I denne situasjonen; Når ville du prøvd å få barn?

[AnonymBruker]

Er 26 og startet på 5 årig utdannelse denne høsten. Har måtte flytte fra samboer pga det (og leier et rom i en leilighet sammen med andre). Han er 32, og det er ikke aktuelt at han flytter etter med det første. (han tjener elendig, men eier egen leilighet)

Han har også veldig lyst på barn. Han hinter hele tiden til at det gjør ikke noe om jeg dropper pillen, men det er ikke ideelt akkurat nå. Jeg vil være ferdig utdannet rett før jeg fyller 30. (i et yrke jeg nesten garantert får jobb) Det er flere i min familie som har slitt med å få barn ( i 20 årene). Vi har vært sammen i 9 år og vi er forlovet. Men så tenker jeg at det er jo lurt å først jobbe noen år, men tenk om vi kommer til å slite med å få barn, og lar de mest fertile årene forsvinne? 

Om du var i min situasjon, når ville du startet prøvingen?

 

Anonymkode: 7afa1...ffa

[Gjest Skogrose]

Dersom begge er sikre på at barn er ønsket ville jeg ikke ventet til jeg var 30 pluss ha jobbet noen år. Det er mange som får barn ila studietiden og det kan fungere veldig fint Likevel er det jo en forutsetning at man bor sammen, slik jeg ser det. Ville startet prøvingen når dere blir samboere igjen.

[Britt Banditt]

Jeg ville prøvd snart, MEN dere bør bo sammen, og han bør kanskje få en jobb hvor han ikke tjener "elendig". 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ventet til utdannelsen min var ferdig. Har du problemmer med å få barn har du nå, og når du er 30.

Anonymkode: 23d58...04a

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn underveis på studiet. Klarte utrolig nok å time det sånn at jeg fødte i august, jeg klarte derfor å fullføre et helt studieår, og tok så et helt års pause fra studiene. Jeg syntes det var topp å studere med barn. Jeg ble faktisk mer fokusert på skolen etter at jeg fikk barn, og mye mer strukturert. Det var også lett å få jobb. Barn var egentlig ikke noe tema på jobbintervju. Etterpå har sjefen min sagt at de jo alltid må regne med at personer som nærmer seg, eller har bikket 30 kan få barn neste når som helst. Han syntes det var like greit at jeg allerede hadde et barn, for da ville det neppe bli altfor mange permisjoner til:) Det negative med å få barn under studiene var at pappaen ikke fikk pappapermisjon. Vet ikke om reglene er bedret på det området. Det positive er at det er helt topp å bli mamma rundt den alderen du er nå. Selve graviditeten går gjerne bedre, kroppen kommer seg raskere etterpå, det er mindre fare for å slite med å bli gravid, det er utrolig deilig å ha krefter og overskudd til mammarollen (noe jeg opplever at jeg har mer av enn mødre med jevnaldrende barn som er 10-15 år eldre enn meg). Det passer jo egentlig aldri å få barn, så er bare å hoppe i det:)

I deres situasjon bør dere jo bo sammen når dere får barn, hvis ikke vil det bli krevende + at pappaen vil miste veldig mye. Ellers må du tenke på om du er ferdig med «fest-student-livet». Kan gå på fest om man har blitt mamma altså, men det vil nødvendigvis bli mindre av det. Økonomien bør være grei, men det trenger ikke være veldig dyrt å ha barn. Vi kjøpte alt av babyutstyr på Finn, og fant så mye utrolig bra at vi fortsatt bruker Finn mye selv om vi nå har godt betalte jobber.

Lykke til, og følg hjertet:)

Anonymkode: e63da...080

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg fikk barn underveis på studiet. Klarte utrolig nok å time det sånn at jeg fødte i august, jeg klarte derfor å fullføre et helt studieår, og tok så et helt års pause fra studiene. Jeg syntes det var topp å studere med barn. Jeg ble faktisk mer fokusert på skolen etter at jeg fikk barn, og mye mer strukturert.

 

Anonymkode: e63da...080

Opplevde det svært vanskelig å studere med spebarn.

Anonymkode: 23d58...04a

[AnonymBruker]

Takk for fine svar!

