Enebarn og utdanning

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og samboer er 21 og 25 år, og har et barn på 2,5 år. Samboer ble ferdig med sin utdannelse mens jeg var hjemme med barnet, og har fast arbeid. Nå starter jeg på et ganske tungt studie (farmasi) til høsten. Vi trives godt med den lille familien vi har, men holder enda på å "bygge" på livene våre med utdanning, fast arbeid, bolig og bare det å finne seg til rette i hverdagen. Ønske om enda et barn er absolutt til stede, samtidig kjenner jeg at på dette tidspunktet så hadde det ikke gjort meg så mye dersom barnet vårt forble enebarn. Vi har alltid sagt at dersom vi skal ha flere, så ønsker vi ikke å ha mer enn 3-4 år mellom dem, noe som gjør at i allefall jeg stresser litt med avgjørelsen om vi skal ha flere barn eller ikke.

Så. Spørsmålet er ikke om hva ví burde gjøre, men hva hadde dere gjort i vår situasjon? Takk for svar!

Anonymkode: 8293c...0d9

[AnonymBruker]

Jeg tror nok endel ser for seg at barn i full jobb er «greit», men det er ikke noe mindre slitsomt enn når man studerer - jeg vil si at barn under studiene hadde vært enklere for min del iallefall.

Men dere er jo så unge at det ikke har noen betydning den ene eller andre veien.

Anonymkode: 35881...3c2

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere vet hva dere har. Flere barn kan dere få etter din skolegang.

Om det blir 5-6 år mellom barna gjør vel ikke det noe?

Anonymkode: 1e4b1...b00

[AnonymBruker]

Dette med aldersforskjell er mest for barnas del, både i forhold til ferier, leking osv. Jeg har en søster som er 7 år eldre som jeg har et godt forhold til, men skulle gjerne hatt søsken nærmere min egen alder. Samboers søster har to barn tett i alder, det virker som om at de var veldig mye glede av hverandre. Kan godt hende at en større aldersforskjell funker veldig bra, men i utgangspunktet har vi satt "strek" på fire år

Anonymkode: 8293c...0d9

[AnonymBruker]

Jeg fikk første som 20 åring og andre som 32 åring. Tok utdannelse i mellom tiden samt fikk alt annet på plass. Planlegger nr 3 nå snart slik at det blir 2 år mellom de to minste. 

Anonymkode: ceb55...812

[AnonymBruker]

Så trivelig! Er det samme far til alle tre? Om det er det, hvordan var det å leve så lenge med bare en, og det å få en til (snart to) i hus?

Anonymkode: 8293c...0d9

[AnonymBruker]

Har egentlig vært i din situasjon, bare annet studium og et par år eldre. Vi valgte å ha enebarn, og stortrives med det. Ei venninne i samme situasjon valgte å få barn nummer 2 da førstemann var 8 år. Det har også fungert helt bra. Andre igjen får barn under utdannelsen, og det fungerer bra.

Anonymkode: 4058c...704

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så trivelig! Er det samme far til alle tre? Om det er det, hvordan var det å leve så lenge med bare en, og det å få en til (snart to) i hus?

Anonymkode: 8293c...0d9

Nei førstemann har en annen far.  Men vi har vært sammen siden hun var 2 år så han behandler henne som sin egen(hun er 13 år nå). Det var en stor omveltning å få baby i hus(han blir 1 år nå) men det begynner å bli bedre nå som han sover bedre og aksepterer pappa mer. Da er det enklere for oss å dele oss mellom barna ☺ jeg var veldig betenkelig på om det var riktig å få flere barn. Vi tre har hatt det veldig fint disse årene. Det har vært hektisk samtidig som vi har sjonglert utdannelser, lav inntekt i perioder pga studier, jobb ved siden av studiene, samboeren som har vært mye bortreist pga jobb osv. Glad vi ikke hadde to små i tillegg da. 

Nå har vi kjøpt hus utenfor byen. Stabile jobber og inntekt. Nå skal vi bare leve og  nyte tiden å se barna vokse opp. Blir jeg snart gravid med nr 3 så er alle ønsker oppfylt. 

Men hadde der bare blitt eldstemann så hadde vi nok vært like lykkelige og tilfreds med det. Det har ikke manglet noe for min del. Men samboeren min ønsket også egne barn. 

Anonymkode: ceb55...812