet mitt for å være der når barnet er hjemme. Men nå dette året jobber jeg med å ta opp igjen noen skolefag. En venninne av meg gjør også det samme og vil gjerne møte meg imørgo så vi får jobbet sammen med oppgavene ( faget syns jeg er veldig vanskelig). Vi har barnet denne helgen og jeg spurte barnefar om det var greit jeg kunne møte venninna mi så vi fekk jobbe sammen med skolearbeidet. Dæ ble han sur på meg og mener at jeg alltid er borte når barn er er her. Noe jeg egentlig ikke er. Har allerede sagt nei til andre venner/ familie denne helgen. Men jeg føler at skole arbeid er viktig. Og det er ikke alle dager heller min venninne kan. Hva synes dere om situasjonen? Hva mener dere at jeg burde gjøre ? 

Anonymkode: 2b9aa...5f1

Du spør om lov?

Du sier; imorgen skal jeg lese sammen med en venninne. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er stemor til et barn på 6 år. Barnet er hos oss annen hver helg. Jeg har gitt opp mye av livet mitt for å være der når barnet er hjemme. Men nå dette året jobber jeg med å ta opp igjen noen skolefag. En venninne av meg gjør også det samme og vil gjerne møte meg imørgo så vi får jobbet sammen med oppgavene ( faget syns jeg er veldig vanskelig). Vi har barnet denne helgen og jeg spurte barnefar om det var greit jeg kunne møte venninna mi så vi fekk jobbe sammen med skolearbeidet. Dæ ble han sur på meg og mener at jeg alltid er borte når barn er er her. Noe jeg egentlig ikke er. Har allerede sagt nei til andre venner/ familie denne helgen. Men jeg føler at skole arbeid er viktig. Og det er ikke alle dager heller min venninne kan. Hva synes dere om situasjonen? Hva mener dere at jeg burde gjøre ? 

Anonymkode: 2b9aa...5f1

Det er ikke ditt barn og ikke ditt ansvar.

Far må ta sitt fulle ansvar! Han kunne åpenbart ikke ha 50/50 når han er så tafatt og mismodig 😲🤭

Du må jo selvfølgelig studere framfor å gjøre jobb for denne «mannen»! 

Anonymkode: ec362...fce

[AnonymBruker]

8 timer siden, NewInTown skrev:

Fikk en litt ekkel følelse når du skriver at du spurte mannen din om LOV til å dra bort i morgen for å møte en venninne. Du er et selvstendig, voksent menneske, du bestemmer over deg selv.

Forstår jo at mannen vil at du skal tilbringe tid med deg og stebarnet, men det trenger du jo ikke gjøre HELE TIDEN. Enig i at skole er viktig, og det burde også mannen din skjønne.

Det er noe med å ta hensyn i et forhold da, man spør jo partner om ting passer. 

Anonymkode: 2e133...f7a

[Biloba]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe med å ta hensyn i et forhold da, man spør jo partner om ting passer. 

Anonymkode: 2e133...f7a

Man spør ikke partner om det passer at man får gjort studiene sine. 

Her bør hensyn gå motsatt vei og far får finne på noe og benytte egentiden med sønnen sin. Hvorfor synes han det er et problem, ts? Hviler han mye på deg når gutten er hos dere?

[AnonymBruker]

Foruroligende at du må spørre om lov!! Du kan gjøre akkurat det du vil. Hvis han blir sur fordi du prioriterer fag, er han ikke mye å samle på. 

Anonymkode: 60ae3...933

[AnonymBruker]

Vi har felles barn. Er det venninnekveld på Lørdag, så informerer jeg mannen i god tid slik at ikke han også lover seg bort. 

Så strike en er at du må spørre om lov. 

Strike to er at han blir sur. 

Strike tre er løgner og påstander om at du aldri er der når barnet kommer - det er psykisk manipulasjon. 

Hva du skal gjøre? Være tydelig, stille krav. Stå på at du skal gjennomføre egne planer. Ender det med kjefting, smelling og flere urimelige påstander ville jeg søkt profesjonell megling. Eller satt respekt for deg selv foran hans urimelige krav, og brutt ut av forholdet. 

Anonymkode: 8a0b8...f73

[AnonymBruker]

La meg gjett-  han er i 30 årene og du er en trofe-kone i tidlig 20 årene . Du høres jo veldig umoden ut.  

Du trenger ikke lov av noen som helst å besøk hvem du vil.  Men å si at du ofre mye for dette barnet er bare dumt.  Du ser barnet 4 dager i måneden. Ikke akkurat stemor på fulltid. 

Anonymkode: 2eeb0...815

[AnonymBruker]

Han kan da ikke nekte deg å være med venninnen din!!

Og at du denne helgen velger å gjøre noe annet mens barnet hans er der betyr IKKE at du ikke bryr deg om barnet. Av og til går det greit å legge ting til annenhver helg. Andre ganger passer det ikke. Og det er helt greit.

Anonymkode: 3e911...d13

[NewInTown]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe med å ta hensyn i et forhold da, man spør jo partner om ting passer. 

Anonymkode: 2e133...f7a

Ja, men det er forskjell på å spørre om lov og å spørre om noe passer.

[AnonymBruker]

Her skal du si i fra, ikke spørre. 

Lær deg det først som sist. 

Anonymkode: 1d51f...f70

[AnonymBruker]

Han kan ikke si at du ikke får lov til å dra til ei venninne å jobbe med studier. Det spør du heller ikke om lov til, du sier ifra! «Jeg drar til *navn* og studerer, ses senere i kveld» ferdig snakka! Herregud du er da voksen å bestemmer over deg selv. Det er hans barn, å akkurat for en periode så er det viktigere at du studerer så du kommer deg gjennom studiene fremfor å tilbringe tid med hans barn, for det går faktisk helt fint! Du studerer jo ikke for å være slem. 

Anonymkode: da64f...554

[AnonymBruker]

Synes du formulerer deg rart når du sier at du har gitt opp mye av livet ditt for å være der for barnet. For det første er ikke annenhver helg mye og for det andre er det trist at du ser på det som et offer. Hvis dere skal være en famile, synes jeg du bør kunne sette av den lille tida. Er du derimot uinteressert, så får du jo bare finne på noe annet. Det er et valg du gjør. Du. Ikke mannen din. 

Anonymkode: 35cd2...7cc