Ja er helt enig i at vi bør bo sammen. Har jo også lyst til at baby skal bli like knyttet til far som meg. Tenker også at det å få barn hadde gjort meg enda mer gira på studiet (kom inn på drømmestudiet :D ) for da hadde jeg gitt enda mer av meg selv for barnet.  Skjønner jo at det ikke er bare bare og slutte i jobben, finne ny jobb, selge/leie ut leiligheten, leie/kjøpe ny leilighet. Men hadde vært veldig greit om han bare hadde flytta bort til meg xD Men er kanskje lurest å vente noen år til. 

Kanskje lurest å starte prøvingen siste året på studiet. Selv om jeg kunne tenkt meg å begynne nå. :/

Har hintet til at han kan få seg bedre jobb, men han trives med den jobben han har nå og det er jo bedre med en glad mann enn enn rik og sur mann tenker jeg. 

Anonymkode: 7afa1...ffa

[Minlillelykke]

Jeg ville ikke fått barn før jeg var ferdig med studiene. Muligens fordi jeg har hatt to kolikk barn som er veldig utmattende. Samtidig bør dere bo sammen først

[AnonymBruker]

Mange studerer med barn og klarer det superfint. Andre klarer det ikke så bra. Skulle egentlig likt å vite hva som er det statistiske svaret her, men aner ikke om det er gjort noe studie på det... Selv falt jeg i kategorien som måtte gi opp studiene, da forholdet gikk i stykker og jeg ble sittende med to små og altfor mye ekstrajobbing.

Så mitt råd er nok å vente  Jeg har senere fått barn med mann og fast jobb og god økonomi, og det kan virkelig ikke sammenlignes for min del. Det er utrolig deilig å ha rammene på plass.

Men nå har jeg aldri vært redd for at det skulle bli vanskelig å bli gravid. Det er jo en ting å ha med i betraktning. På den annen side er du ikke mer enn 30 når du er ferdig, og skulle det bli vanskelig er dere ikke for gamle til verken prøverør eller adopsjon.

Anonymkode: 0fd1e...068

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange studerer med barn og klarer det superfint. Andre klarer det ikke så bra. Skulle egentlig likt å vite hva som er det statistiske svaret her, men aner ikke om det er gjort noe studie på det... Selv falt jeg i kategorien som måtte gi opp studiene, da forholdet gikk i stykker og jeg ble sittende med to små og altfor mye ekstrajobbing.

Så mitt råd er nok å vente  Jeg har senere fått barn med mann og fast jobb og god økonomi, og det kan virkelig ikke sammenlignes for min del. Det er utrolig deilig å ha rammene på plass.

Men nå har jeg aldri vært redd for at det skulle bli vanskelig å bli gravid. Det er jo en ting å ha med i betraktning. På den annen side er du ikke mer enn 30 når du er ferdig, og skulle det bli vanskelig er dere ikke for gamle til verken prøverør eller adopsjon.

Anonymkode: 0fd1e...068

En ting til, hvis dere blir enige om å prøve nå, så må han flytte på seg. Jeg ville ikke under noen omstendighet fått barn med en mann i et langdistanseforhold som student. Det er høyt spill, for veldig mye av belastningen vil falle på deg og da er veien kort til problemer i forholdet (selv om det virker utenkelig nå), og plutselig sitter du i min situasjon. Bare en vennlig, men advarende pekefinger fra gamle tante Gunda

Anonymkode: 0fd1e...068

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Minlillelykke said:

Jeg ville ikke fått barn før jeg var ferdig med studiene. Muligens fordi jeg har hatt to kolikk barn som er veldig utmattende. Samtidig bør dere bo sammen først

Enig, jeg kjenner flere som droppet ur av skolen pga de fikk barn, og noen av de tok opp utdannelsen flere år etter, men de fleste tok aldri utdannelsen.

Anonymkode: 23d58...04a

[AnonymBruker]

Jeg fikk første barnet som 20 åring og gikk rett på studier etter permisjon og det var veldig tøft. 

Andre barnet kom når jeg var 32. Ferdig utdannet og jobbet 4 år etter utdannelsen. Denne gangen har jeg bare kost meg. Ingen bekymringer, ingen bøker og ingenting annet enn baby i full fokus. 

