Redd for å få barn

[AnonymBruker]

Jeg er 28 år, ferdig utdannet og i jobb. Gifter meg om 4 måneder med verdens beste mann. Vi eier leilighet, bil og har egentlig alt på stell når det kommer til å utvide familien om ikke så lenge. 

Problemet er at jeg har det siste året begynt å virkelig kjenne på frykten på å få barn. Redd for å bli en dårlig mor, ikke takle morsrollen, at barnet ikke vil trives sammen med meg. Jeg har tidligere aldri tenkt mye på det å få barn, før min fremtidige mann kom inn i bildet (han er verpesyk, for å si det sånn). Jeg liker barn, er tante for flere som jeg virkelig elsker å tilbringe tid sammen med, men det vil jo aldri kunne sammenlignes med det å få et eget.. 

Så er jeg redd for at ekteskapet mellom meg og mannen skal gå rett til helvete (har nok blitt skremt siden et par mannlige kolleger av han har forlatt kone og barn til fordel for en barnløs, 10-15 år yngre kvinne gjennom de 8 årene han har jobbet der). Ikke minst så er jeg redd for at ting skal gå galt under svangerskapet, fødselen osv... 

Mannen vet at jeg er ikke helt komfortabel, men jeg føler meg litt flau over å ha så dårlig selvtillit til meg selv på dette området så har ikke greid å legge frem ALLE bekymringene mine rundt dette til han.. 

Noen som føler det samme, er redd for å miste seg selv og at ting skal gå dårlig når man får barn? 

Anonymkode: ce5ac...38a

[AnonymBruker]

Du må ikke få barn.

Anonymkode: d500b...c9e

[AnonymBruker]

Man endrer seg gjennom hele livet. Du vil være ganske annerledes om 30 år. Forskjellen ligger i at graviditet/fødsel endrer deg på kort tid og at det da blir vanskligere å takle.

Livet er til for å brukes. Vi skal alle bli gamle og dø likevel. 

Anonymkode: 91074...afc

[AnonymBruker]

Ikke få barn før du er klar for det. Jeg tenker at de tankene du har er noe du kan gå til en type coach eller psykolog for å snakke om. Jeg syns de tankene du har går mer på frykten for å ikke være bra nok enn frykten for å angre på barna. Det høres ut som du er redd for en del ting som lett kan sorteres ved hjelp av en psykolog. Men hvis du kommer frem til at du ikke ønsker barn bør du selvsagt fortelle det til mannen din så han kan gjøre seg opp sin egen mening

Anonymkode: 0df49...a4f

[AnonymBruker]

Helt umulig å vite nøyaktige hvordan ting blir med barn. Det å bli en god forelder blir til mens man går. De fleste lære seg å stille opp for barnet, og kommer raskt inn i rutiner. Det er utrolig krevende, og et enormt ansvar å få barn. En av de viktigste grunnene for å velge barn er at man har lyst på den utfordringen. Har man ikke det burde man ikke få barn. Det er en stor gambling, og risiko og skulle finne det ut etter man har fått barn. De fleste klarer seg fint selv om ikke alt er på stell, men har man grunnleggende liten lyst på å ha barn burde man la det ligge.

Er det frykt for å bli en dårlig mor, og mer praktiske ting så ser jeg ikke en grunn til ikke å få barn. Alle har mer eller mindre slike tanker, og frykter. Det er som sagt et stort ansvar som gir mange bekymringer, men man lærer seg å takle det. Det å stå i våkennetter, skifte bleie, grensesetting blir til mens man går. 

Det du må finne ut er disse følelsene normal frykt for å ikke lykkes, eller er følelsene at du ikke vil ha barn. Det er et hav av forskjeller mellom disse. Jeg syns du skal lære deg å snakke med mannen din om dette. Det er tross alt han som er din nærmeste nå, og han du eventuelt skal ha barn med. Mulig du er redd, mulig du skammer deg, mulig du er flau, har dårlig samvittighet eller lignende. Uansett hva det er så må du ta prate med mannen din. Kanskje hvis du setter ord på det blir det lettere.

Når det gjelder kjærlighetsforhold, og barn må dere forberede dere på at ca 2 år av samlivet deres blir satt på pause. Altså dere kan jo ha det fint disse to årene også, men når dere får barn vil automatisk barnet få mye av oppmerksomhet, og tid. Noen takler at kjærlighetsforholdet kommer i andre rekke, mens andre får panikk. Beste måten til å unngå dere går i fra hverandre er at dere kan snakke sammen, for der ligger det mye styrke, og at dere er forberedt på at de første årene med barn er tøft.

Samtidig er det en utfordring som ikke kan sammelignes med noe annet. Det er rett og slett noe av det beste livet har så lenge man får barn fordi man kan ta det ansvaret, og ikke minst har LYST.   

Anonymkode: 5af4f...9c8

[AnonymBruker]

Dere har en jobb å gjøre før dere gifter dere. Hvis du ikke kan snakke med ham om dette er dere ikke klare for å gifte dere.

Anonymkode: 78aa1...b61