Jeg ville helt klart ventet til dere bodde sammen og studier var fullført og fast jobb på plass 👍

Anonymkode: 28230...066

[AnonymBruker]

Ja jeg skal vente til vi bor sammen  ser jo at det er det smarteste, men ikke alltid lett å tenke fornuftig når man er babysyk har jeg funnet ut^^ Tenker jo veldig idyllisk på noe som kan være svært tøft.

Takk for erfaringer og gode råd! Setter veldig pris på det  

 

Anonymkode: 7afa1...ffa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er 26 og startet på 5 årig utdannelse denne høsten. Har måtte flytte fra samboer pga det (og leier et rom i en leilighet sammen med andre). Han er 32, og det er ikke aktuelt at han flytter etter med det første. (han tjener elendig, men eier egen leilighet)

Han har også veldig lyst på barn. Han hinter hele tiden til at det gjør ikke noe om jeg dropper pillen, men det er ikke ideelt akkurat nå. Jeg vil være ferdig utdannet rett før jeg fyller 30. (i et yrke jeg nesten garantert får jobb) Det er flere i min familie som har slitt med å få barn ( i 20 årene). Vi har vært sammen i 9 år og vi er forlovet. Men så tenker jeg at det er jo lurt å først jobbe noen år, men tenk om vi kommer til å slite med å få barn, og lar de mest fertile årene forsvinne? 

Om du var i min situasjon, når ville du startet prøvingen?

 

Anonymkode: 7afa1...ffa

Enten fullfører du utdannelsen din og dår deg jobb, ellers så får du droppe utdannelse og bli mamma og blogger. 

Å sette barn til verden er et ansvar der barnet fortjener det beste, ikke det nestneste eller noe dårligere enn det beste. Da er utdannelse, bolig, arbeid og foreldre som bor sammen noe man begynner med. 

Anonymkode: f204c...893

[AnonymBruker]

Jeg er 26 og er ikke ferdig med utdannelse før jeg er 30 PR selv. Vi er enige om at det er greit å ha alt på stell før vi får barn. En ting er hvis det skulle skjedd et uhell, da klarer jeg nok ikke å ta abort, å det veit samboer. Men intill videre så skal jeg fullføre utdannelsen og helst ha en jobb før vi får barn. Ingen av oss har det travelt heldigvis. 

Anonymkode: bb710...22e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enten fullfører du utdannelsen din og dår deg jobb, ellers så får du droppe utdannelse og bli mamma og blogger. 

Å sette barn til verden er et ansvar der barnet fortjener det beste, ikke det nestneste eller noe dårligere enn det beste. Da er utdannelse, bolig, arbeid og foreldre som bor sammen noe man begynner med. 

Anonymkode: f204c...893

Jeg fikk barn under utdannelsen. Fullførte utdannelse og sitter i dag i en svært god jobb. På studiet var jeg ikke den eneste med barn, og alle fullførte med gode karakterer og har gode jobber i dag.

Å svare på denne måten når noen ber om seriøse svar, er ufint og useriøst, og jeg håper hovedinnlegger klarer å se vekk fra denne typen svar. Du sier barn fortjener det beste. Da vil jeg si at en reflektert studentmamma er å foretrekke fremfor en mamma med mye penger og flott hus, men som er nedlatende og frekk overfor andre mennesker.

Anonymkode: e63da...080

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk barn under utdannelsen. Fullførte utdannelse og sitter i dag i en svært god jobb. På studiet var jeg ikke den eneste med barn, og alle fullførte med gode karakterer og har gode jobber i dag.

Å svare på denne måten når noen ber om seriøse svar, er ufint og useriøst, og jeg håper hovedinnlegger klarer å se vekk fra denne typen svar. Du sier barn fortjener det beste. Da vil jeg si at en reflektert studentmamma er å foretrekke fremfor en mamma med mye penger og flott hus, men som er nedlatende og frekk overfor andre mennesker.

Anonymkode: e63da...080

Noen klarer å kombinere svangerskap, barn og utdannelse. Men enda flere faller fra når de blir gravide og kommer aldri tilbake til studiestedet. Dete r synd fordi mange ønsker studieplass, staten taper enorme mengder kroner på at studieplasser noen har falt fra står tomme. 

Hva ts klarer vet vi ikke noe om. Hun bor imidelrtid sammen med andre og ikke barnefar. Hun vil neppe kunne fortsette å bo der hun bor med barn. Barnefar bor langt borte, sannsynligheten for at ts flytter tilbake til barnefar og aldri tilbake til studiestedet er stor. 

Å hevde at man er så babysyk at man mister hodet og sunn fornuft er bare dumt og noe som vel bare hører til på nettet? 

Min vurdering står fast. TS bør gjøre ferdig sin utdannelse, eller avbryte til sommeren og tro hun kan sveve og leve på en rosa baby sky. 26 år og så lite jordnær, er det mulig? 

Anonymkode: f204c...893

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noen klarer å kombinere svangerskap, barn og utdannelse. Men enda flere faller fra når de blir gravide og kommer aldri tilbake til studiestedet. Dete r synd fordi mange ønsker studieplass, staten taper enorme mengder kroner på at studieplasser noen har falt fra står tomme. 

Hva ts klarer vet vi ikke noe om. Hun bor imidelrtid sammen med andre og ikke barnefar. Hun vil neppe kunne fortsette å bo der hun bor med barn. Barnefar bor langt borte, sannsynligheten for at ts flytter tilbake til barnefar og aldri tilbake til studiestedet er stor. 

Å hevde at man er så babysyk at man mister hodet og sunn fornuft er bare dumt og noe som vel bare hører til på nettet? 

Min vurdering står fast. TS bør gjøre ferdig sin utdannelse, eller avbryte til sommeren og tro hun kan sveve og leve på en rosa baby sky. 26 år og så lite jordnær, er det mulig? 

Anonymkode: f204c...893

Du starter argumentasjonen din ganske bra, selv om jeg ikke har sett noen undersøkelse som underbygger påstanden om at gravide ikke klarer å fullføre studie. Men den frekke og nedlatende holdningen som tar over etterhvert, og din påstand om at hun ikke er jordnær og ender opp som blogger uten utdannelse hvis hun får barn, gjør at det blir vanskelig å ta deg seriøst. 

Å få barn under utdannelse har fordeler og ulemper, og jeg mener at det er et valg som må tenkes grundig gjennom. Som jeg skriver tidligere, tror jeg også de bør bo sammen for at det skal fungere. Men om de etterhvert bor sammen, har en Ok økonomi, men hun har et par år igjen på studiet - ja, da synes jeg det er noe å tenke på. Og jeg håper hun lytter til hjertet og fornuften, mer enn folk som er nedlatende overfor dem som velger litt annerledes!

Anonymkode: e63da...080

[AnonymBruker]

For guds skyld vent. 26 år er da ingen alder, og det er ikke så fryktelig mye som skiller 26 og 31 sånn rent biologisk. Det er ikke slik at det er fryktelig mye vanskeligere å bli gravid når du er 31 enn 26. Et spedbarn tar all din tid, ikke bare fordi den gråter, men fordi du vil være sammen med det! Tro meg, du ønsker ikke å ha studier hengende over deg. 

Anonymkode: b45e8...31b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For guds skyld vent. 26 år er da ingen alder, og det er ikke så fryktelig mye som skiller 26 og 31 sånn rent biologisk. Det er ikke slik at det er fryktelig mye vanskeligere å bli gravid når du er 31 enn 26. Et spedbarn tar all din tid, ikke bare fordi den gråter, men fordi du vil være sammen med det! Tro meg, du ønsker ikke å ha studier hengende over deg. 

Anonymkode: b45e8...31b

Det vil nok heller ikke være ideelt å få barn den dagen hun er ferdig på studiet, venter hun til endt studie skriver hun selv at hun vil jobbe et par år. Da vil hun fort være 33-34, om den kommende pappaen 40. Det får jo helt fint, men ikke alle ønsker å vente til etter 40-årsdagen med å stifte familie. Kanskje vil man ha to barn, et par år i mellom...

Jeg står på mitt: tenk deg godt om. Snakk med andre som faktisk har hatt barn under studietiden (de som ikke har hatt barn som studenter tror generelt det er helt umulig, vi som har prøvd kan fortelle om de reelle fordelene og ulempene). Lytt til hjertet og fornuft. Hvis dere virkelig ønsker barn i løpet av noen år fra nå, så finner dere garantert en god løsning. Ender dere på at det for dere er best å vente, så ordner det seg sikkert med graviditet på et vis. Lykke til:)

Anonymkode: e63da...080